– Myndighetene bygde et høyt gjerde mellom USA og Mexico for å gjøre det vanskeligere å smugle narkotika over grensen. Da svarte kartellene med å slynge varene over med katapulter. Man prøver å bruke avanserte virkemidler, og de svarer med å bruke flere hundre år gammel teknologi.

NHH-forsker Floris Zoutman ler, åpenbart fascinert over kartellenes overlevelsesevne. Marihuanadebatten har i mange år vært en arena for usakligheter og en overraskende mangel på forskning. Zoutman skal ikke snakke om helseeffektene av ta seg en tjall, men heller effekten av en legalisering av substansen. Han har sammen to kolleger, Eveline Gavrilova og Takuma Kamada, forsket på om legalisering av medisinsk marihuana påvirket voldskriminaliteten i USA.

David mot Goliat
Zoutman og Gavrilova er gift og begge økonomer; hun med fokus på kriminalitet, han på offentlig økonomi.

– Kartellene er årsaken til mye vold i både Mexico og USA. Vi har funnet ut at det er blitt mindre kriminalitet i amerikanske grensestater som tillater medisinsk marihuana. Årsaken er at kartellene mister markedsandeler, sier Zoutmann.

– Det er en grasrotbevegelse mot de store de store kartellene, sier Gavrilova, med henvisning til de lovelige hasjdyrkerne som nå utkonkurrerer narkotikabaronene. Når hvem som helst kan snekre sammen UV-lamper og dyrke planter, mister kartellene monopolet og dermed de enorme inntektene.

Full forvirring
Debatten om narkotika går ofte i en del fallgruver, og begrep som dekriminalisering og legalisering brukes ofte om hverandre. Dekriminalisering innebærer at folk kan røyke marihuana uten å bli arrestert for det, men risikerer bøter for å oppbevare mer enn et visst kvantum. Med medisinsk legalisering som i Colorado, kan personer produsere og røyke marihuana hvis de har resept fra en lege.

– Er det ikke slik at legalisering ikke forhindrer kriminalitet, men heller bare flytter det? At de kriminelle går inn i et nytt marked i stedet?

– Det har kommet påstander om det, blant annet at kartellene går over til salg av opium eller menneskesmugling, men vi har ingen klare tall, sier Gavrilova.

– Vi ser klart at kriminaliteten daler, noe som ikke stemmer med hypotesen om at kartellene skifter beite, legger Zoutman til.

Anbefaler prøveprosjekt
Siden USAs president Richard Nixon erklærte krig mot narkotika i 1971, har de fleste land tatt stadig hardere midler i bruk for å bekjempe kartellene. Det har ikke fungert, mener de to forskerne. I 2013 mistet over 20.000 mennesker livet i Mexico i forbindelse med kampen mellom myndighetene og kartellene.

– Hva med Norge. Bør vi legalisere narkotika?

– Jeg ville aldri svart på det spørsmålet. Men jeg ville anbefalt myndighetene å starte et pilotprosjekt slik at man kunne testet effektene. Så kan man ta et valg basert på de funnene det gir, sier Zoutmann.

Om det også finnes negative konsekvenser av legalisering, kan ikke forskerne svare på.

– Vi vet ikke, for vi har bare sett på kriminalitet. Kanskje er det blitt flere som røyker marihuana, og det kan jo være negativt, men våre data gir oss ikke grunnlag til å si noe om det, sier Gavrilova og Zoutman.