Tekst: Olve Wold

Foto: Ole Henrik Dyrseth

Anmeldelse

Verdensrommet – Verdensrommet

Nabovarsel

Jeg hadde aldri hørt om Verdensrommet før. Det burde jeg ha gjort. Skiensbandet blir nevnt i internasjonal musikkpresse i samme sammenheng som band som Young Dreams, Razika og The Megaphonic Thrift. Sondre Lerche, som de har varmet opp for flere ganger, kaller dem et av sine favorittband. Det er det god grunn til. Debuten er knallbra.

Den er også annerledes enn det meste annet jeg har hørt. Musikken ligger et sted mellom trip-hop og hip-hop/RnB, samtidig som de også trekker på sjangere som indierock og jazz. De fleste låtene er bygget opp av dempede, nesten ambient-aktige melodier på synth og gitar, lavmælte beats og uanstrengt og jazzete baritonvokal. Sounden er konsistent. Låtene ligner nok på hverandre til at platen blir en sterk helhet, samtidig som de er varierte nok til at det ikke blir kjedelig. Særlig “Frem og tilbake” skiller seg ut; her er det et mer rockete mellomparti der de drar opp tempoet og har en herlig frijazzsaksofonsolo. Ellers har de fått med  gjestespor av bergensrapperne Lars Vaular og den mindre kjente Verk, som begge løfter låtene uten å bli for dominerende.

Verdensrommet er i det hele tatt ekstremt behagelig å høre på. Låtene er fine og interessante nok til å sette seg. Særlig “Meg de alle så på” kommer til å gå på repeat en stund fremover. Verdensrommet er et perfekt soundtrack til en rolig høstkveld med lesing på sofaen.