Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre
Kaja Gunnufsen, Eline Lund Fjæren og Eirik Kjøs Usterud forteller deg hva du skal gjøre. Dersom du skulle ha problemer med å finne ut av det selv.
24. september 2015

Dersom du skulle ha problemer med å finne ut av det selv.

 

Meg selv særest

Kaja Gunnufsen, musiker

Jeg er sær. Arrangert sosialt samvær gir meg en smak i munnen verre enn tran. Det er få ting som gjør meg mer ukomfortabel. Det er som om jeg mister meg selv fullstendig når jeg står brisen i bunaden og synger «Ja, vi elsker», og når jeg sitter i parken med faddergruppa og tvangsdrikker til diverse drikkeleker. Og jeg mistet i hvert fall meg selv da jeg måtte gå rundt i en rød snekkerbukse i 17 dager, og oppføre meg som om jeg var hjernedød.

Da jeg var yngre hadde jeg et sterkere ønske om å passe inn. Jeg ville ikke gå glipp av noe, og stilte derfor opp på det som var forventet å være med på. Jeg husker særlig godt den indre kampen jeg hadde i russetiden. Egentlig ville jeg bare flykte vekk, men bestemte meg for å heller bli med vennene mine på russelandstreff i Stavanger. Det var helt jævlig! 

Jeg opplevde en hjemlengsel sterkere enn da jeg var på leirskolen i 7.klasse. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å ta av russebuksa, for å aldri ta den på igjen. Etterhvert som jeg har blitt eldre, har jeg ikke bare godtatt, men til og med omfanet det faktum at jeg er sær. Dropper fadderuker, julebord og 17.mai­frokoster. Forrige uke gikk jeg forbi St.Hanshaugen og ble vitne til en gruppe sykepleierstudenter på fadderuke. De hadde en drikkelek som inkluderte at de skulle kle av seg. Det hele var så mørkt at jeg ble nødt til å gå. Jeg kan umulig tenke meg at alle studentene synes denne leken var særlig kul, men at de var med av den enkle grunn fordi alle andre var med. Frykten for å være utenfor og gå glipp av noe er for mange sterkere enn frykten for å miste all integritet midt på dagen i Oslo sentrum. Lenge leve saueflokkmentaliteten! Jeg tror det finnes mange ufrie særinger der ute som later som at de digger å være med på alle disse sosiale greiene, men som egentlig hater det. Mitt råd til dere er: Tørr å gi litt faen. VÆR SÆR!

 

Følg disse syv

Eline Lund Fjæren, Forfatter og student

1. Får du ikke sove? Bla gjennom den lille glansbildesamlingen av menn på Tinder. Litt som å telle sauer, bare mer effektivt.

2. Spis gluten – fullkorn er sjukt bra for deg så lenge du ikke har cøliaki (98% prosent av dere har IKKE cøliaki.) Hvis du er på en ”glutenfri diett” mens du leser dette, innse at du er et offer for GLATT markedsføring. Du har bare vondt i magen fordi livet er dritt. Dyre produkter i pene forpakninger kommer ikke til å redde deg.

3. Ikke prøv å imponere foreldrene dine. Det går ikke. De forstår ingenting.

4. Har du dårlig selvtillit? Tenk på at du i det minste ikke er Asbjørn Slettemark. Tenk på at du ikke henger så mye på Garage. Du bruker ikke mesteparten av livet ditt på å intellektualisere underholdningslitteratur, og du er bare på Garage når det virkelig er krise.

5. Det er lov å snakke nedsettende om ting du ikke har kjennskap til. Fifty Shades of Grey, for eksempel. Man trenger heller ikke smake på jord for å skjønne at det ikke er digg.

6. Hvis jeg var deg, noe jeg er, siden dette ”deg-et” jeg refererer til er unge studenter, så ville jeg ha drukket litt mindre alkohol og tatt litt mer drugs. Ikke heroin liksom, men MDMA eller noe. Gjør noe SJUKT. Ligg med en venn av faren din. Men også: bli inne. Det beste stedet i verden er hjemme. Det skjer egentlig ingenting der ute som ikke har skjedd før. Du har endelig flyttet for deg selv og kan i realiteten leve som i Home Alone-filmene hver eneste dag, minus skurkene.

7. Hvis du ikke går på HF, drit i å sitte på HF-biblioteket. You can’t sit with us.

 

Isoler deg selv

Eirik Kjøs Usterud, aka @BeastieJoyce, skribent og internettkjendis

Det er om å gjøre å bli aller mest avstumpet og å ta aller mest mulig avstand fra ting vanlige folk driver med. Hold deg i senga. Øv inn en døgnrytme bestående av å være våken 24 til 48 timer og deretter sove til du våkner. Hør på Boys of Summer og Hotel California på repeat (prøv å FØLE hvordan det er å være Don Henley og ville dø), samt synthmusikk om Hevn (Blue Monday er en perle) og autotunerap om Sorg. Se på eksperimentelle voldsfilmer. Tenk ut hva som hadde vært den feteste måten å ta selvmord. Se hvor lenge du kan gå uten å spise. Livnær deg på pulverkaffe og sigaretter. Les lange forumtråder om temaer du ikke er så veldig interessert i engang. Lag memes. Spill videospill til du kan dem utenat. Lær deg vanntempelet utenat; vit nøyaktig hvor nøklene er og når du må skru vannet opp og ned. Finn unødvendig kompliserte måter å onanere på. Sett deg inn i anime og black metal. Skriv manifestet du ville skrevet hvis du skulle blitt massemorder. Ta selfies. Klar deg uten D-vitaminer. Sitt stille. Prøv å finne ut hvorfor folk verdsetter livet og gi opp før du klarer det. DEHUMANIZE YOURSELF AND FACE TO BLOODSHED. Snu noen kalde. Og ikke minst, ha en god helg!