Tekst: Bror Henrik Smith Brorson

Foto: Shervin Ashrafi

Susanne Sundfør, Solokonsert, Teglverket, Det Akademiske Kvarter

Susanne Sundfør har de siste årene blitt et godt kjent navn i de tusen hjem siden hun slo gjennom for alvor med albumet «The Brothel» i 2010. Selv fikk jeg øynene opp for artisten da hun under en konsert i Kongsberg i 2012 ba et skravlete publikum gå hjem og spise bæsj.

Torsdag 25. september var hun tilstede på Det Akademiske Kvarter, der hun på kort tid solgte ut originalkonserten– og ekstrakonserten som ble satt opp dagen etter. Sundfør gjorde hele settet sitt akustisk for et publikum som paralyserte sto og hørte på. Det nedstrippede formatet med Sundfør med tangenter alene på scenen passer stemmen hennes godt og noen av låtene hørtes nesten bedre ut i dette formatet. Om publikum har hørt rykter om den klare beskjeden hun ga til kongsbergenserne eller ei vet jeg ikke, men under torsdagens konsert er det tyst som i graven.

Susanne Sundfør er tydelig en kunstnersjel som er der for musikken sin. Utenom en liten unnskyldning for at hun skal patte på e-sigaretten sin mellom låt to og tre sier hun nærmest ikke et ord til publikum før sent i konserten. Da hun først tar ordet får hun stor respons av publikum. Først disser hun Hemingway og regjeringens håndtering av syriske flyktninger før hun dedikerer låten “Lullaby” til syriske flyktningbarn.

Til tross for hvor vakker og flott denne timen med Sundfør var føler jeg allikevel at noen av låtene hennes blir litt for like. De mister noe av sitt særpreg uten det fulle lydbildet vi kjenner fra platene. Det er sounden på skivene som gir låtene sin tyngde, og dette forsvinner litt i denne settingen. Teglverket er ikke den optimale scenen for å holde akustisk pianokonsert, men Sundfør gjør opp for det ved å legge alt i opptredenen sin. Jeg er ganske sikker på at stemmen hennes aldri har hørtes bedre ut enn der og da.