Untitled-1

Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre

Hilde Sandvik
kulturredaktør i Bergens Tidende

Då eg var student var eg sikkert sytti år. Eg sat med beina opp i sofaen under eit pleidd, høyrde Radka Toneff, såg på månen ute og tenkte ho var ei kald elskarinne. Eg las dikt av Kate Næss og oppdaga at ho hadde budd i same huset berre ein etasje under. Det var konstant damp på badet. Eg las Per Olov -Enquist og ringte han for å avtale eit intervju på telefon. Då dagen kom sette eg meg i staden på toget, reiste dit han var og banka på døra på hotellrommet hans.
Ville eg ha gjort det same i dag? Ja.

Sjå ut vindauget på månen, les mørke for-fattarar, spel melankolske songar, set deg heilt plutseleg på toget for å oppsøkje ein for-fattar du ikkje kjenner, gå ein tur til gravplassen i Mølledalen om kvelden, stå under lyset frå lyktestolpen og tenk på at det er lenge til du skal hit.

For så er det gjort og du kan byrje å bli yngre og yngre og yngre. Fnising burde vere for femtiåringar, headbanging og fadderveker og frozen yoghurt klumpete av smågodt. Det er då du vil trenge det. Trust me.
 

Martin Marki
humorniu-personlighet og komiker

SMS: «Fortell om hva folk skal gjøre for å være kule på ca 300 ord.»

Javel. Det er sjukt å spørre om. Så jeg er en kul person? Det er implementert, men arroganse- og ydmykhet går sjeldent hånd i hånd, så jeg skal PRØVE å være ærlig her. Jeg liker folkligheita, jeg liker vinyl og kaffi. Og hvis du ikke klarer å «get down with that», drep deg sjæl. Jeg liker det jeg liker, jeg er den fyren. Jeg mener at alle burde utvikle sin egen filosofi konstant, fordi vi streber alle etter resultater, i beste fall. Det er ikke så jævelig vanskelig å forstå. Stå opp, spis, og når du føler press, sett deg på porselenet. Meningen med livet handler- jo bare om mening. Hva er mening da? Jeg driter i alt som ikke har mening. Man må jo eksistere, og det gjør jeg err day. Og det kan jeg trekke ned og skrive under på. Hver dag burde ses på som en mulighet til å ha det fett. På mange måter mener jeg jo at «mus er Gud». Fordi da er Gud ikke like viktig lenger, og det er jo en forløsende tanke. Og det er en veldig betryggende greie. Det handler om å finne kvadratrota av seg selv, og stryke med når det er din tur. Jeg går aldri inn i sånne eksistensielle kriser, jeg lever hardt og fett, uten frykt. Sånn ære. Opp om morra´n, ut døra, kjør på mentalitet. Stå opp, drikk kaffi, vær produktiv og sørg for å være inspirert. Ditt late rasshøl. Hvis du har gitt opp, så er det fordi du ikke klarer å tilpasse deg dagens krav. Ikke kritiser det etablerte, jeg setter moderne vitenskap veldig lavt, og stoler på meg selv ass. Og da er det fort fare for at du ikke engang klarer å få reprodusert. Hjerte og karsykdommer driver og lister seg rundt hvert hjørne, og vi må passe på å lage vin av drua før ljåen kommer å høgger tel. Men, folk er forskjellige.
 

Sturla Haugsgjerd
rusavhengig

Velg livet som heroinavhengig. Velg en kriminell karriere. Velg et liv uten familie. Velg et liv uten diskusjoner om TV-serier, velg bort rent undertøy, bilforsikring, ny iPhone og vanntette sko. Velg overhengende fare for blodsmittesykdommer som HIV og hepattit- B og C, velg artritt, tannråte og åpne sår som følge av infeksjoner. Velg vitaminmangel og potensiell hjerneskade. Velg deg venner som er kapable til å stikke deg ned og drepe deg for et par hundre kroner. Velg deg null livs-forsikring. Velg deg et hjem på gateplan. Velg 20 minus hundre dager i året. Velg 0 reisedøgn til utlandet. Velg å slippe maset det er å dra til Kreta, Marbella eller den franske rivieraen. Velg klær som komikere gjør narr av i beste sendetid på TV. Velg deg en skitten allværs-jakke med hull fra sigarettsneiper og lommer fulle av sigarettrusk, makulerte kiwiposer og tomme pillebrett. Velg deg gusten hud, ringer under øyene og uflidd hår. Velg å aldri igjen- måtte pynte deg eller delta på -kjedelige familiet-ilstelninger. Velg deg en ny løgn hver morgen når du står opp, en ny identitet hver gang du møter noen du potensielt kan lure for en femtilapp. Velg å ikke gidde å se deg i speilet lenger. Velg å sitte i timesvis på en sofa full av mennesker du har kjent i flere år, men som du ikke drar kjensel på lengre. Velg å se venner- drepe seg selv i eget oppkast. Velg å aldri betale skatt. Velg å drite og pisse på deg flere ganger hver uke i voksen alder fordi lukke-muskulaturen ikke lystrer. Velg å bli sett på som en bortskjemt og yrkeskriminell latsabb som til syvende og sist har «valgt det selv». Velg et ujålete kosthold bestående av hva enn du får servert av tredjerangs kantine-mat på varmestua, eller en og annen Deli de Luca-gjærbakst på en heldig sommerdag. Velg bort lavkarbodietter, halvmaraton, dugnad og fotballtrening med sønnen. Velg å dra på foreldremøte for datteren din og måtte høre hvisking om at du lukter vondt og ser stygg ut og at noen burde ta henne fra deg. Velg å få knust kneskålene av leiesoldater med kamperfaring fra Beirut og Kosovo fordi du har mista en tusenlapp i pillerus på buss-stasjonen. Velg blåsvarte, koagulerte blodårer og pupiller små som knappenålshoder. Velg å råtne i en leilighet og bli funnet overdosedød av en nabo seks uker senere. Velg å avslutte livet på et hostpits eller i en hybel du ikke en gang husker hvordan du kom fram til i første omgang. Velg at dine aller siste ord er «har du en lighter som funker?». Velg en fremtid og et liv som rusavhengig. Men hvorfor vil du VELGE noe sånt som dette? Hva er grunnen? Det er ingen god grunn. Hvem trenger gode grunner når de har heroin?


Ansvarlig redaktør: Ingrid Marie Vikhammer Sandvik. Nettredaktør: Marcus Lauritsen. Kontakt oss på red@stoffmagasin.no vt-sirkel10-redigert unit-skarpere grønn