– Jeg satt alene på hybelen og gråt. Jeg turte ikke snakke med noen andre, sier Julie (23).

I denne utgaven av STOFF forteller to studenter om hvordan de gikk på veggen i eksamenstiden. En av dem ble innlagt på sykehus. I dag er begge friske. Den ene har en mastergrad og er nettopp kommet i jobb. Den andre er i ferd med å fullføre studiet. Begge forteller sin historie, mot at deres virkelige identitet holdes skjult. De to håper at deres erfaring kan hjelpe andre.

Oktober 2012

En slank kvinne med mørkt, velstelt hår spaserer ned til en fabrikkbygning i Breiviken. Noen NHH-studenter mente de ennå kunne kjenne lukten av ull i det gamle Merino-spinneriet. Her lå handelshøyskolens lesesal, i tillegg til et høyt antall smuldrende korridorer og avlukker.

Julie går inn og blir sittende i tolv timer. Det gjør hun i flere uker.

– Da jeg begynte på NHH, hadde jeg det helt fantastisk. Det var veldig sosialt og jeg fikk mange gode venner. Eksamensperioden var derimot et sjokk, forteller 23-åringen.

På videregående var hun klassens flinkeste. Høsten 2012 sliter hun med fagene. Selv om hun jobber mye, går det dårlig. På eksamensdagen får hun jernteppe.

– For første gang i livet følte jeg at jeg hadde feilet totalt. Er jeg så flink som jeg har trodd jeg har vært? Var det en løgn?

Omgitt av vinnere

Julie går hjem og gråter. Hun skjelver og tør ikke snakke med noen andre. Alle hun har blitt kjent med på NHH virker vellykkede og hardtarbeidende.

– Jeg så at mange satt og leste hele tiden. Derfor måtte jeg også gjøre det. Jeg måtte sitte lenger enn dem, og jeg snakket bare om eksamen, forteller Julie.

Natten før neste eksamen får hun ikke sove. Hun står opp om natten og leser. Folk i kollektivet banker på soveromsdøren og spør hva hun holder på med.

– Det ble bare verre og verre. Jeg opplevde at andre pugget på vei ned til eksamenslokalet. Jeg ble stadig mer opptatt av hva alle andre gjorde, sier Julie

Hun får også fysiske reaksjoner. På eksamensdagene er hun syk, men tvinger seg selv til å gå.

– Jeg hadde angst. Jeg hadde lyst til å spy. Jeg var så kvalm at jeg skalv. Det var helt jævlig.

Til sykehus

Noen hundre meter fra NHH ligger Sandviken sykehus, en psykiatrisk klinikk. Jens (25) ble pasient der, samtidig som han var student.

Også 25-åringen hadde et tøft møte med fagene. Han var ikke lenger skoleflink. Istedenfor å fokusere mye på studiene, valgte han å engasjere seg i studentforeningen. Der hadde han fremtredende verv.

– Jeg tok på meg flere og flere oppgaver. Jeg søkte tilflukt i det utenomfaglige, sier Jens.

Taktikken virket ikke i lengden. 25-åringen forteller han ble utbrent. Han ønsker ikke å gå i detalj om den tunge tiden, men forteller hva som ble veien ut.

– Jeg tok kontakt med min familie og sa jeg måtte få hjelp. Jeg sa jeg burde bli lagt inn på sykehus.

Det var aldri snakk om selvmord, legger han til.

50.000 studenter kan ha alvorlige plager

De to er ikke alene om å ha slitt psykisk i studietiden. For ett år siden ble Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse ­offentliggjort. I underkant av 14.000 studenter deltok.

I undersøkelsen oppgav én av fem at de har alvorlige psykiske helseplager. Det tilsvarer 50.000 studenter. Plagene kan være lettere former for angst, depresjon og alkoholmisbruk, men også fysiske reaksjoner som utmattelse og hjertebank. Andelen med plager er høyere enn i resten av befolkningen.

Mange opplyser i undersøkelen at problemene er knyttet til eksamenstiden. To av av fem studenter oppgir at de har eksamensangst.

NHH-leder: – Ikke fulgt opp

Embla Belsvik, en av NHHs studentledere, har hatt psykisk helse som kampsak siden hun stilte til valg i studentforeningen. Hun mener undersøkelsen ikke er blitt fulgt opp.

– Alle snakker om hvor alvorlig det er, men man kommer ikke med gode nok tiltak, hverken lokalt eller nasjonalt, sier Belsvik.

Hun ønsker seg midler til studenthelse over statsbudsjettet. Det vil være en god investering for samfunnet, mener Belsvik. Hun trekker frem at studenter som sliter psykisk bruker lengre tid på studiene og har større sannsynlighet for å falle fra.

– Spørsmålet bør ikke være om vi har råd til å gjøre noe. Spørsmålet bør være om vi har råd til å la være, sier studentlederen.

– Tungt og tabubelagt

For Jens ble oppholdet på sykehus et vendepunkt. Etter at han ble utskrevet, har han vært frisk og fullført studiet. Å legge seg selv inn var imidlertid en vanskelig avgjørelse.

– Det er tungt og tabubelagt å søke hjelp. Slik burde det ikke være. Har du angst eller vondt i en tann, burde det være like lett å snakke om det, sier 25-åringen.

For Julie tok det lengre tid å overvinne eksamensangsten. Et eksamens­­mestrings­­kurs hjalp henne å innse at hun var blitt sin egen verste fiende.

– Problemet var ikke at jeg jobbet for lite. Problemet var at angsten min tok helt overhånd, sier hun.

De to ønsker større åpenhet om psykiske problemer, og håper flere vil snakke om ting som er vondt.

– Folk forsøker å fremstille seg så bra som mulig hele tiden. Jeg har ingenting imot ambisjoner, men det bør være mulig å snakke om de vanskelige tingene også. I virkeligheten sliter de fleste med noe. Det burde vi være mer åpne om, sier Julie.