– Jeg ville ikke gjøre det kleint.

«Marie» (22) våknet av at en kamerat hadde samleie med henne. Hun skulle sove over hos en venninne som hadde fest. Da hun våknet var venninnen borte, og en mann hun kjente, stønnet over henne.

– Det var jo ikke greit. Men jeg var ung og ganske usikker. Der og da husker jeg at jeg tenkte at jeg hadde jo vært full og flørtet med han tidligere på kvelden. Så det var kanskje ikke så rart at han trodde at jeg ville, forteller hun. Da hun senere møtte mannen, latet «Marie» som ingenting. Han var jo egentlig en skikkelig trivelig fyr. Og han hadde jo ikke gjort det hvis han var edru.

– Han ville aldri skadet noen, det vet jeg. Men hadde jeg stått på utsiden og sett at det hadde skjedd med noen andre, ville jeg sagt fra med en gang. Det var jo voldtekt. Der og da tenkte jeg bare at jeg ikke ville være vanskelig, sier «Marie». Det er flere år siden voldtekten. I dag er hun student ved en eliteinstitusjon. Hun forteller at hvis noe lignende hadde skjedd i dag, hadde hun reagert veldig annerledes.  

– Jeg har blitt tøffere desto eldre jeg har blitt. Jeg har også fått større respekt for min egen kropp. Hverken voldtekt eller seksuell trakassering skal bagatelliseres. Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg alltid hadde vært like trygg, sier hun, og forteller at sovevoldtekten og andre tilfeller av seksuell trakassering i tenårene har preget forholdet hun har til menn i dag.

– Jeg har, som de fleste kvinner, blitt utsatt for seksuell trakassering hele livet. Jeg har jo holdningen om at menn ikke kan stoles på. Jeg tenker at alle menn kan gå over streken når de blir fulle.
 

Store mørketall

«Marie» sin historie er ikke unik. Da #jegharopplevd-kampanjen raste på sosiale medier i 2014 kom det i følge analysenettstedet Topsy 11 000 tweets med emneknaggen på under ett døgn. Mange av disse dreide seg nettopp om venner som gikk over streken.

Etter nyttår har vi lest om grov seksuell trakassering i Køln, Helsinki og Stockholm. Store grupper menn, flere med bakgrunn som asylsøkere, antastet kvinner på åpen gate. Da Harald Eia nylig kommenterte saken hos NRK Ytring, tok han til orde for at menn må avskrekkes med straff for å ikke ta seg til rette med kvinner.

I Norge tilsier tallene at brorparten av den seksuelle trakasseringen er av en annen karakter enn den som har funnet sted i Tyskland. Politiets statistikk fra 2014 slår blant annet fast at flertallet av voldtekter skjer på fest, og at overgriperen er en etnisk norsk bekjent av vedkommende. Tallene er basert på anmeldte saker, og forfatterene av rapporten gir uttrykk for at mørketallene trolig er store. Med andre ord ties det om overgrep.
 

Fremdeles «kompis»

– Vi var på vors, og hele venngjengen var der. Alle hadde drukket ganske mye. Jeg sto å pratet med en kompis da han plutselig lente seg inntil meg og puttet den ene hånden oppi buksen min. Rett ned, helt uten forvarsel, forteller «Ida» (21).

– Jeg ble fryktelig satt ut, snudde meg vekk med en gang, og gikk. Jeg tok det ikke opp med han dagen etter, fordi jeg ikke ville lage dårlig stemning. Forhåpentligvis hadde han glemt det, og jeg tenkte at det også var det lettere for meg å glemme det om jeg ikke tok det opp, sier hun. «Ida» er fremdeles venn med kameraten som antastet henne. Hendelsen har de aldri snakket om i ettertid.

– Jeg har tenkt mye på om jeg skal si fra. Hadde det skjedd i dag hadde jeg gjort det med en gang. Men jeg ble så overrasket. Jeg tror mange jenter må oppleve en hendelse med trakassering før de klarer å si ifra ordentlig neste gang. Det er helt idiotisk at det er slik.
 

Forskes for lite

– Det forskes for tiden lite på seksuell trakassering, og særlig i Norge, sier Morten Birkeland Nielsen, forsker hos Statens Arbeidsmiljøinstitutt og UiB. Han påpeker at det er for få fagmiljøer som forsker på arbeidsmiljø, og at de miljøene som finnes, har andre temaer som hovedinteresse. Han etterlyser en innsats fra flere, gjerne unge forskere.

– Kvinnelige arbeidstakere som er utsatt for seksuell trakassering har dobbelt så stor sannsynlighet for å rapportere nye tilfeller av psykiske plager to år senere, sammenlignet med kvinnelige kolleger som ikke er trakassert, opplyser Nielsen. Forskningsgruppen har ikke funnet en tilsvarende sammenheng hos menn, til tross for at menn rapporterer nært like mange tilfeller av seksuell trakassering som kvinner.
 

– Vi vet nok

– Det kan alltid forskes mer på alt. Det er ikke sånn at vi trenger å vente med tiltak,  sier psykolog Peder Kjøs. Han mener at likestillingen i Norge kan bli bedre, og at en utvikling her vil være synonymt med bedre overgrepsstatistikk.

– I mellomtiden må vi være eksplisitte når vi forklarer at denne typen oppførsel ikke er OK, og iverksette tiltak gjennom lovverk og interesseorganisasjoner som motvirker overgrep og trakassering, sier Kjøs. Han forteller at alle reagerer forskjellig, men at tausheten vi møter hos kildene våre, er vanlig.

– De skammer seg, og føler at det som har skjedd skitner dem til, selv om det ikke er de som har gjort noe galt.    
 

Ynkelig

– Jeg var ute med en god kamerat. Da vi skulle hjem spurte han om han kunne sove over på sofaen min. Jeg svarte at det selvfølgelig var greit, forteller «Siri» (23).

– Midt på natten våknet jeg av at han la seg ned i sengen min og strøk meg på innsiden av lårene, oppover mot underlivet mitt. Jeg vridde på meg, og dro dynen rundt meg. Da ga han seg. Dagen etter latet vi begge som ingenting. Det var lettest, sier hun. I følge «Siri», prøvde vedkommen ofte å spille sympatikortet i håp om å oppnå sex.

– Han blir ynkelig og sårbar når han er full. Han har tidligere prøvd å tvinge seg på med et bedende blikk. Han gjør det jo aldri når vi er edru, så jeg har latt det ligge. Vi har det kult som kompiser. Og han gjør det jo bare fordi han er full.
 

Ond sirkel

– Ofrene føler et integritetsbrudd. De blir fratatt kontroll og styring av noen med onde hensikter. For noen endrer det deres forventning av hvordan folk er, sier Kjøs om de psykologiske konsekvensene av overgrep. Han mener at offerets fortrenging av hva som har skjedd kan skape en aksept, som avler senere overgrep. Både fordi offeret selv normaliserer trakassering, men også fordi overgriperen ikke opplever represalier.

– Vi ser ofte at ofre for trakassering og voldtekt har vært utsatt for overgrep før, kanskje også som barn. De har blitt påført en slags illusjon om at «sånn skal det være» når det kommer til menns oppførsel.

Kjøs opplever at disse personene ofte har en lengre vei å gå terapeutisk enn de som kun har vært utsatt for ett enkeltstående tilfelle.
 

Få gråsoner

– Finnes det en ukultur i Norge?

– Lovene og reglene våre sier at det ikke er lov, og kulturen vår sier at det ikke er greit. Hva er det da med dem som voldtar?, spør Kjøs.

Bortsett fra at det kan oppstå uklare grenser i noen ungdomsmiljøer, mener han at vi som nordmenn bør ha det ganske klart for oss hva som er greit eller ikke.

– Det blir som med kriminalitet. Det er ikke godtatt, men det skjer. Dette er et stort tema, hvor det er vanskelig å si noe generelt.

For kvinner som opplever voldtekt, er rådene hans klare: Oppsøk støtte og hjelp så fort som mulig, og kom deg til et voldtektsmottak. Slik er det større sjanse for at den skyldige tas. Men hva med de som opplever tafsing?

– Dersom man ikke orker en konfrontasjon med personen det gjelder, burde man snakke med andre om det. For å få støtte, og for å advare om personens væremåte.
Dersom en tror en er kapabel til å ta opp hendelsen med den det gjelder, oppfordrer Kjøs til konfrontasjon.

– Jeg synes det er bra å lage «dårlig stemning». Det er viktig at holdningen i et miljø er at trakassering er uakseptabelt. Klapser du noen på rumpa på fest, så bør du kastes ut