Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
25.02.2016
SAMFUNNSTOFF
Derfor blir du kriminell
Tekst Kyrre Kjellevold
Illustrasjon Ida Neverdahl

 

Mennesker gjør dårlige valg uten at de er klar over det selv, og spesielt når vi er slitne eller del av sterke sosiale miljøer.

 
Forskning viser at det er en rekke situasjoner som øker sannsynligheten for at vi lyver, er utro, stjeler og jukser. For å kunne reflektere over etiske valg må du først være klar over at du velger mellom gode og dårlige moralske alternativer. Det har vist seg at mennesker ofte blir blinde til den etiske dimensjonen i valgsituasjoner, spesielt hvis de er slitne etter konsentrasjonstungt arbeid eller i stressede situasjoner. Når selvkontrollen er utslitt er det altså lett å overse stoppskiltene. Virkeligheten er også sjeldent svart/hvitt, og når ting ser grått og ambivalent ut, er det vanskelig for de fleste av oss å oppfatte at det er en etisk situasjon man står overfor. Da blir ikke enkelt å avgjøre hva som er rett og galt.

Eksempler på situasjoner som både er grå og vanlige vil være føring av overtidsbetaling på jobb, CV-pynting og parkering på handikapplasser. Det kan være lett å føre overtid som man ifølge reglementet ikke har krav på, hvis man har slitt seg ut etter en lang dag på jobb. Handikapparkeringer er ofte okkupert av folk i tidsklemmer.  Spør man folk om de vil ta etiske valg i konkrete fremtidige situasjoner, vil de svare i tråd med det moralske selvbildet de har i dag. Imidlertid blir vi rammet av en overoptimisme i slike situasjoner, og undervurderer konsekvensene den konkrete situasjonen vil ha på beslutningene våre. Dette gjør det svært krevende å forutsi om folk vil handle etisk.

Det er også lettere å strekke den etiske strikken gradvis, og du er ikke nødvendigvis klar over at du gjør noe galt når det til slutt ryker og du har havnet i uføret. Det er nok av eksempler på bedriftsledere som pyntet på regnskapet i vanskeligere tider, og fortsatte selv når situasjonen var «reddet». På samme tid har vi store problemer med å regne inn resultater av dårlige valg som kan være usikre eller komme langt inn i fremtiden. Dette følger av et kjent kognitiv bias, der en negativ konsekvens føles mindre virkelig dess lenger inn i fremtiden den kommer.

Gråsonene blir ikke enklere å håndtere av at det moralske kompasset vårt er svært åpen for påvirkning fra andre. Hva som er rett og gal atferd lærer vi gjennom sosialisering fra barnsben av, og senere vil arbeidsplassen, familie og venner ha en konstant påvirkning på oss. Raskt kan vi føle at den sosiale gruppen vi er del av fortjener mer ressurser enn andre grupper, og sannsynligheten øker for at vi selv vil begå uetiske handlinger om noen i sosial nærhet til oss gjør det. Flere studier viser til og med at beslutningene våre kan påvirkes av noen som kun deler samme fødselsdato som oss. Det skal må altså ikke være sterke sosiale bånd på plass før vi lærer dårlig atferd av andre. Vi har også en slags «Robin Hood-hjerne», for det er langt lettere å jukse eller stjele når det tjener flere enn oss selv. Sterke autoriteter og sosialt press kan også få de moralske varsellampene våre til å stoppe å blinke.

Når vi vet hvor strevsomt det kan være å ta etiske valg, er det grunn til å tone ned karakteristikken av gode og onde mennesker. Problemet er at vi selv altfor ofte mener vi er gode mennesker, og er flinke til å rasjonalisere kritikkverdige valg for å hindre det ubehaget som oppstår når det moralske selvbildet vårt har fått sprekker. Vi kan også gjøre bot gjennom positive handlinger, og det viser seg at mange gode gjerninger på rad øker sannsynligheten for at man gjør noe galt, såkalt «moralsk lisensiering». Det å be om tilgivelse fra høyere makter eller de vi har såret, kan også være en effektiv mekanisme for å sikre det moralske selvbildet. De som hevder at med kristendommens fall i Norge blir vi mer umoralske, har ikke nødvendigvis rett. Noen er også i stand til å «glemme» moralske regler eller omdefinere etiske situasjoner, for å fjerne det moralske elementet i det de har gjort eller skal gjøre. Slike strategier som nevnt ovenfor, gjør at vi greier å bevare vår moralske identitet og samtidig fortsette den uetiske atferden vår. Det blir opp til omverdenen å rope ut hykleriet.

Det vi vet i dag om etiske beslutninger bør få oss til å stille spørsmålstegn ved om studenter får nok undervisning i hvordan de skal takle hverdagens små og store etiske utfordringer. Tåken av grå beslutningslandskap man møter på arbeidsplassen vil ikke lette med det første.

Skrevet av Kyrre Kjellevold, masterstudent i regnskap og revisjon, og stipendiat ved Norges Handelshøyskole fra høsten 2016.

Artikkelen er basert på forskning fra blant annet atferdsøkonomer som Dan Ariely, Max Bazerman og Francesca Gino

SAMFUNNSTOFF
Derfor blir du kriminell
Tekst Kyrre Kjellevold
Illustrasjon Ida Neverdahl

 

Mennesker gjør dårlige valg uten at de er klar over det selv, og spesielt når vi er slitne eller del av sterke sosiale miljøer.

 
Forskning viser at det er en rekke situasjoner som øker sannsynligheten for at vi lyver, er utro, stjeler og jukser. For å kunne reflektere over etiske valg må du først være klar over at du velger mellom gode og dårlige moralske alternativer. Det har vist seg at mennesker ofte blir blinde til den etiske dimensjonen i valgsituasjoner, spesielt hvis de er slitne etter konsentrasjonstungt arbeid eller i stressede situasjoner. Når selvkontrollen er utslitt er det altså lett å overse stoppskiltene. Virkeligheten er også sjeldent svart/hvitt, og når ting ser grått og ambivalent ut, er det vanskelig for de fleste av oss å oppfatte at det er en etisk situasjon man står overfor. Da blir ikke enkelt å avgjøre hva som er rett og galt.

Eksempler på situasjoner som både er grå og vanlige vil være føring av overtidsbetaling på jobb, CV-pynting og parkering på handikapplasser. Det kan være lett å føre overtid som man ifølge reglementet ikke har krav på, hvis man har slitt seg ut etter en lang dag på jobb. Handikapparkeringer er ofte okkupert av folk i tidsklemmer.  Spør man folk om de vil ta etiske valg i konkrete fremtidige situasjoner, vil de svare i tråd med det moralske selvbildet de har i dag. Imidlertid blir vi rammet av en overoptimisme i slike situasjoner, og undervurderer konsekvensene den konkrete situasjonen vil ha på beslutningene våre. Dette gjør det svært krevende å forutsi om folk vil handle etisk.

Det er også lettere å strekke den etiske strikken gradvis, og du er ikke nødvendigvis klar over at du gjør noe galt når det til slutt ryker og du har havnet i uføret. Det er nok av eksempler på bedriftsledere som pyntet på regnskapet i vanskeligere tider, og fortsatte selv når situasjonen var «reddet». På samme tid har vi store problemer med å regne inn resultater av dårlige valg som kan være usikre eller komme langt inn i fremtiden. Dette følger av et kjent kognitiv bias, der en negativ konsekvens føles mindre virkelig dess lenger inn i fremtiden den kommer.

Gråsonene blir ikke enklere å håndtere av at det moralske kompasset vårt er svært åpen for påvirkning fra andre. Hva som er rett og gal atferd lærer vi gjennom sosialisering fra barnsben av, og senere vil arbeidsplassen, familie og venner ha en konstant påvirkning på oss. Raskt kan vi føle at den sosiale gruppen vi er del av fortjener mer ressurser enn andre grupper, og sannsynligheten øker for at vi selv vil begå uetiske handlinger om noen i sosial nærhet til oss gjør det. Flere studier viser til og med at beslutningene våre kan påvirkes av noen som kun deler samme fødselsdato som oss. Det skal må altså ikke være sterke sosiale bånd på plass før vi lærer dårlig atferd av andre. Vi har også en slags «Robin Hood-hjerne», for det er langt lettere å jukse eller stjele når det tjener flere enn oss selv. Sterke autoriteter og sosialt press kan også få de moralske varsellampene våre til å stoppe å blinke.

Når vi vet hvor strevsomt det kan være å ta etiske valg, er det grunn til å tone ned karakteristikken av gode og onde mennesker. Problemet er at vi selv altfor ofte mener vi er gode mennesker, og er flinke til å rasjonalisere kritikkverdige valg for å hindre det ubehaget som oppstår når det moralske selvbildet vårt har fått sprekker. Vi kan også gjøre bot gjennom positive handlinger, og det viser seg at mange gode gjerninger på rad øker sannsynligheten for at man gjør noe galt, såkalt «moralsk lisensiering». Det å be om tilgivelse fra høyere makter eller de vi har såret, kan også være en effektiv mekanisme for å sikre det moralske selvbildet. De som hevder at med kristendommens fall i Norge blir vi mer umoralske, har ikke nødvendigvis rett. Noen er også i stand til å «glemme» moralske regler eller omdefinere etiske situasjoner, for å fjerne det moralske elementet i det de har gjort eller skal gjøre. Slike strategier som nevnt ovenfor, gjør at vi greier å bevare vår moralske identitet og samtidig fortsette den uetiske atferden vår. Det blir opp til omverdenen å rope ut hykleriet.

Det vi vet i dag om etiske beslutninger bør få oss til å stille spørsmålstegn ved om studenter får nok undervisning i hvordan de skal takle hverdagens små og store etiske utfordringer. Tåken av grå beslutningslandskap man møter på arbeidsplassen vil ikke lette med det første.

Skrevet av Kyrre Kjellevold, masterstudent i regnskap og revisjon, og stipendiat ved Norges Handelshøyskole fra høsten 2016.

Artikkelen er basert på forskning fra blant annet atferdsøkonomer som Dan Ariely, Max Bazerman og Francesca Gino

Neste artikkel
Slapp av frue, dette er bare et bankran