Tekst Oda Sund og Petter Lindheim Reinem

Foto Nikita Solenov

Hypotese: Crossfit er en sosial, altoppslukende og potensielt skadelig hobby.  

 
– Jeg kan jo skjønne hvorfor dere er her.

I IKEAs gamle hentelager i Åsane finner man i dag et gigantisk crossfitsenter. I et forsøk på å undersøke nevnte hypotese, er vi kommet i snakk med crossfit-utøver Mia Hellesen. Hun  deltok i The Athlete Games i London tidligere i år, Europas største crossfit-konkurranse.

– Det kan vel se skummelt og voldsomt ut for mange. Man ser bilder av store kropper som løfter vekter, og danner seg et inntrykk av crossfit basert på det.

Fra interweben

Bruker  dere – i likhet med oss – mye tid på å se på memes, vet dere antageligvis at crossfitere får gjennomgå. Det er en kult, påstås det. De kalles trimmens scientologer.

En meme viser for eksempel to av Jehovas vitner som banker på en boligdør. Teksten lyder «Unnskyld meg, men vi ønsker å prate med deg om crossfit», og spiller på cross­fiternes trang til å snakke om nettopp det at de driver med crossfit. En annen­ meme som spiller på det samme, viser en skolegutt med en særdeles anstrengt mine. Blodårene buler ut . Teksten? «Når du driver med crossfit, men ikke har fortalt det til noen på fem minutter».

Men altså, dette er bare fra Internett, og der simpelthen elsker man å kødde.

Når det derimot kommer til å få kritiske uttalelser mot crossfit fra autoriteten i idretts-Norge, blir det stille. Norges idrettsforbund ønsket merkelig nok ikke å kommentere saken, men informerte om at crossfit var hjertelig velkommen til å søke om godkjennelse som særforbund på linje med alle andre. OK!

5132 livsstil

På crossfitsenteret i Åsane er det –  fordommene tatt i betrakning – forbausende langt mellom motivasjonssitater og t-skjorter med breiale budskap. Ikke engang EDM og Kari Jaquesson-stemning. Forventningene blir så vidt holdt i live av en stay sharp or stay home-trøye, og en salgsautomat som utelukkende tilbyr produkter med høyt proteininnhold. En type ikledd en t-skjorte med påskriften «unfuckwithable» hjelper jo også litt.

– Treningen har nok definert meg, for jeg hadde jo ikke vært den jeg er nå uten crossfit, forteller Mia Hellesen.

– Når du velger bort fester og bursdager til fordel for trening, blir det nødvendigvis slik.

Selv på ferie er hun på konstant utkikk etter gjenstander som kan brukes for trening. Det kan være stolper eller trær. Dessuten drikker­ hun ikke, og vedgår at utenfor jobben­ tar crossfit mesteparten av tiden. Selv på jobben er crossfit til stede. Hun jobber nemlig med mennesker med rusrelaterte problemer, og tar med disse på crossfit-trening. Til og med masteroppgaven hennes omhandlet crossfit.  

På crossfitsenteret møter vi også Anne Waage, en 44 år gammel nypensjonert crossfitutøver og tidligere VM-deltaker. Hennes hverdag har i de siste årene i stor grad basert seg rundt trening, med to treningsøkter om dagen. Nevnte vi at Anne er alenemor til fire? Nei, det gjorde vi ikke, men hun er det. Når vi møter henne har hun nettopp fullført nok en økt.

–  Det er absolutt en idrett som for mange blir en del av livet ditt. Ikke i den grad at du forsvinner fra livet, slik det kanskje kan se ut fra utsiden, men heller at det er det som opptar tankene dine og det man prater om. Og da blir det også slik at det ikke er noe man bare gjør, men snarere noe man er.

–  Åja, så «it´s not a hobby, it´s a lifestyle»?!

–  Når du er i fulltidsjobb og trener to ganger om dagen, så må du jo nødvendigvis ofre mye. For eksempel har det blitt lite sosialt utenom crossfit, men samtidig får man gode venninner gjennom crossfit-miljøet. Det blir en forsterkende effekt, gode venner gjør det enda lettere å henge her.  

Å være

Hvorfor er Mia og Anne så oppslukt i Crossfit? Vi oppsøker Frode Stenseng, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU, for å få svar. Han har nettopp skrevet en forsk­ningsrapport om motivasjon for trening.

– Når en aktivitet går fra å være noe man gjør til noe man «er», så har aktiviteten blitt en identitetsmarkør. Et eksempel er når man går fra å si at man springer maraton til å være en maratonløper, forteller han. I psykologien kaller man dette for en internaliseringsprosess.

– Prosessen avhenger av flere faktorer, som hva miljøet rundt en vektlegger, egen personlighet, og den kulturen man befinner seg i.

Det er altså en forskjell på å si du trener crossfit, og å være en crossfiter. Stenseng skiller også ­mellom harmonisk og tvangspreget lidenskap.

– Harmonisk lidenskap er en motivasjon for aktiviteten som er lystbetont, mens tvangspreget lidenskap er motivasjon som i større grad er knyttet til en følelse av å bare «må gjøre» aktivteten, enten grunnet et indre press, eller et sosialt press og forventninger utenfra.

For Stenseng handler også trening om rus.

– Fellesnevneren med tradisjonell rus er hovedsakelig det psyko­logiske. At man flytter fokus fra fortid og fremtid, og mer i retning «nuet». Begge typer rus er dessuten knyttet til bestemte ritualer, og ikke minst sosiale forventninger.

På denne måten kan hardtrening fungere som en slags virkelighetsflukt.

– De fleste treningsaktiviteter er såpass krevende at man må være fullt konsentrert på aktiviteten, noe som gjør at man i mindre grad tenker på andre deler av livet, eller andre opp­levelser enn akkurat det som skjer i øyeblikket.

Mens treningsmotivasjonen i en personlighet er mer stabil, er virkelighets­flukten i større grad avhengig av livssituasjonen til personer, forklarer Stenseng.

Spy og rabdomyolyse

For Espen Hellesøy, en annen konkurranseutøver vi treffer på Crossfitsenteret, ligger crossfit i bakhodet hele tiden. Han tok åttendeplassen i nevnte Athlete Games, og trener crossfit seks ganger i uka. Han jobber som crossfitinstruktør, og sitter ofte ved frokostbordet i helgene og ser på crossfit-videoer på Youtube. Likevel er han bevisst på å ikke være en crossfit-stereotypi. En som prakker crossfit på andre utenfor miljøet.

 – Det skal ikke ta opp all fritid. Og jeg går ikke rundt og snakker om det til venner som ikke driver med dette.   

Bak oss, malt oppover betongveggenen på crossfitsenterets ene langside, er det en usedvanlig ripped klovneskikkelse som holder en bøtte med grønn gugge. Vi spør hva som er greia.

– Det er en uoffisiell maskot i crossfit-miljøet , forklarer Hellesøy.

Pukie the Clown. En klovn som trener seg til oppkast. Det er i alle fall slik han blir illustrert.  Om det er ment som et ideal eller en advarsel er uvisst. Det kommer vel an på øyet som ser. De siste årene har riktig­nok Pukie the Clown fått selskap av Uncle Rhabdo, en klovn med sykdommen rabdomyolyse. Han er skapt for å gjøre utøvere oppmerksom på sykdommen som kan oppstå når store mengder muskelceller raskt brytes ned.

Det uoppnåelige

Hvorfor trener folk seg til opp­kast og sykdom? Mari Kristin Sisjord, idrettssosiolog ved Norges Idrettshøyskole, legger i likhet med Frode Stenseng vekt på velbehaget man kan oppleve ved å trene hardt.  

– Fra langdistanseløping kjenner vi begrepet «runners high», som viser til en følelse av velvære etter en viss tid med en viss intensitet, som forklares med frigjøring av endorfiner.

Hun mener også at miljøet er en viktig faktor. Tilhørighet og aksept innad i miljøet gjør at man identi­fi­serer seg mer med idretten, og bruker mer tid og krefter på den. Hvem du er i utgangspunktet, samt dine preferanser, er avgjørende for hvilke idretter du tiltrekkes av.

– Media spiller en viktig rolle som formidlere av hva som anses som riktig og galt, inn eller ut når det kommer til trening. Personer som er mer ytre styrt, vil lettere påvirkes av slik reklame og ytre trender, forteller Sisjord.

– Dagens fokus på kropp, samt en massiv markedsføring, bidrar til en ekspansjon av treningssentre. Det er en omfattende og kommersialisert bransje.

Hun avslutter med å belyse hva dette kan lede til i de ekstreme tilfellene.

– For noen kan det nærmest bli en besettelse etter den perfekte kroppen. Det er et uttrykk i dag, «somatopi», som assosierer til en utopi, det uoppnåelige. En ønsker å oppnå den perfekte kroppen, gjennom trening eller plastiske kirurgi.
 

Ni til fem

Tilbake på crossfitsenteret får vi etter­hvert Anne Waage til å fortelle om det hun selv kaller «en smell». Selv om hun har vært opptatt av å få i seg sunn mat, har hun aldri vært en sånn som måler mengden hun spiser og teller kalorier. Men hard trening over tid krever at du må passe på at du får i deg det nødvendige . Etter å ha følt seg slapp og dårlig en periode, dro Waage til lege og fikk påvist en fettprosent på ti, noe hun selv uttaler «ikke er bra for en jente». En normal fettprosent hos kvinner skal ligge mellom 20-30 prosent. Kuren?

– Å ha med mandler på trening og tilsette olje i proteinshaken i en periode.   

Smellen var ikke nok til å trappe ned på treningen. Det skal imidlertid nevnes at hun mener hun aldri har trent på grunn av ytre press eller kropp. Det handler om at hun liker det hun gjør. At hun rett og slett er glad i det.

– Det er ikke lenger enn seks måneder siden jeg kunne sitte hele dagen og bare tenke trening, trening, trening. Det var i hovedsak tanker om hvilke øvelser jeg skulle ta neste økt. Om kvelden kunne jeg sitte og lage treningsopplegg og bli så ivrig at det opplegget jeg lagde var ubrukelig.

Hun forteller hvordan treningen har vært altomfattende, med dårlig samvittighet de dagene hun ikke hadde anledning til å trene. Og hele dager som har vært diktert etter treningstider; legge seg 21.00 for å stå opp 04:50.

– Jeg hoppet over alt for å kunne trene. I helgene måtte jeg ut før ungene våknet for å trene, men jeg har alltid stått opp med et smil.

Rehabilitering

Smil til tross, treningen kostet.

– Det er klart jeg har ofret mye tid hjemme. Og når jeg har trent så mye som jeg har gjort så har familien blitt bekymret, spesielt foreldre. Dette førte til at jeg unngikk å fortelle dem hvor mye jeg trente, men jeg løy aldri.

Waage har roet ned på treningsmengden nå, men innrømmer at det ikke var lett. Litt som avrusning, nevner hun.

– Det var veldig hardt for meg å ikke trene. Jeg har trappet ned nå, men jeg brukte ett år fra jeg bestemte meg for å trappe ned hardkjøret, til jeg faktisk klarte det.

Anne Waage ser at hennes bakgrunn og personlighetstrekk gjør henne mer tilbøyelig for å bli oppslukt av crossfit. Hun elsker trening og har fra barndommen av vært helt avhengig av å være i aktivitet.

–  Når du på toppen av dette har en personlighet med et sterkt konkurranseinstinkt, og dessuten har noen av dine beste venner i crossfit-miljøet, så er man vel mer disponert for at idretten definerer deg, at det blir en viktig del av din identitet.

–  Og nå har jo datteren min begynt med crossfit.

– Hæ, barnet ditt?!

– Hun er nitten.

– Åja.