– Jellyshots!

Venninnen din, som du ikke har snakket med på flere måneder,­ river opp døren og kaster seg rundt halsen din. Vorset begynte syv, og den lille gangen er allerede fylt til randen av ankelstøvletter når du ankommer en time senere. Du tar imot den guggete, rosa spriten, og bærer Remaposen din ut på kjøkkenet. Du kjenner allerede på skammen over å bære på ølen din. Simpel Hansa. Faen. På verdens beste jentevors drikkes det bare bobler og sprit – og til nøds en skogsbærcider. Det skal aldri være pant etter jentevors.

Ti blendahvite smil. Nok en klein hilserunde til de nye fjesene som har kommet til siden sist gang dere møttes. Alle er enige om at det er «hyggelig». Ingen ledige plasser i sofaen. Faen. Du går på kjøkkenet, henter en klappstol fra Ikea, og prøver diskret å melde deg inn i samtalen, mens stolen blir stående å vippe mellom parketten og det lodne stueteppet. Om Fotballfrue er et godt forbilde eller ikke? De andre jentene ser forventningsfullt på deg. Du har ingenting å bidra med. Sist du flippet innom bloggen var det for å sjekke ut graviditets­magen som ikke lenger var en graviditetsmage. Det begynner å bli en stund siden. Når du plukker opp telefonen for å smugtitte på bloggen, blir du møtt med et barneansikt som i hvert fall må være to år gammelt. Har hun fått en unge til?

Du lar blikket gli vekk fra de engasjerte ansiktene og over på det obligatoriske stuespeilet. Du pleide å rette håret før du flyttet til Bergen, men etter tre år med regn og helvete er det lenge siden du tok i et stylingjern fra GHD. Du ser på jentene i sofaen. Hårspray. Glans. Mindreverdighetsfølelse. Antrekket du selv trodde var passelig sexy oppleves som noe fra Husfliden sammenlignet med de uniforme, trange og svarte kjolene som omgir deg. I denne sekken du har kledd på deg er du hverken tits eller ass, bare gruppefyll. Du ser på klokken. Men i helvete da. Det har ikke gått mer enn en time og en halvliter, og du har ikke kommet lenger enn til enden av hjørnesofaen. Fanget mellom to Missoniputer begynner samtalen å kjede deg så kraftig at du må vurdere muligheten for en pustepause. Du sonderer terrenget for mulige røykepartnere, men på dette vorset finnes selvfølgelig bare Skruf slim fresh white. Sannsynligheten er liten for at noen vil ofre kortvarig nikotinlykke mot sosial status blant de andre deltakerne.

– Jenteeeeer!

– Fellesbildeeee!

Det er klart for vorsets viktigste del. Nå skal vi vise verden hvem Verdens Beste Jenter™ er.

Pupper presses frem, kinn suges inn og rygger bøyes til optimal Insta-holdning. Du prøver å komme så langt bak i bildet som mulig. Fishmouth eller duckface? Opp med glasset. Iphoneblitz. Nytt forsøk. Noen fjerner diskret Hansaen din fra utsnittet. Iphoneblitz. My story. Filter. Instagram.

Heismusikken som til nå har måttet vike for overhyggelige stemmer, blir skrudd opp til maks volum. På tide å bli drita, og det på like premisser. Enda flere jellyshots deles ut, og alle må få. Du blir med på en selfie med en søt jente fra jussen.

– Jeg trodde faktisk vi datet. Også ligger han med en annen.

Dilemma. Du har valget mellom å delta i sorgprosessen til Silje, eller å brette ut privatlivet ditt via drikkeleker. Etter å ha hørt hvor mange ganger Heidi har hatt sex på en dag, kjenner du det er på tide å være en god støtte for sørgende Silje. Du har jo tross alt opplevd noe lignende selv en gang. Du befinner deg plutselig på badet med en mascara-marinert overarm godt plassert rundt en du ikke kjenner så godt.

Motorikken er ikke lenger på topp. Humøret er derimot ­betydelig bedre enn det var for et par timer siden. Tilbake i stuen oppdager du at Chipsen i CHIPS-skålen og dippen i DIPP-skålen fremdeles står urørt. Så blir den første biten tatt. En forsiktig hånd strekker seg varsomt mot chipsskålen og nøyer seg med ett enslig flak. Og så er det i gang. Alle hiver seg over maten. Dette må være øyeblikket alle har ventet på siden de kom. I takt med spisingen, øker alkoholinntaket. Du hører Mø rope ut «all we need is somebody to lean on», og du tenker at det eneste du har lent deg på så langt denne kvelden er alkohol. Du gjør som de andre, og heller nedpå med Cava, Prosecco, skogsbærcider, hvitvin og jellyshots. Fylla, kom og ta meg.  

Det siste ritualet av verdens beste jentevors skal nå begynne. Girlpower. Noen skrur på Spice Girls, og nå skal vi alle minnes hva vi har til felles. Du kan bevegelsene, du kan teksten og du synger med. Herregud, så fint det er å ha en jentegjeng. Du lukker øynene og svaier fra side til side. Tenk at du hadde glemt hvor fint det er å synge at «tonight’s gonna be a good night!». Dere skal nå forlate vorset til fordel for Jacob Aals blazerkledde økonomigutter med store brystmuskler. Alle hastedrikker, inkludert deg selv. Noen skrur på Fem fine frøkner. Plutselig står hele vorset samlet, i all sin prakt og holder rundt hverandre. Dette er ekte samhold, tenker du.

Du vakler mot utgangen med armene rundt verten og jussvenninnen. Plutselig bobler angsten oppover halsen i takt med kvalmen. Det er noe som ikke stemmer. Og så slår det deg. Hvorfor ble du invitert via en PM på Facebook dagen før vorset? Er det en Facebook-gruppe du ikke vet om? Et arrangement som har gått deg hus forbi, eller som du ikke er invitert til i det hele tatt? Hvorfor er du invitert? Og hvorfor møter du opp? Du blir sikkert ikke invitert neste gang gjengen samles, for hva har du egentlig bidratt med? Dette var kanskje virkelig og ekte samhold for de andre, men ikke for deg. Du er fremdeles outsideren. Alt du sitter igjen med er fire knekte pils og et uheldig bilde av deg selv på noen andres Instagram. Og litt dårligere selvtillit.

Du leter desperat etter en utvei, men det eneste blikket ditt møter er fire bokstaver i vinduskarmen. H, O, M og E. Du skyver jentene fra deg, kaster deg fremover og spyr i Kähler-vasen.

FAEN.