Tekst Ingvild Kvinnsland, På vegne av Norges Handelshøyskoles Studentforening

Foto Audun Strøm

Millioner i lønn på fellesskapets regning

Du vet den litt kjipe regningen du får ved starten av hvert semester? Den som går til SiB og sånt? En liten del av den får studentpolitikerne i Bergen lov til å dele ut hvert år. Den skal gå til tilbud som gagner alle studenter i Bergen, men tilfellet i dag er at en stor del av pengene vi alle betaler inn går til å lønne et fåtall enkeltpersoner.

Hvert år utbetaler Velferdstinget 5,9 millioner kroner av semesteravgiften vår til ulike organisasjoner, for eksempel Studentersamfunnet, Studvest og Stoff. Dette er noen av tjenestene man mener at alle studenter i Bergen vil nyte godt av og som man derfor vil prioritere. De må presentere grundige søknader om hvorfor de fortjener penger, nettopp fordi det er snakk om prioriteringer. Politikk handler om å fordele penger og alle kan ikke alltid få alt. Eller kan de det?

I fjor ble det totalt søkt om nesten 7,3 millioner kroner av semesteravgiften, og dette vil si at det ble omsøkt omtrent 1,4 millioner kroner mer enn man kunne dele ut. Samtidig delte Velferdstinget ut over 3,5 millioner kroner til organisasjoner som utbetaler 2,2 millioner kroner i lønn i året. Man kunne med andre ord gitt alle søkerorganisasjonene alt de søkte om og fortsatt hatt penger igjen dersom semesteravgiften ikke gikk til å lønne noen enkeltpersoner i for eksempel Studvest, Studentradioen i Bergen og BSTV. De som får lønn er gjerne styremedlemmer i organisasjoner som ellers er tuftet på at de øvrige medlemmene jobber frivillig. Dette mener vi i NHHS er feil bruk av penger og det viser hvor mye vi kunne utviklet velferdstilbudene for alle studentene dersom vi ikke hadde drevet direkte overføring av fellesskapets midler til enkeltpersoner.

Mange i Bergen har erfaring med å jobbe frivillig i en studentorganisasjon. Følelsen av å jobbe mot et felles mål er uvurderlig, og det å være med på å skape noe større er med på å utvikle oss studenter til både gode arbeidstakere, ledere og enkeltindivider. Noe av bakgrunnen for frivillighetsprinsippet er at man jobber sammen mot samme mål, uten at forutsetningene til medlemmene i organisasjonen er ulike. I en organisasjon der det store flertallet jobber frivillig mener vi det kan være skadelig dersom et styre eller noen styremedlemmer får lønn. Dette skaper ubalanse mellom medlemmene i organisasjonen og kan føre til ulikt press på de engasjerte. Det bidrar til å lage et skille mellom de som får noe ekstra for engasjementet sitt og de som ikke får det, og slik bør det ikke være i en studentforening hvor det er mange som gjør en enorm innsats. Særlig problematisk mener vi det er når det er studentenes egne penger som finansierer denne ekstra belønningen.

Mange vil mene at ekstra lønn til noen i en organisasjon er nødvendig for å få endene til å møtes og alle arbeidsoppgaver gjort. Det er forståelig at mange tenker sånn, særlig når man lenge har hatt en tradisjon for å lønne noen verv. Dersom man skal redusere antallet lønnede verv må initiativet komme innenfra, ved at organisasjonene selv ser gevinstene av  at alle dens medlemmer har like vilkår. Slik kan man skape en dynamisk og rettferdig organisasjon der incentivet for å stille til verv er å jobbe for fellesskapet og skaffe erfaring, ikke å få lønn. Slik har de fleste studentorganisasjoner det i dag, uten at man sliter med å engasjere folk av den grunn.

Vi i NHHS tror at studentorganisasjoner blir gode dersom de er bygget på dyp ansvarsfølelse og engasjement blant medlemmene. Da får man motivasjon til å yte, man trives med hverandre og kan levere gode resultater. Lønn til enkeltmedlemmer gir ikke en garanti for at en organisasjon lykkes, vi tror heller det kan føre til det motsatte. Når lønnen i tillegg finansieres av studentenes egne penger, skapes det ikke bare ubalanse internt, men også mellom studentorganisasjonene i Bergen.