Velferdstinget får gjennomgå
Etter en høringsrunde er det klart at svært mange er misfornøyd med budsjettfordelingen. Nå skal prosessen endres.
5. april 2016
Tekst Shaghayegh Yousefi
FOTO HÅKON BENJAMINSEN (LÅNT AV STUDVEST)

 

Etter en høringsrunde er det klart at svært mange er misfornøyd med budsjettfordelingen. Nå skal prosessen endres.

 

Etter flere år med anklager om kupp og kameraderi skal Velferdstinget legge om budsjettfordelingsprosessen. I den sammenheng har de gjennomført en høringsrunde. Der fremkommer det blant annet at mer enn halvparten av respondentene ikke tror Velferdstinget ønsker å fordele midlene til det beste for alle byens studenter. Det faktiske antallet er ennå usikkert, ettersom rapporten ennå ikke er offentliggjort.

 

Politiserer budsjettkomiteen

De fleste mente budsjettkomiteen har gjort en god jobb. Likevel ønsker utvalget å endre budsjettkomiteens struktur, og peker på at komiteen ikke har fått gjennomslag i Velferdstinget i nyere tid.

– Selv om folk er fornøyde med komiteens arbeid blir ikke innstillingene fulgt. Gjennom å blant annet gi dem en rådgiver og få dem til å legge frem forslag til innstilling for Velferdstinget før den endelige innstillingen, kan man ende opp med en mer realistisk innstilling, sier Sindre Dueland.

Han er nestleder i Velferdstinget, og er koordinator for Komité for gjennomgang av tildelingsprosessen ved tildeling av semesteravgiftsmidler (sic). Dueland mener at budsjettkomiteen allerede er politisert.

Eksternansvarlig i Studentforeningen på NHH (NHHS), Ingvild Kvinnsland, mener budsjettkomiteen er en faglig komité som vil bli mer politisert av forslaget.

– Budsjettkomiteen er veldig kompetent, men representantene i Velferdstinget driver politikk. Det er innenfor representantenes mandat å gi noen mer eller mindre. Budsjettfordeling er en politisk sak, og det er derfor naturlig at det endelige budsjettet avviker fra komitéens innstilling, sier hun.

NHHS er blant organisasjonene som har vært fornøyde med de siste årenes fordeling. Kvinnsland mener likevel det er viktig å finne en fordelingsmodell også Universitetet kan godta.

– Det viktigste med prosessen nå er å få til en modell hvor Velferdstinget kan samarbeide bedre, og flere kan føle at de blir fornøyde med det endelige resultatet.

 

Vil gi studiestedene mer makt

Det har kommet inn rundt tretti svar på den første høringsrunden om hva studentene mener om Velferdstinget. Mange har vært positive til økt grad av lokal fordeling. Det vil si at studiestedene selv skal få dele ut penger til organisasjoner de vil støtte, fremfor at Velferdstinget gjør det. Omtrent like mange har ønsket å beholde dagens ordning der Velferdstinget deler ut pengene.

– Derfor har vi lagt til grunn flere forskjellige forslag der studiestedene får dele ut penger selv i ulik grad. Jeg har inntrykk av at det er forskjellige preferanser for dette, så jeg tror det blir veldig interessant å se svarene etter den andre høringsrunden, sier Sindre Dueland.

Det ble også foreslått en modell der man opprettet en egen organisasjon som tildelte penger til medier og sport, etter modellen til Kulturstyret. Denne fikk dårlige tilbakemeldinger i første høringsrunde.

 

Ønsker mer åpenhet

Utvalget har også lagt frem forslag om å offentligegjøre alle søknadene om støtte. I tillegg ønsker de å offentliggjøre budsjettkomiteens innstilling 18 dager før tildelingsmøtene avholdes. Gjennom disse forslagene håper komiteen at det skal bli mer tid til diskusjon om forslagene.

– Knivingen skjer i Velferdstinget. Innstillingen kommer tett opp mot selve budsjettmøtet, noe som gjør at representantene gjerne bare ser på den, og ikke på begrunnelsen for den. Blir søknadene og tildelingsinnstillingen offentliggjort tidligere, håper vi å slippe den harde knivingen, sier Dueland.

 

STOFF mottar støtte fra Velferd­s­­tinget.­