Tekst Tellef Solbakk Raabe, Petter Lindheim Reinem

Illustrasjon Ida Neverdahl

Vi dro ut på Bryggen for å lete etter bråk.

– Hvis vi blir bedt om å dra til helvete, kan vi jo bare si at vi er der allerede, ler Petter i køen på vei inn til Zachariasbryggen. Han refererer til en nyhetssak i Bergens Tidende med overskriften «Her drar DJ-en ned buksen og ber meg dra til helvete».

Gjør man et Google News-søk på Zachariasbryggen, byr det på nøyaktig null overraskelser. På første side finner en bare artikler om slåsskamper, trøbbel med vektere og konkursbegjæringer. Arve (28), som første lørdag i påsken var på Zachen med et knippe venner, opplevde at rullestolen hans ble frastjålet. Lørdag 2. april ble en mann slått bevissløs samme sted. Daglig leder i vekterfirmaet Point Security, Trond Karlsen, sa nylig til Bergensavisen at volden ved Bryggen har blitt verre i den siste tiden.

«Før fikk de seg et slag og lå nede. Da var det på en måte over. Nå ser vi mer og mer av at hvis det oppstår en slåsskamp, så kommer det ofte flere til og skal hjelpe til eller være med på slåssingen.»

Dette høres unektelig helt jævlig ut, men samtidig veldig eksotisk. Når så du sist et slagsmål i kjelleren på Muskedunder, liksom? Vi bestemte oss for å utforske Bergens kjipeste natteliv, slik at du slipper.

«Autentisk Country»

Den eneste måten å komme i riktig stemningen for en kveld på Bryggen, er naturligvis på guttevors med bratt flaskeføring. Redaksjonens utsendte Kristoffer Samdal, Petter Reinem og Tellef Raabe møter derfor i kollektivet til partygutten Olve Wold. Alle er ikledd rutede skjorter over hvite singleter, toppet med rikelige mengder av hårvoks. Tellef, som sluttet å snuse for lenge siden, har for anledningen lagt en svær bomullsdott under overleppen. Han har også fått frikort av kjæresten til å sjekke opp andre. På vei ut shottes udefinerbar og billig sprit. «Eye of the Tiger» dundrer fra anlegget. Med andre ord: Gutta krutt er klare for Bryggen.

På Zachen ønsker vaktene oss høflig velkommen. Ingen bråk i sikte. Ennå. Rett innenfor døren står en gigantisk utstoppet isbjørn, og noen meter videre ligger kveldens første stopp, Jack´s Country Saloon. Dette er visstnok «Norges første autentiske Country Saloon med utelukkende Country musikk». Hva menes med autentisk? Neste setning på hjemmesiden gir en finfin opp­klaring: «Kom å sitt i ekte heste sadler». Vi forventet mennesker i 50-årene som danser sving til Vassendgutane, og det var akkurat det vi fant.

Flertallet i lokalet har faktisk cowboyhatt på hodet, inkludert saloonens DJ. Dette er en mann i sekstiårene, som behersker Spotify svært godt. Vi kjøper en grisedyr runde med øl, og tar oss til rette på dansegulvet. Kristoffer kaster luftlasso mens Tellef gauler med på refrengene, i et fåfengt forsøk på å dra i gang vill vest-stemning. Både strilene på vår alder og de eldre i lokalet ser stygt på oss. Vår utagerende dansing, skråling og skåling faller ikke i god jord. Her skal man kose seg. Det er åpenbart at Sun Z Bar & Nightclub i overetasjen er en bedre idé om man er ute etter bråk.

Hipsterfaen

Vi tumler oss opp en trapp, og blir nesten blendet av lysinfernoet på dansegulvet. En hyperaktiv Spotify-DJ spiller de største hitlåtene utgitt mellom 2009 og 2013, og danse­gulvet koker. Selv Tellef, en fullblods kulturelitist – en «svartkledd hipsterfaen» – står med armene i eagle spread. Petter bestiller fire tequila­shots og angrer umiddelbart. Denne kvelden kommer til å bli vond. En mann med piercing i øyebrynet kommer til baren og bestiller en vodka Redbull. Bartenderen fyller glasset med is, sprit og en limebit. Så tar han en halvfull Redbull-boks, setter den på hodet oppå glasset og snur seg selvtilfreds rundt og går videre mens drinken gjør seg selv ferdig. Bartendertriks i harryland.

På dansegulvet ender vi opp i ring med fire jenter i leppekorte kjoler. Forsøk på brautende sjekkedansing faller i dårlig jord. Zachen tærer på selvtilliten. I et desperat forsøk på å få til noe som kan være gøy å skrive om, byr Petter opp til håndbak med en vilkårlig gjest. Han taper. Og det blir med det. Vi bestemmer oss dermed for å forlate Zachen til fordel for de andre utestedene langs Bryggen.

Oppspill til bråk

Turen går til Scruffy Murphy’s, en irsk pub med eldre klientell og et eldre liveband. Stemningen i lokalet er god, og promillenivået er høyt. Etter at de siste tonene fra «Knocking on Heaven’s Door» har lagt seg, tar livebandet en velfortjent røykepause. Her ser Tellef sitt snitt til å snike seg opp som pauseunderholder. Etter forholdene er han ganske dritings, og han bruker dermed alt for lang tid på å tukle med gitarforsterkeren. Eieren av utstyret legger merke til den uvedkommende på scenen, og stormer gjennom folkemengden. Petter står klar med mobilkamera, men rekker ikke å filme noe før også han har en klam håndflate rundt nakken. Begge to blir bryskt ført ut av vaktene, og får beskjed om å aldri komme tilbake.

Tellef er strålende fornøyd med å ha blitt kastet ut av et utested for første gang, men er skuffet over manglende aggressivitet. Hvor er alle boleguttene med kort lugg? Hvor er testosteronet? Kanskje på neste stoppested, Metz Bergen Sportsbar Nightclub?

Dørvaktene spør hvor mye vi har drukket, og Tellefs løgn om at det bare er snakk om seks øl får ingen til å rynke på nesen. Marcus og Martinus blæstes mot oss når døren går opp, selv om DJen står ved bar­disken. Dansegulvet er helt tomt, men små guttegjenger med noen kjærester hist og pist sitter rundt. Dette stedet er tamt. Og ingen vil slåss her heller.

Utroskap gir respekt

Rett ved siden av ligger Felix, et populært sted som viser både «live foootball & live music». I kveld spiller en trubadur, men lite høres over skrålingen fra lokalet. Folk er ordentlig dritings. Vi møter en entusiastisk BI-student fra Ulsteinvik, som veldig gjerne vil «chille en øl» sammen med oss. Han er på byen alene, men er klar for å «finne seg en deilig dame». At Tellef «har» samme mål for kvelden, til tross for at han allerede har kjæreste, synes studenten er helt sinnsykt rått. Utroskap gir respekt. Petter møter en bergenser bosatt i Tønsberg som forteller at han sint, fordi nevøen hans ikke viser nok respekt overfor mannens hund. Samme mann gir Tellef et eksplisitt sextilbud.

Fordi vi selv bare henger på sted med kulturskjenk, blir vi overrasket når vi blir nektet servering kl 02:30. Køen stimler likevel til utenfor, og vi speider overvåkent etter muligheter for bråk. Ingen oppstår. Ikke bittelitt knuffing i køen på vei ut, engang. Alt i alt har kvelden vært urovekkende tam. Den ekle erkjennelsen er at vi sannsynligvis var de største klæssetrynene i hvert av de fem lokalene vi besøkte. Vi hadde garantert fortjent en på trynet.