Tekst Maria Seidel

Illustrasjon Ida Neverdahl

Veganisme – en hipsterlivsstil uten grobunn eller en løsning for verdens største utfordringer?

 
– Jeg tar cæsarsalaten, men uten kylling, bacon og parmesan. Og dressingen tar jeg helst ved siden av.

For et par måneder siden ble lillesøsteren min veganer. Rett fra en altspisende person til en hard vegan som ikke engang rører Baileys eller gelatin. Og forrige uke overbeviste hun storesøsteren vår til å bli veganer. Jeg skjønner ikke helt hva som skjer. Dette er noe vi lenge har sett rart på. Nå har jeg ikke noe valg. Jeg må forholde meg til dette.

Jeg er skeptisk, men ikke fordi jeg tror hun vil mangle næringsstoffer eller bli syk. Hun studerer klinisk ernæring og kan etter min mening alt det nødvendige om hva kroppen trenger. Men at hun plutselig har blitt veganer vil jo forandre en del ting. Nå kan vi ikke dele en halvliter Ben and Jerry’s lenger. Vi kan ikke engang dele samme sushibrett når hun verken spiser laks eller scampi… Hvordan blir maten på julaften og 17. mai? Livet til familien er forandret.

Honning-haram

«Veganisme handler ikke om mat; det handler om å ha ærefrykt for liv […] Veganisme er et etisk standpunkt og en levemåte basert på respekt for dyr. Veganere har et plantebasert kosthold og unngår generelt å støtte produksjonsformer som utnytter dyr.»

Dette står på vegansamfunnet.no. Hvis dette stemmer kan jeg ikke kalle søstrene mine for veganere. Joda, de har et tilnærmet vegansk kosthold, og tenker at industrien generelt ikke behandler dyrene bra. Men de spiser forsatt honning og bruker ull og skinn fordi de oppsummert mener det er bedre enn alternativene.  

Å være veganer innebærer også å tenke på hva du har på deg, hva du sover med, altså ikke dunpute, og hva du lar deg underholde av. Det er en livsstil, en filosofi, en måte å se verden på. Så man bør være forsiktig med å kalle seg veganer. For alt du vet kan sjampoen eller vaskemiddelet du bruker stamme fra dyreriket. Det kan være griseprodukter i både tannkremen, sigarettene og skoene dine.

Jogge på maur

For meg ser det ut til at folk blir veganere av tre grunner: De vil være snille med dyrene, de vil ta vare på helsen sin eller de vil ta vare på jordkloden. Dyreargumentet kan igjen splittes. Enten er det industrien man hater eller så er det en klar tanke om at man ikke skal utnytte dyr i det hele tatt.

Den siste grunnen er for min del den letteste å forstå. Men for all del, er man kverulant går det selvsagt an å diskutere dette også. Er det greit å jogge på maur i skogen? De er levende, men har de bevissthet?

Tilbake til helseargumentet. Dette er hovedsakelig hvorfor lillesøsteren min har et plantebasert kosthold. Hun vil bli sunnere for å få mer energi og føle seg vel. Samtidig vil hun forebygge skader som kan forekomme senere i livet. Hun trekker paralleller mellom at Norge er det landet i verden som drikker mest melk og samtidig har flest hoftebrudd. Hun sier at ingen planteetende dyr noensinne har dødd av hjerte- og karsykdommer, med unntak av dyr som dumme mennesker mater feil.

Helseargumentet har også noe ved seg. Men hvis valget er Sørlandchips og sjokoladesoyamelk fordi du ikke kan spise cæsarsalaten de serverer i lunsjen holder ikke dette argumentet helt mål. Ja, du kan si at det er noe galt med samfunnet, og at det ikke er tilrettelagt veganere. Men spiser du kun plantebasert har du ikke automatisk blitt sunn. Du må fortsatt være forsiktig med raffinert sukker, salt og fett. Du må fortatt spise mer grønnsaker enn tofu. Og du må unngå alle produkter som inneholder dyr. Det er hardt, og du skal være sabla god på dette for at det skal gi deg en helsegevinst.

Miljøargumentet er til dels holdbart når det gjelder kjøtt, men hva med fisk? En fisk du selv fisker i havet er vel ikke miljøfiendtlig eller en elg du selv skjøt? Hva med egg og meieriprodukter? Er det miljøfiendtlig? Holder det å bare være vegetarianer hvis du vil redde verden? Er det til og med mer bærekraftig enn veganisme?

Skitne argumenter

– I de pannekakene der er det hønsemensen.

– Hæ? Hva sier du?

– Ja, altså, egg er jo hønsemensen.

Dette er det skitneste argumentet til veganere. De prøver å gjør alt som kommer fra dyreriket ekkelt. Og som om jeg ikke har fått nok dårlig samvittighet av å spise alt smågodtet til 2,9 kr hektoen får jeg høre at jeg har slukt i meg masse knust lus også. Det er visst lus i fargestoffet.

Jeg griller og griller søsteren min. Burde man unngå absolutt alt fra dyreriket? Er det så svart og hvitt? Det er nettopp dette som er så viktig. Ikke bli veganer bare fordi det er hipt og fordi hønsemensen er et ekkelt ord. Tenk på alternativene. Se på det store bildet. Hva er best for verden? Å drikke lettmelk fra Jæren eller soyamelk importert fra Asia? Å spise krabber fra garn på Sørlandet eller Tofu fra Asia?

«Nå er veganismen godkjent som livssyn» skrev Aftenposten i februar. Det innebærer at veganere har en lovfestet rett til å ikke bli diskriminert fordi de er veganere. Veganismen har kommet for å bli.