TEKST VARG LUKAS FOLKMAN

Du har nok ikke hørt om Blood Forest Family. På Spotify finner du ingenting om dem, og på Soundcloud må du lete litt.

Bandet har sakte, men sikkert over fire år steget frem fra Tromsø for så å ende opp signert med At Home Music i Oslo og som support for Johannes Holtmoen på Landmark. For ikke å glemme innspilling av EP på Klangkollektivet.

– Vi startet i kjelleren til trommisen vår fordi vi egentlig bare ville spille musikk.

Som så mange andre. På dette punktet var ikke bandets nåværende vokalist, Elina Waage Mikalsen, på plass, og ei heller var sounden jeg lot meg fange av på Landmark. For fra start ble de sammenlignet med band som Rumble In Rhodos og Arctic Monkeys. Ikke helt de jeg ville ha trukket frem, men som de selv sier.

– Vi startet med å overkompensere og har senere gått over til et mer minimalistisk lydbilde.

– Vi kan vel ikke helt kalle oss minimalistiske, skyter Mikalsen inn

– Nei, for hva ville dere ha beskrevet musikken deres som?

De ser alle sammen avmålt på hverandre og lar prøvende forskjellige undersjangre av pop få ta til luften uten helt å klare å bestemme seg.

– I en tidligere sak ble dere beskrevet som varm, alternativ pop. Høres det riktig ut?

Det gjør det.

Jeg lurer dog på navnet. Forstå meg rett. Blood Forest Family er et kult navn, men for et band som beskriver seg som varm, alternativ pop fremstår det noe aggressivt. Jeg ser dem heller for meg på en plakat som support for Kvelertak enn Johannes Holtmoen.

– Det er mye hard musikk i Tromsø, så det var en del av oss som ville hete Blood Forest Family for å tiltrekke oss det publikummet for så å spille sukkersøt pop.

– Hva handler musikken om?

– Angst, slår de raskt fast.

Det virker ikke som de er så alt for interesserte i å utdype akkurat hva som ligger i angst, men under en senere diskusjon rundt inspirasjon fra samisk kultur slås det fast at en ikke trenger å skille mellom norsk musikk og samisk musikk. En kan jo være samisk og fortsatt synge om hverdagsangst. Så hverdagsangst er det. Nyere norsk kulturs fremste varemerke, men det skal jeg ikke holde mot dem så lenge musikken er god.

EP på Klangkollektivet 

Etterhvert finner jeg ut at bandet som jeg trodde var en Tromsø-bassert gjeng langt fra er samlet. Bosatt fra Tromsø i nord til Oslo i sør prøver de i et musikalsk langdistanseforhold å lage ny musikk. Så hvorfor ble det innspilling i Bergen og ikke Oslo? Litt tilfeldig, men samtidig for inspirasjonens skyld.

– De blir mye mer energi når du er på en ny plass. Du er der for en grunn.

– De blir jo veldig de samme hverdagslige assosiasjonene. Visst du kommer hjem fra studio, og så har ikke romkameraten din ryddet eller tatt oppvasken. Her går en rundt og ser på flott arkitektur og blir lurende på om kanskje en skal ta et annet brekk på slutten av den låta, fortsetter de.

– Når kommer EPen ut?

– August høres realistisk ut. Tror EPen passer bra til en sensommer.

– Angstfulle høstnetter, skyter Mikalsen inn.