Tekst: Vilde Lorentzen Foto: Marina Herfindal Haakonsen
Ikke ofte en ser trommeslagere som frontfigur! Når og hvorfor begynte du med slagverk?
Jeg begynte å spille trommer da jeg var 11 år. Var en kompis som hadde et trommesett i kjelleren vår, så jeg prøvde det, jeg syntes det var veldig gøy og fortsatte å øve masse. Ikke lenge etter begynte jeg å spille i bandet Frk. Fryd, som jeg spilte med til jeg var 21. Er utrolig glad i dag for at de trommene sto i kjelleren vår!
Hvordan ser Luli ut live?
Det er ekte. Energisk og fengende! Bandet mitt, Knut Heggheim og Halvor Bekken Aschim, er utrolige dyktige musikere som gir alt på scenen. Selv kombinerer jeg vokal og perk.
Ligger det en historie bak artistnavnet ditt?
Jeg ble alltid kalt Luli da jeg var liten, og kalte meg selv det, før jeg klarte å si Julie. Det er vel en forenklet versjon av Julie, som heller ikke er brukt som artistnavn tidligere. Pluss at det er MEG, det har alltid vært meg og nå som soloartist er det jeg som skal by på meg selv.
Du har de siste 10 årene reist rundt med vennene dine i bandet Frk. Fryd. Hvordan er det å stå på egne ben?
Den største forskjellen er å måtte ta alle avgjørelser selv. Jeg synes de enkleste valg kan være vanskelig, så nå er det mye å ta stilling til. Var vant til å ha noen å spørre og bli enige med. Men på den andre siden, er det nå mindre meldinger frem og tilbake, mellom oss fire som måtte bli enige om alt før. Jeg har med meg musikere som jeg jobber med, så jeg har ennå bandfeelingen på prosjektet. Det er litt som å flytte ut for første gang. Nytt og spennende, men også mye ansvar.
Hva er det drøyeste du har opplevd på turné?
Husker en gang vi spilte i Vikersund. Før gig gikk vi hele hoppbakken opp som en oppvarming. Var egentlig ganske sliten da vi skulle spille, og kjente det reiv spesielt i leggene da jeg skulle spille et lang sett på trommer. Det var faktisk gitarist Elise sin bursdag også, så vi sang bursdagssang med hele publikum. Etter hvert som vi kom litt uti settet ble det mer og mer dansing blant publikum og det ble hevet opp BHer og boksere, samtidig som mange danset sving til full rockemusikk. Med andre ord, en minneverdig og spesiell gig! Ellers har er det nok noen drøyere historier, men de har jeg nok ikke lov å fortelle.
Hvordan vil du beskrive musikken til det nye prosjektet? Er det “naiv-jente”-sanger? ;-)
Musikken er selvgranskende. Den er svevende, melodiøs med ærlige tekster på stavangersk. Åja, uttalelsen til Erna! Off. Jeg tenker min musikk eller Razika sin musikk på ingen måte er noe ”naiv-jente”-sanger. Musikken min ligger også på et annet nivå enn ”naiv-gutte” sanger. Uavhengig av kjønn, lager jeg musikk som gjenspeiler mitt liv og opplevelser. Med tema som alle kan kjenne seg igjen i. Husker at vi alltid i Frk. Fryd fikk spørsmål om hvordan det er å spille i jenteband, hvordan det er å være jente osv. Vi ville heller at fokuset skulle ligge på musikken, og ikke på hvilket kjønn vi er. VI vet faktisk ikke hvordan det er å være gutter i denne bransjen. Det blir heller ikke bedre av å legge sånne merkelapper som ”naiv”-jente sanger på et kult band sin musikk.
Hvilke planer har Luli framover?
Singelen «Lukka Øynene» slippes 17. juni! I sommer er det mulig å høre ”Lukka Øynene” live 25. Juni i Vega utenfor Brønnøysund, 29. juni på Ylvingen der serien Himmelblå ble spilt inn og 31. juli på Knarren på Hitra. Det er i forbindelse med en turné jeg skal på som trommis med et annet band, men vi har laget en herlig litt annerledes versjon av sangen som blir en del av settet. Det blir gøy! Ny singel kommer til høsten, med følgene EP og livespilling i Norges land! Jeg jobber nå med å skrive nye sanger og lage coverart.