TEKST VARG LUKAS FOLKMAN

Honningbarna drar en med inn i kaoset, og tvinger en til å anerkjenne ens egne privilegier.

Gratulerer med ny låt! Hvem er det som ønsker å dø, og hvorfor?
— Alle som ikke trenger å dø vil komme jævlig nær. Den samme delen av deg som har litt lyst til at Trump blir president, som har lyst til å gå på Honningbarnakonsert, samme delen som har lyst til å oppsøke kaoset.

Dere skriver i presseskrivet deres at «Drep Meg» handler om tiden vi lever i og livene vi blir født inn i. Hva mener dere med det?
— Det er en rød tråd gjennom alt. Vi vant lotteriet, vi er hvite middelklassegutter, vi er Goldenboys. Er du født jente, homo, farga eller noe annet vant du det ikke. Dere andre må jobbe jævlig mye hardere og finne dere i masse dritt på grunn av oss. Drep oss.

Dere skriver også at tematikken i neste album, Goldenboy, vil dreie seg om behovet vårt for å oppsøke frykt, samt få utløp for berettiget/uberettiget aggresjon. Basert på personlige erfaringer?
— Ja. Alle tekstene våre er basert på erfaringene våre og tekstene er bilder på de situasjonene vi opplever. Tematikken på Goldenboy er sammensatt, men den delen handler mindre om å oppfylle behov og mer om illusjonene en lager seg i rastløsheten av å ha alle behov oppfylt. Og de illusjonene kan være like virkelig som alt annet, slik alle følelser kan framstå.

«Så jeg bryr meg ikke om de i båter/Jeg har prøvd ræfting, jeg har vært på haik», synger dere i «Drep meg». Betraktning om båtlivet på sørladet, eller sikter dere lenger sør?
— Definitivt lenger sør.

Hva er det beste med å være hvite middelklassegutter?
— Skavlan.

Hva er det verste?
— Skavlan.