Skjermbilde 2016-10-13 kl. 11.41.06

Du får ikke sitte ved bordet vårt

TEKST MATHIAS JUELL JOHNSEN
ILLUSTRASJON IDA NEVERDAHL

 

 

Hvor mange NHH-studiner får plass opp fløyensvingene en søndags formiddag?

 

Husker dere den store sofaen ved inngangen til lærerbygningen? Eller det ene langbordet i kantina? Der hvor de kule satt. Toppen av jungelhirearkiet på ungdomsskolen og vgs. Der hvor du aldri var velkommen. De du forgjeves forsøkte å gjøre et inntrykk på, i håp om å slippes inn i varmen. Slikt er det deilig å bli ferdig med. Eller blir man egentlig noen gang det?

Dersom en vil delta i studentidretten på NHH og BI, så må man som regel gjennom en prosess som blir kalt for opptak. Fair enough, tenker du kanskje. Det kan bare være så og så mange med på et lag, og man vil naturligvis ha med de beste? Jeg drev selv med idrett på en relativt seriøst nivå en gang. Det var likevel ikke sånn at man måtte gjennom et opptak dersom en ønsket å være med i en klubb. Du endte bare opp på (andre)laget som passet ditt ferdighetsnivå best. Hvis du ble bedre, kunne du rykke oppover i divisjonene i takt med klubbens egne fluktuasjoner. Så lenge du betalte inn ditt bidrag til klubbkassa. Nå har du betalt ditt bidrag til klubbkassa til alle lagene i Bergen som mottar støtte fra Velferdstinget. Likevel velges folk inn på trynefaktor.

I veldig mange sammenhenger handler det altså mer om hvem du er, hvem du kjenner og hvordan du ter deg i festsammenheng, enn om ferdighetene dine i å løpe opp en bakke eller svømme hundre meter. Et eksempel jeg nylig har kommet over, var NHHS opptur. En jentegruppe på NHH som samles på søndager for å gå opp Fløyen sammen. Med andre ord ingen plassbegrensninger. De har likevel et opptak. Av 40-50 som ville være med i år, kom elleve inn. En venninne i gruppen fortalte meg før opptaket at hun ønsket at det skulle være åpent, men at flertallet i gruppen ga uttrykk for at dette var uønsket. Man kan ikke ha så mange på vors! Ærlig talt. Det er vel ingen som forventer at noen skal åpne hybelen sin for 70 jenter sånn uten videre. Det man derimot kan forvente, er at man skal få lov til å gå en hyggelig tur med jenter fra skolen sin en gang i uken, uten å måtte «bestå testen» i forkant. Det skal for ordens skyld nevnes at denne gruppen ikke mottar støtte fra velferdstinget, men at denne prosedyren er representativ for mange av idrettslagene på NHH og BI.

Bare for å ha ting på det rene: jeg har selv vært med på slike opptak når jeg var fersk i Bergen. Gitt alt både i bakken og på fylla i etterkant i håp om å få være med å jogge opp en bakke og ta en pils på toppen et par ganger i uka med NHHI Motbakke. Den gang ei. Jeg var ikke en av de kule gutta, på tross av at jeg utleverte meg selv i plenum. Jeg delte historier jeg angrer dypt på, badet i Munkebotnsvatnet i bokseren, og vant push-upkonkurransen. Jeg er med andre ord en forsmådd student, som ikke har klart å gi slipp på ydmykelsen på fire år, og dette må tas i betraktning når man veier argumentene mine. Men jeg mener altså at opptaksordningene av denne naturen er ekskluderende, barnslige og skadelige for studentvelferden. Der er en praksis det snart må gjøres noe med fra de valgte styrene i nevnte foreninger. Så får heller de som ønsker å bedrive frimurerklubberi gjøre det på utsiden av den organiserte studentvelferden, i trehytter i foreldrenes hager eller andre passende lokaler.


Ansvarlig redaktør: Ingrid Marie Vikhammer Sandvik. Nettredaktør: Marcus Lauritsen. Kontakt oss på red@stoffmagasin.no vt-sirkel10-redigert unit-skarpere grønn