TEKST SIGRID SOLBAKK RAABE
ILLUSTRASJON OLA LYSGAARD
Man blir utsatt for mye hippe greier i Bergen, og da er det ikke alltid like lett å skille hva som er hipt fra hva som faktisk har kvalitet. Det har skjedd litt for mange ganger at jeg har trykket «interessert» på en eller annen obskur konsert, ankommet åstedet, hørt et par låter, og rett og slett ikke skjønt greia. Andre ganger har jeg blitt revet med og hyllet musikk som rett og slett bare er et kult, tomt skall uten noe nevneverdig inni. Da er det godt med et bullshit-filter.
Min egen mor er nok den mest sarkastiske hobby-musikkanmelderen jeg vet om. Å høre henne slakte såkalt hipp musikk fra sofakroken med en god bok i hånden har mer underholdningsverdi enn samtlige Bergens-konserter i tussmørket. Det er dog ikke bare grøtete vokal som får gjennomgå, også jeg får høre det når jeg klimprer meg frem til nye låter ved pianoet. Om jeg beveger meg for langt inni kleint «oh, baby»-land får jeg beskjed. Men hvis vi skal være ærlige så er vel det like så greit.
Vel, her er noen nye singelslipp du bør få med deg – alle kvalitetssikret via mammas bullshit-filter. Så no worries, du er drithipp. Stay cool. Blunkefjes.
Sjekk ut alle anbefalte låter på
soundcloud.com/stoffmagasin
EKSPORTERT
Fieh – 25 hours
Jeg kunne fortalt deg om hvordan jeg for noen uker siden klarte å diskutere meg forbi vakten på Fiehs fullstappede Vill Vill Vest-konsert, som i utgangspunktet mente det ikke var plass til en liten sunnmøring. At det ikke var mulig å puste da høyere makter aka Sofie Tollesbøls vokal tok publikum til nye høyder. Den dama er #blessed. Girl can sang. Jeg kunne fortalt om utenomjordiske rhodes-soloer, samt svett dansing servert av både verdens beste jenter på tur OG streite hipstere som vanligvis nøyer seg med diskré hoftevrikk (mer om det senere). Men det skal jeg selvfølgelig ikke gjøre i og med dette er en musikkspalte. Hehe. Du kan (heldigvis) gjenoppleve the Fieh Experience via «25 hours». Bare å glede seg til neste Bergens-besøk.
Thias – esc
Denne låta er en krysning mellom en romferd og årsstudium i filosofi. På snaue 9 minutter klarer Thias å oppsummere alle våre eksistensielle spørsmål uten å si et eneste ord. Ekstra weird blir det når lydfesten avsluttes mot slutten av låten, og du sitter igjen med ambient noise som tvinger deg til å revurdere life in general. Hvis du synes det er en spaced ting å si, hør «esc» med headset. Lover deg at det blir spacet på ordentlig når den panorerte lyden kastes rundt i hodet ditt som en fåkkings romsonde på vei til Mars. Rave to the grave, da dere.
IMPORTERT
Flyte – Light Me Up
Ved første lytt kan «Light Me Up» høres ut som et noe traurig ferge-anthem fra Sunnmøre, men på andre lytt skjer det noe. Plutselig er du forflyttet fra den litt over gjennomsnittet triste fergekaia på Festøy (dessverre ikke Sunnmøres svar på Ibiza), til sykkeltur på den engelske landsbygda på vei til Glastonbury med blomsterkransen og chokeren i sekken i tilfelle det skulle bli god nok stemning for det. Og det blir det, jeg lover. «Light Me Up» inneholder kanskje over gjennomsnittet mange cheesy hooks, men så er det jo sånn at man kan komme unna med det aller meste når man er i besittelse av en fløyelsmyk stemme.
Mura Masa feat. A$AP Rocky – Love$ick
I mine glade dansedager på Ålesund Ballettskole lærte jeg alt fra å løpe rundt i et illeluktende rom med improviserte håndbevegelser inspirert av Ålesunds-været selv, til å drepe Parken kulturhus med Hiphop-gruppen aka jentegjengen til Chris Browns evigvarende banger «Forever». Men ingen forberedte meg på Bergen-hipsternes dansing. Jeg har aldri sett folk rave så hardt til så tilsynelatende rolig musikk som på Østre i to-draget. Det er en vakker kontrast som klisjefremkallende nok bare må oppleves. Om du ikke er så dansekeen, men likevel vil oppleve denne bisarre viben, kan du bare sjekke ut Mura Masa – Love$ick. Rom for alt.