Gjennom flere innlegg i Stoff og K7 Bulletin og en radiodebatt, har Petter Teglen Skjervø, leder for Norges handelshøyskoles idrettsforening (NHHI), og Stoffs egen Mathias Juell Johnsen kranglet om opptak til studentforeningene på NHH. Skjervø ønsker å endre opptakssystemet. Han mener alkohol ikke har noen plass i opptaksprosessen, og at intervjuer er en bedre og mer rettferdig måte å finne ut hvem som får være med.

Johnsen mener derimot at hele diskusjonen om alkohol er en avsporing. I innlegget kaller han Skjervø «usympatisk», og argumenterer for at problemet er selve systemet med lukkede opptak. Hvem som helst som har tid og lyst til å engasjere seg frivillig for noe, bør få lov til å prøve seg, mener han.

De har begge rett. Det de diskuterer er symptomene på problemet. Problemet er kulturen på NHH.

NHHS er alt
NHH-studentene har et helt fantastisk engasjement. Det er et mangfold av grupper og aktiviteter som overgår langt større institusjoner. Det sier litt at Nord-Europas største studentkonferanse og Vestlandets største studentfestival begge arrangeres på en relativt liten høyskole i utkanten av Bergen. Det sier også litt at mens andre institusjoner sliter med å finne faddere, blir fadderplassene på NHH bokstavelig talt fylt opp i løpet av sekunder.

Men alt dette engasjementet har også en bakside. For å si det rett ut: Det finnes ikke noe sosialt liv på NHH utenfor studentforeningen. Alt handler om hvilken gruppe du er med i. På NHH har du ikke vennegjenger og klikker, du har underutvalg og interessegrupper. Du jobber med dem. Du trener med dem. Du fester med dem. Du henger med dem på skolen. Du bruker uniform og går samlet på større arrangementer. Du har ikke vanlige vorspiel der du inviterer en potpurri av folk du kjenner, du har forbrødringer med andre lukkede grupper.

Lukkede vennegjenger
Derfor har Skjervø, og andre studenter som ham, rett. Interessegruppen deres er vennegjengen deres. De er glade i den. Selvfølgelig har de lyst til å beskytte den. De bryr seg om gruppen de har investert så mye tid og energi i. De vil ha med folk som passer inn, og unngå at fremmede kommer inn og ødelegger den gode stemningen.

Jeg er ikke ironisk nå. At interessegruppene er vennegjenger er ikke en overdrivelse. Dere slipper heller ikke hvem som helst inn i deres vennegjenger. Og det er greit. Det er legitimt å være selektiv om hvem man vil henge med på fritiden.

Tilfeldig utfrysning
Men Johnsen har også rett. NHHS er ekskluderende. I en to år gammel undersøkelse i K7 Bulletin svarte 43 prosent at de hadde følt seg lite inkludert i NHHS. Av dem som ikke var med i en gruppe, svarte 61 prosent at de følte seg utenfor. Jeg tviler på at dette har endret seg så veldig siden da.

Hovedproblemet med opptakene er ikke hvordan de organiseres, men hva som skjer hvis du ikke kommer med. For når studentforeningen er alt, risikerer du også å miste alt. Det blir verre av at NHHS-cven din er ditt sterkeste kort når du skal søke andre grupper, og at flere av gruppene bare tar inn studenter som kan være der i fem år. Hvis du ikke kommer med i starten, blir det derfor vanskeligere og vanskeligere å bli med senere. Du risikerer å bli fryst ut i fem år, fordi du var nervøs på noen intervjuer eller ble dårlig på et vorspiel.

Det var det som skjedde med meg. Jeg kom ikke med i noe av det jeg søkte i førstekull. Jo, jeg hadde noen venner, og mange jeg hadde en god tone med, men jeg hadde få grunner til å omgås dem utenfor skoletiden. Det var ikke før jeg søkte K7 Bulletin i starten av tredjekull at jeg fant et miljø på NHH.

La alle være med
Hva kan vi gjøre? Jeg tror Johnsens forslag er et godt første skritt. Lag flere åpne grupper og flere åpne arrangementer. Stafettkomiteen, en løpegruppe med åpne treninger, har en glimrende modell. Den kan fint brukes flere steder. Man kan starte med noen av idrettsgruppene som ikke konkurrerer aktivt, men bare møtes for å ha det gøy med fysisk aktivitet, som Topptur, Motbakke, All-idrett og Pikegym. Ha åpne treninger, så vil de som trives og bidrar til miljøet være dem som blir over tid.

Det samme gjelder grupper som Profileringsutvalget og Næringslivsutvalget. Du trenger ikke gå gjennom en intervjuprosess for å bære stoler og kaffe, registrere studenter eller ringe bedrifter. Jo, gi folk ansvar og oppgaver etter kompetanse, men alle som vil bidra, bør få lov til å prøve seg.

Men det viktigste er å gjøre mer utenfor studentforeningen. Bare inviter noen venner, og kanskje noen fra klassen, over. Knekk noen kalde, kast en ball eller spill et brettspill. Bare ha det hyggelig sammen, uten å sette et NHHS-stempel på det.

Tidligere innlegg i debatten.

Mathias Juell Johnsen: Du får ikke sitte ved bordet vårt
Petter Tegle Skjervø: Ærlighetens time
Mathias Juell Johnsen: Skjerp deg, Skjervø
Anna Eitrem: En hyllest til uenigheten