– Noe av det første som slo meg med Shanghai, var at man kunne sette seg på banen og se skyskrapere utenfor vinduet, kjøre i en time, og fortsatt se skyskrapere når man gikk av. Størrelsen på byen er ubegripelig.
Kampsport og fyllekjøring
Det er mye å se i Shanghai, når man først kan se det. Luftforurensningsnivåene får tidvis Bergen Sentrums såkalte giftlokk til å virke som den reneste fjelluft. Når shanghaineserne vil gå tur, går de den ofte inne på et kjøpesenter. Likevel er det alltid mye liv og røre i gatene. På kveldene samler det seg middelaldrende damer i parkene for å danse. De unge utøver gjerne kampsport.
– I matbutikken kan man kjøpe varer fra hele verden. Det være seg danske kjeks, andeegg eller extra virgin olivenolje. Har du penger i Shanghai, kan du kjøpe alt. Jeg har aldri sett så mye luksus før.
I gatene kjører det kun dyre biler. Engangsavgiften for å kjøpe bil er så høy at kun de rike har råd. Disse tar seg også råd til å handle i det øvre sjiktet hos bilforhandleren. Forhåpentligvis kjører de edru.
– Det er vanlig å drikke store mengder med sprit for å gjøre det lettere å «close deals» i bedriftsammenhenger.
Rødlister og kommentarfelthær
Middelklassen i Shanghai lever med andre ord godt. Så lenge de ikke motsier regjeringen. Av frykt for at artikkelen skal spores tilbake til professoren som kom med informasjonen om det kinesiske sensurapparatet, ønsker ikke kilden og stå frem med navn. Gjennom en måned i byen på et utdanningsopplegg, var det først i en forelesning med kun utenlandske studenter til stede at en av professorene lettet på sløret.
Her er oppskriften på et kneblet offentlig ordskifte:
Både sentralregjeringen og lokale myndigheter sensurerer internett i Kina. Sentralt er internett høyt prioritert av regjeringen. Kinas president leder personlig det nasjonale internettbyrået, som er øverste organ for regulering av internett. Det er myndighetene lokalt som bestemmer hvilke nettsider som skal sensureres. I Shanghai er internett-etaten delt i tre avdelinger:
Avdeling 1: Overvåker sosiale medier og nettet kontinuerlig, og leverer rapport til Shanghais lokale myndigheter tre ganger daglig. Avdelingen er veldig opptatt av å se hva befolkningen diskuterer i sosiale medier, for på den måten å kunne oppdage sosial urolighet eller tilløp til opptøyer.
Avdeling 2: Gjennomfører sensur. I utgangspunktet er sensuren automatisk og utløses av rødlistede ord. Hvis du skriver et slikt ord på WeChat som er det største sosiale mediet, vil ikke meldingen din komme gjennom. Hvis du søker på det, vil du ikke finne noen nettsider. Hvis du skriver det på nettet, vil nettsiden kunne bli automatisk blokkert.
Dersom avdelingen finner en side eller en ytring på en side som ikke er tatt av den automatiske sensuren, vil den kontakte eieren av nettsiden/plattformen. Om eieren ikke tar ytringen vekk, vil avdelingen kontakte internettleverandøren. Om leverandøren ikke kobler nettsiden av, vil myndighetene kontakte kabeloperatøren. Kabeloperatøren vil ta vekk tilgangen for hele internettleverandøren, slik at alle kundene mister tilgang. Fordi internettleverandøren er redd for dette, skjer det mye selvsensur. Hele prosessen med eskalering til topps i listen over represalier kan skje i løpet av noen timer.
Avdeling 3: Består av personer som er ansatt for å skrive fine ting om myndighetene på sosiale medier og kritisere personer myndighetene ikke liker. Det er imidlertid mulig å gå rundt sensuren ved å bruke VPN. Det ser myndighetene gjennom fingrene med, fordi vanlige kinesere ikke gjør det.