Sprekker hardrockere i dagslys?
Kvelertak er på mange måter musikkens Fifty Shades of Grey. Vesentlig hetere og røffere enn hva du vanligvis hører på, men samtidig overraskende mainstream. – Det er deilig å ikke måtte gå rundt og være beinhard hele tiden, sier vokalist i Kvelertak Erlend Hjelvik. Kaffe og selvutlevering Da Dimmu Borgir over en kaffekopp hos Skavlan diskuterte løst og fast kunne en om en var helt stille høre brodden deres slipes vekk. Kvelertak spilles på P2 og kronprinsen er fan – veien kunne ikke vært kortere til sofaen på det førnevnte talkshowet.
3. november 2016
TEKST VARG LUKAS FOLKMAN
FOTO PAAL AUDETSAD





Kvelertak er på mange måter musikkens Fifty Shades of Grey. Vesentlig hetere og røffere enn hva du vanligvis hører på, men samtidig overraskende mainstream.

 

– Det er deilig å ikke måtte gå rundt og være beinhard hele tiden, sier vokalist i Kvelertak, Erlend Hjelvik.

Kaffe og selvutlevering
Da Dimmu Borgir over en kaffekopp hos Skavlan diskuterte løst og fast kunne en om en var helt stille høre brodden deres slipes vekk. Kvelertak spilles på P2 og kronprinsen er fan – veien kunne ikke vært kortere til sofaen på det førnevnte talkshowet.

Likevel er det noe som fortsetter å fenge ved bandet fra Rogaland. Over telefon avskriver frontmann Erlend Hjelvik at de noen gang har hatt noe behov for å bli oppfattet som harde.

– Imaget vårt har vært at vi skal være oss selv. Vi er skamløse når det kommer til å gi av oss selv, forklarer han.

Dette har virkelig slått an. Kvelertak har ikke bare gjort det stort i Norge. De har også turnert det store utland med band som Gojira, Mastodon og Anthrax.

Haters på nett
Kvelertak har vært kjent for å blande en rekke genre – mange vil nok hevde at dette er kilden til deres suksess. Med denne blandingen kan resultatet bli noe annet enn hva fansen forventer.

– Det var noen skuffede fans på Youtube som lette etter noe hardere, sier Hjelvik.

Reaksjonene han beskriver vedgår den første singelen, «1985», fra deres tredje plate, Nattesferd. Disse var dog ikke representative for mottagelsen låten og det påfølgende albumet fikk.

– Albumet har nesten utelukkende fått gode anmeldelser. Fansen likte det også, så jeg er storfornøyd, sier Hjelvik.

«Du hast» på norsk
Hva det er som gjør at Kvelertak slår så godt an i utlandet er Hjelvik usikker på.

– Vi var heldige og fikk en fot innenfor døra gjennom Kurt Ballou og John Dyer Baizly, illustratøren vår. Men jeg velger å tro at det er fordi musikken er god nok, sier Hjelvik.

De er begge to veteraner i miljøene og genrene Kvelertak beveger seg i. Ballou produserte bandets to første plater og Baizly tegnet platecoverene. På deres siste album, Nattesferd, har de endret på oppsettet.

– Vi hadde en annen innstilling. Vi spilte inn Nattesferd i Oslo. Det låter litt annerledes ettersom vi på denne i mye større grad spilte inn sammen i studio enn på de forrige platene, sier Hjelvik.

At de synger på norsk har heller ikke vist seg å være noe problem.

– Folk prøver seg på Google Translate. Det blir litt Rammstein-effekt. Vi synger på norsk, men det fenger.

Har du prøvd å forklare titler som «Dendrofil for Yggdrasil»?

– Det er ikke den vanskeligste å oversette.