TEKST VARG LUKAS FOLKMAN
ILLUSTRASJON OLA LYSGAARD

2016 er på hell. Mye har skjedd i løpet av det som må kunne sies å ha vært et turbulent år. Brexit ble virkelighet og Donald «Grab’em by the Pø$$y» Trump skal innta Det Hvite Hus. Sist, men på langt nær minst, ble budsjettforhandlingene i Velferdstinget fullført på noen skarve timer.

Elefanten i rommet
Etter bare to endringsforslag ble budsjettet for 2017 vedtatt. For oss, og alle Stoffavhengigelol, var gleden stor da det ble klart at vi for 2017 tildeles 226.000 kroner. Det er fortsatt mer enn 100 høvdinger unna hva vi faktisk ba om, men det vil i alle fall la oss holde hodet over vann ut 2017.

Selv om alle er glade for et effektivt og velholdt møte, er det fortsatt noe som er råttent i Bergen. De store debattene som tidligere har ført til kork under forhandlingene, ble heller ikke taklet i år.

Kutt lønna!
Mest prekært mener vi det er at lønnede verv i studentorganisasjoner ikke var oppe til diskusjon i større grad. Noe godt kom likevel ut av prosessen. Budsjettkomiteen gikk inn for harmonisering av lønnssatser og enkelte kutt i lønnede verv. Spesifikt innstilte de Studvest med 155.000 kroner mindre enn omsøkt – med trykk på de 130.000 som utgjør satsen til en redaktør.

Helst hadde vi sett at nær alle lønnede stillinger ble kuttet. Ikke bare i Studvest, men langt på vei i alle de studentdrevne organisasjonene med slike ordninger.

I enkelte tunge administrative verv, eksempelvis leder i Velferdstinget, kan en ha forståelse for behovet for en fulltidsansatt. Vi mener derimot at i tilnærmet alle de andre organisasjonene er disse overflødige.

Man kan argumentere opp og i mente for de lønnede vervs viktighet for å levere kvalitet til bergensstudentene. Faktum er likevel at det i Bergen finnes et utall studentorganisasjoner som leverer imponerende produkter uten slike. Argumentet er sønderslitt av den enkle grunn at det er sant. Hvorfor er noen verv lønnede og andre ikke?

En så innbitt kamp for å beskytte lønna si kan bety at man neglisjerer andre deler av organisasjonen. Tunnelsyn og mangel på endringsvilje kan være et symptom på et større problem i student-Bergen.

Nestleder: Hvor lenge holder 226K i Argentina?