Amfetaminer er blant de vanligste rusmidlene i Norge. Hvem er brukerne?
TEKST TELLEF SOLBAKK RAABE
ILLUSTRASJON IDA NEVERDAHL
Norsk rusdebatt har aldri vært livligere. Landets største aviser argumenterer for legalisering på lederplass, og stadig flere innser at sekkebetegnelsen «narkotika» er upresis. NRK lager TV-program som driter ut justisministerens kunnskap om rus, og NTNU finansierer forskning på MDMA og LSD i terapeutisk kontekst. Selv helseminister Bent Høie, som i 2011 mente at legalisering av narkotika var helt uaktuelt, har tatt et forsiktig steg mot et mykere lovverk.
I likhet med flertallet under 30 omtaler jeg hvert rusmiddel med egennavn, og jeg vet at alkohol er minst like skadelig som de fleste ulovlige rusmidler. Jeg har overfladisk kunnskap om effekten og skaden ved bruk av for eksempel fleinsopp (hallusinogen), heroin (opiat) og cannabis (psykoaktiv). Det jeg derimot ikke vet noe om, er speed. Dette er et av de mest kjente og omtalte rusmidlene i både media og dagligtale. Den ferske VG-saken «Narkovarselet» omhandler amfetaminsalg i Bergen, men det gis ingen informasjon om hva rusmiddelet egentlig er. Så vidt jeg vet har jeg ingen venner som bruker det, og jeg har heller aldri sett noen innta det.
Sprøyte i lysken
Jeg ble først bevisst på min egen uvitenhet i midten av oktober, mens jeg bladde i gatemagasinet Megafon. Et bilde fra tunnelen ved Strax-huset, der en mann satt en sprøyte i lysken, slo mot meg. I billedteksten sto det at «Kenneth» forberedte «dagens første dose amfetamin». Er han en typisk speedbruker?
Jeg ringte utgavesjef og journalist Petter Lønningen for å få svar på det mest åpenbare. Hva er speed?
– Speed er en samlebetegnelse som brukes om stoffene amfetamin og metamfetamin, og flere andre kjemikalier med lignende sammensetning. Rusmiddelet er sentralstimulerende, som kort sagt gjør at brukeren føler seg våken og energisk.
Lønningen har jobbet med rusmisbrukere i ni år. Han forteller at speed er svært utbredt i Bergens tunge rusmiljø, noe statlige tall bekrefter. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) melder at speed er det mest brukte rusmiddelet blant tunge narkomane i Norge, og at hele 60 prosent av disse skyter speed med sprøyte. Av de 1020 som ble intervjuet er snittalderen 41 år, og bare 10 prosent har arbeidsinntekt. Er disse gatenarkomane representative for speedbrukere generelt?
Stereotypien skremmer
Jeg mistenker at speed er vanligere blant folk flest enn man skulle tro. Gjennom en venn kommer jeg i kontakt med en mann bosatt på Vestlandet. «Andreas» er student, musiker, bartender og tidligere speedbruker. Han forteller at rusmiddelet gjorde at han kunne gjennomføre konserter selv om han i utgangspunktet var for full til å spille gitar – han ble både skjerpet og energisk. Selv har han har snortet speed med byrådspolitikere, bossmenn, butikkmedarbeidere, advokater og kunstnere.
En kompis i musikkmiljøet forteller at speed er svært utbredt på klubber rundt om i Europa, der dansegulvet gjerne holder koken til solen står opp. En tredje informant forteller om fiskere, kaisjauere og nattarbeidere som tar speed for å takle lange og krevende skift.
Folkehelseinstituttet bekrefter antagelsen min. Ifølge dem er speed blant de mest brukte rusmidlene i verden. Amfetamin, og særlig metamfetamin, blir påvist hos stadig flere norske sjåfører. Hvorfor det?
Ned i kaninhullet
Via en venn av en venn ble jeg satt i kontakt med en erfaren amfetaminbruker. Kontaktinformasjon ble utvekslet via den krypterte SMS-tjenesten Telegram, eller rettere sagt: Der fikk jeg forklart hvordan jeg skulle bruke meldingstjenesten XMPP. Dette er en forholdsvis kompleks krypteringstjeneste som krever at man laster ned en klient, som for eksempel Adium eller Pidgin. På en ettermiddag i begynnelsen av november fikk jeg, under pseudonymet henrik1988, svar på det meste jeg lurte på fra «Emil». Det må presiseres at hans uttalelser om speed er subjektive.
12:41 Encrypted OTR chat initiated.
//You have connected//
Ja, man føler seg klarere, mer våken. Men speed kan faktisk gi ulik rus, siden det sjeldent er et rent stoff. Speed er nemlig slang eller en samlebetegnelse for stimulanter som Ritalin, amfetamin eller metamfetamin.
Ulike typer speed er kraftige sentralnervestimulanter, og de positive effektene er en følelse av ekstrem utholdenhet, bedre selvtillit, redusert appetitt, økt motivasjon, økt omgjengelighet, årvåkenhet, skjerpet mental konsentrasjon og økt sexdriv i tillegg til en sterk euforisk følelse. Andre mer nøytrale effekter er større pupiller og rastløshet, og ved større doser kan man miste litt koordinasjon.
Speed kan også ha en god del negative bivirkninger, som paranoia, høy kroppstemperatur, høy puls og blodtrykk, kløe og kanskje aller verst psykose. Det er på grunn av dette, altså at kundene ikke skal bli helt sprø eller dø, som er årsaken til at dealere blander ut stoffet. Det øker dessuten profitten.
Jeg har alltid fulgt den gylne regelen om at forskjellen på medisin og gift er dosen. Man kan dø av å drikke vann, dersom dosen er høy nok. Amfetaminer er imidlertid svært avhengighetsskapende. Årsakene som ligger bak avhengighet er diskutable, og jeg tror nok at de fleste som havner på kjøret gjør det fordi de ikke har noe å falle tilbake på, eller sliter psykisk.
Selv har jeg kjæreste, studier, jobb, fremtidsutsikter og folk som er glad i meg. Det gjør det motiverende å være forsiktig. Uansett er det viktig med gode og lange pauser når man tar amfetaminer til rekreasjonelt bruk. Langvarig bruk er heller ikke godt for hjertet. Hjerte og hjerne trenger søvn, og dessuten kan hyppig bruk av store mengder amfetamin føre til hjerneskader som resulterer i tale- og tankeforstyrrelser.
Paranoid og utslitt
Jeg logger av Adium, og har en følelse av at heller ikke «Emil» er en representativ amfetaminbruker. Tilsynelatende har han ikke opplevd negative effekter ved «speeding» selv. Det har student og musiker «Andreas», som gjerne utdyper over telefon.
– Etter noen dager på amfetamin har man jo hverken sovet eller spist på flere dager. Da er det ikke rart at man ser elendig ut, og føler seg deretter. Etter en lang helg var jeg ikke i stand til å gjøre annet enn å ligge i sengen og se på TV-serier i flere dager. En kan vel si at kroppen må ta igjen for all energien som var tatt ut.
Men utmattelsen kommer ikke alene. «Andreas» slet med paranoia og angst i dagene etter en «langhelg».
– Jeg så skygger i øyekroken, skvatt av skarpe lyder, og hørte melodier og musikk mens jeg sto i dusjen. Det var ubehagelig. Men speed er virkelig «one hell of a drug». Det er derfor jeg har holdt meg unna i et par år.
Need for Speed
Folkehelseinstituttet (FHI) beskriver speed som «sterkt avhengighetsskapende, og trangen til å innta stoff kan vedvare over lang tid.» Abstinensene er i all hovedsak psykiske, men fysiske angstreaksjoner og søvnvansker er vanlig. Søvnforstyrrelsene kan vedvare seks til åtte uker etter avsluttet bruk.
FHI skriver videre at speedbruk er forbundet med utagerende adferd og vold. De mener dog at sammenhengen mellom rusmiddelet i seg selv, og «andre underliggende risikofaktorer hos brukerne», er uklar. «Andreas» kjenner seg igjen i påstanden.
– Jeg har aldri opplevd aggresjon i forbindelse med speed. Der mener jeg alkohol er utrolig mye verre. Riktignok kan kombinasjonen alkohol og speed være farlig, særlig om den kombineres med steroider. Mitt inntrykk er at speed florerer i typiske «bolemiljøer». Kombinasjonen mye alkohol, anabole steroider, dårlig selvbilde og en svær kropp er farlig. Bolerne er tikkende bomber, selv uten amfetamin i blodet.
Psykotisk i Sandviken
Men amfetaminbrukere ender ikke bare opp på glattcelle. Roy Edgar Olsen, overlege og spesialist i psykiatri ved Sandviken sykehus, kan fortelle mer om psykiske skader.
– På Sandviken tar vi imot omtrent 15–25 psykotiske personer i uken, og både cannabis og amfetamin er relativt vanlige utløsningsfaktorer. Cannabis har en tendens til å utløse schizofreni-symptomer, mens amfetamin ofte utløser mer kortvarige psykoser. På generell basis er amfetaminbrukerne mer aktive i sin adferd, og noe mer aggressive.
Olsen forteller videre at de fleste som tas imot er «helt vanlige mennesker», og at mindretallet tilhører Bergens tunge rusmiljø. Han understreker at noen personer er mer sårbare enn andre.
– Av dem som blir psykotiske ved bruk av rusmidler, vil omtrent ti prosent egentlig ha en tilstand hvor de har latente psykoselidelser i bunn. Disse har altså en tilstand hvor de er mer sårbare for utvikling av såkalte primære psykoselidelser ved bruk av rusmidler enn resten av befolkningen.
De rusutløste psykosene varer som regel i et par dager, til noen få uker. Men hvordan vet man om man tilhører en slik risikogruppe?
– Alvorlig psykisk sykdom i nær familie vil være en mulig indikator. Det hevdes at de fleste rusmidler i psykologisk kontekst er «ufarlig» for de fleste. Dette er bare delvis sant. Foruten det som er nevnt, vil mange også utvikle depresjoner og søvnproblemer, spesielt hvis forbruket er stort.
Folk flest
I min lille utforskning har jeg pratet med fagpersoner, forskere, brukere og tidligere misbrukere. Likevel har jeg ikke nådd noen konklusjon på det viktigste spørsmålet: Hvem tar speed? En kort prat med Norges fremste rusforsker, professor Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo, gjør ikke saken noe klarere.
– Mine kolleger og jeg intervjuet 55 norske amfetaminbrukere, og ble overrasket over resultatene. Vi forbinder gjerne narkotika med marginaliserte brukere, men studien viser at de som tar speed er nokså vanlige folk.
Pedersen forteller at brukerne gjerne faller inn i tre kategorier. De er enten unge menn som vil holde festen i gang, eller personer med ADHD som bruker speed som selvmedisinering. Det er den tredje kategorien som overrasker mest.
– Speedbrukerne er gjerne snekkere, rengjøringsarbeidere og folk i transportbransjen, oftest på dårlig regulerte arbeidsplasser, som ønsker å jobbe hardt og lenge. Flere hevdet at hverken arbeidsgiver eller familie hadde merket noe.
Speed tilhører altså ikke en subkultur, selv om det er det mest populære rusmiddelet blant gatenarkomane. Det brukes av folk flest, i flere aldersgrupper, på tvers av kjønn og yrke. Var det betryggende?
Les også vårt intervju med en Ritalin-dealer: Q&A med en dealer
Kilder:
The Lancet (2010): Drug Harms in the UK
Folkehelseinstituttet (2015): Fakta om amfetamin og metamfetamin
SIRUS (2014): Narkotikabruk på gateplan i 7 norske byer