Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
16.12.2016
KULTURSTOFF
På jakt etter episk sound

I dag er det duket for konsert med det Vill Vill Vest har omtalt som Bergens mest mystiske band. Her får du også mulighet til å bidra på en av låtene deres live. 

 

TEKST INGRID MARIE VIKHAMMER SANDVIK
FOTO THOMAS NUGENT

 

Playback og rock?
Junk Machine. Bandet som har gitt navn til maskinen det har tatt fem år for lydtekniker Jonas Skarmark å bygge. På gitar og vokal finner du Daniel Thornhill som begynte å produsere egne gitarpedaler for å få riktig sound, og på trommer Kristoffer Wie Van Der Pas kjent fra Kakkmaddafakka. Men det er «skrap-maskinen» som står for det massive sounden.

– Vi har tatt det ett hakk videre. I elektronisk musikk sampler de jo gjerne andre band. Vi driver og sampler oss selv, forklarer Skarmark.

Platen de slapp i november, Inner Child Labour, tok fem år å snekre sammen. Men det var ikke innspillingen i seg selv som tok tid.

– Hele poenget er at vi har brukt fem år på å lage instrumentene. Jeg har måtte lære meg å bygge pedaler for å få riktig lyd og Jonas har bygget en haug med digitale duppeditter inn i maskinen. Også har vi også brukt tid på å spille inn forskjellige instrumenter, slik at de da kan trigges og brukes til å spille live. Det er jo mer eller mindre uhørt, i hvert fall i rock ’n’ roll, sier Thornhill

Det var et ønske om effektive øvinger, og et band som kunne reise kjapt og billig som gjorde at Junk Machine i dag bare består av tre personer.

– Men så ville jeg samtidig at det skulle høres ut som om det ikke finnes noen begrensninger, sier Thornhill.

– Det er ingen som har spilt rock på den måten vi gjør det, men teknikkene er utbredt i andre sjangre som elektronika og hip hop, legger Skarmark til.

 

Søker korister
De har ikke spilt live siden konserten på Vill Vill Vest, men i kveld er de tilbake med det Thornhill beskriver som en helaften på Landmark.

– Jeg har ambisjoner om å gjøre konserten til en liten del av hele arrangementet. Den skal bare være en liten del av en kveld full av ting som skjer. Jeg vil bruke de frie tøylene jeg tross alt har.

Derfor vil det bli eksentrisk fri støy-impro på toalettene, fire dj-er og gratis nattmat slik at du slipper å stikke innom Seven Eleven på vei hjem. Det vil også bli et ekstranummer som Thornhill beskriver som plommen i egget.

Du kan nemlig være med og skape andre halvdel av låten.

– Andre halvdel trenger et kjempestort kor, så hjelp oss å spille inn resten av låten ved å komme på konserten og synge med fra salen på ekstranummeret!

Det høres muligens obskurt ut, men det er slik Junk Machine jobber, uten regler eller grenser. De gjør det de vil. I tillegg til å bruke studio som live-instrument, vil de nå også bruke deg.

 

Driter i sjanger
På spørsmålet om dette er den nye rocken, med samples, interaksjon med publikum og playback, rister Thornhill på hodet.

– Vi tar ikke på oss ansvaret for å redde rocken. Det er en sånn ting som blir skrevet om alle slags rockeband hele veien; «rocken er reddet», «rocken er ikke død likevel». Det driter vi hundre null i.

For han er ikke sjangerbegrepet så veldig viktig, selv om platen er blitt karakterisert som rock av anmelderne.

– Det er liksom det samme hva folk tenker at det er. Det er en sånn ting som folk må få gjort opp meningen sin om.

Målet for bandet er ifølge han egentlig bare å komme seg til et punkt hvor man kan slippe å måtte ha en jobb ved siden.

– Det er jo musikken jeg vil jobbe med, og å bygge gitarpedaler for Fjord Fuzz, selskapet jeg har startet, sier Thornhill.

– Du kan faktisk vinne en pedal også, på fredag! Hehe, selv om det kanskje er mest relevant for gitarister når jeg tenker meg om.

 

KULTURSTOFF
På jakt etter episk sound

I dag er det duket for konsert med det Vill Vill Vest har omtalt som Bergens mest mystiske band. Her får du også mulighet til å bidra på en av låtene deres live. 

 

TEKST INGRID MARIE VIKHAMMER SANDVIK
FOTO THOMAS NUGENT

 

Playback og rock?
Junk Machine. Bandet som har gitt navn til maskinen det har tatt fem år for lydtekniker Jonas Skarmark å bygge. På gitar og vokal finner du Daniel Thornhill som begynte å produsere egne gitarpedaler for å få riktig sound, og på trommer Kristoffer Wie Van Der Pas kjent fra Kakkmaddafakka. Men det er «skrap-maskinen» som står for det massive sounden.

– Vi har tatt det ett hakk videre. I elektronisk musikk sampler de jo gjerne andre band. Vi driver og sampler oss selv, forklarer Skarmark.

Platen de slapp i november, Inner Child Labour, tok fem år å snekre sammen. Men det var ikke innspillingen i seg selv som tok tid.

– Hele poenget er at vi har brukt fem år på å lage instrumentene. Jeg har måtte lære meg å bygge pedaler for å få riktig lyd og Jonas har bygget en haug med digitale duppeditter inn i maskinen. Også har vi også brukt tid på å spille inn forskjellige instrumenter, slik at de da kan trigges og brukes til å spille live. Det er jo mer eller mindre uhørt, i hvert fall i rock ’n’ roll, sier Thornhill

Det var et ønske om effektive øvinger, og et band som kunne reise kjapt og billig som gjorde at Junk Machine i dag bare består av tre personer.

– Men så ville jeg samtidig at det skulle høres ut som om det ikke finnes noen begrensninger, sier Thornhill.

– Det er ingen som har spilt rock på den måten vi gjør det, men teknikkene er utbredt i andre sjangre som elektronika og hip hop, legger Skarmark til.

 

Søker korister
De har ikke spilt live siden konserten på Vill Vill Vest, men i kveld er de tilbake med det Thornhill beskriver som en helaften på Landmark.

– Jeg har ambisjoner om å gjøre konserten til en liten del av hele arrangementet. Den skal bare være en liten del av en kveld full av ting som skjer. Jeg vil bruke de frie tøylene jeg tross alt har.

Derfor vil det bli eksentrisk fri støy-impro på toalettene, fire dj-er og gratis nattmat slik at du slipper å stikke innom Seven Eleven på vei hjem. Det vil også bli et ekstranummer som Thornhill beskriver som plommen i egget.

Du kan nemlig være med og skape andre halvdel av låten.

– Andre halvdel trenger et kjempestort kor, så hjelp oss å spille inn resten av låten ved å komme på konserten og synge med fra salen på ekstranummeret!

Det høres muligens obskurt ut, men det er slik Junk Machine jobber, uten regler eller grenser. De gjør det de vil. I tillegg til å bruke studio som live-instrument, vil de nå også bruke deg.

 

Driter i sjanger
På spørsmålet om dette er den nye rocken, med samples, interaksjon med publikum og playback, rister Thornhill på hodet.

– Vi tar ikke på oss ansvaret for å redde rocken. Det er en sånn ting som blir skrevet om alle slags rockeband hele veien; «rocken er reddet», «rocken er ikke død likevel». Det driter vi hundre null i.

For han er ikke sjangerbegrepet så veldig viktig, selv om platen er blitt karakterisert som rock av anmelderne.

– Det er liksom det samme hva folk tenker at det er. Det er en sånn ting som folk må få gjort opp meningen sin om.

Målet for bandet er ifølge han egentlig bare å komme seg til et punkt hvor man kan slippe å måtte ha en jobb ved siden.

– Det er jo musikken jeg vil jobbe med, og å bygge gitarpedaler for Fjord Fuzz, selskapet jeg har startet, sier Thornhill.

– Du kan faktisk vinne en pedal også, på fredag! Hehe, selv om det kanskje er mest relevant for gitarister når jeg tenker meg om.

 

Neste artikkel
Når festen er over