Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
08.02.2017
KULTURSTOFF
Fra TV-skjermen til Kronbar

ARY spiller på Kronbar på fredag. I den anledning slo hun av en prat med Stoff om ny musikk, å finne sin egen sound og juicing.

 

TEKST EIRIK ØKLAND
FOTO AKAM 1k3

 

Hei, ARY! Hva gjør du på?
– Hallo! Jeg er på vei til studio akkurat nå.

Skal du spille inn noe?
– Vi får se. Jeg har mitt eget studio, så jeg står litt fritt til om jeg vil spille inn noe eller ikke.

Spennende! Gleder du deg til Bergen på fredag?
– Ja, veldig. De to konsertene så langt på turneen har gått veldig bra. Og når man har kommet over kneiken med første konsert så blir det jo bare gøyere og gøyere.

Hva kan publikum forvente?
– Det synes jeg er så vanskelig å svare på. Jeg vet jo ikke om publikum som kommer kjenner til meg eller har sett meg før. Noen vil kanskje se meg for første gang, eller til og med høre meg for første gang. Jeg sier alltid at vi skal gjøre så godt vi kan, og det gjør vi jo også. De som har sett meg før vil nok oppleve at vi har endret mye på settet. Det er mye ny musikk. Så det blir jo noe nytt for både dem som ikke har sett meg og dem som har sett meg.

Du slapp jo tre singler i fjor, og vi hører at du slipper enda en 17. Februar. Blir det et album eller en EP til slutt?
– Jeg håper jo på det. Jeg har ikke stresset så mye med det. Jeg er opptatt med å finne min sound. Spesielt som kvinnelig vokalist. Jeg har ofte kommet til studio hvor det er mannlige produsenter som har sin egen sound som jeg må tilpasse meg til, men nå når jeg gir ut egen musikk blir det på mine premisser. Derfor produserer jeg mye selv.

Hva kan vi forvente fra den nye singelen din da?
– Den er litt rar. Men jeg liker den godt. Jo mer vi hørte på den oppdaget vi at den er litt spesiell. Da vi spilte den for plateselskapet, tenkte de nok først at den ikke var så annerledes fra de andre sangene mine, men jo mer man hører på den så oppdager man noe rart ved den. På en god måte.

Nesten all musikken du har gitt ut har vært på skjermen. Blant annet gjennom Supervention II, Nobel og Skam. Ser du selv for deg noe visuelt når du lager sangene?
– Det gjør jeg alltid. Det har både vært litt flaks og uflaks med at all musikken min har blitt plukket opp til TV og film. Flaks i form av at det selvfølgelig er enklere å spre musikken min, nå folk jeg ellers ikke ville ha nådd. Litt uflaks, fordi jeg vil lage egne visuelle bilder og musikkvideoer, ettersom jeg føler det er knyttet til musikken. På samme måte som at jeg finner min sound, så vil jeg finne mitt visuelle uttrykk også. Hvordan musikkvideoene mine skal være, for eksempel.

Hvorfor heter du aryapache på Instagram? Er det en historie bak?
– Jeg prøvde å kjøpe Ary av han som har det, men jeg har aldri fått noe svar. Så jeg prøvde med ary apache, det var en fin svung over det, uten at jeg skal påstå at jeg har tilknytning til indianerstammen. Jeg hørte med de rundt meg om jeg burde endre artistnavnet til Ary Apache, men det gikk ikke helt hjem.

Vi har hørt at du er ganske rå på juicing. Hva er greien med det?
– Haha, hvor har dere hørt det? Visste ikke at jeg hadde en «snitch» i crewet mitt. Greien er at jeg det siste halvannet året har hatt en litt sær greie. Jeg var ganske opptatt av en sang jeg skrev, «Machine», som fikk meg inn i en fascinasjon for å bli det beste mennesket man kan bli. Så jeg begynte med å slutte og drikke og etter hvert også å spise pizza, godteri og kjøtt. Da ble juicing en greie jeg var ganske opptatt av. Men så satt jeg der, hjemme en lørdag og spiste selleri og ble egentlig usikker på hva jeg drev med. Så nå har jeg gått litt sakte, men sikkert, tilbake på det.

Jeg hører du har en god oppskrift på en «prestasjonsfremmende» rødbetjuice.
– Ja, den er god. Vil du ha oppskriften?

Ja, gjerne!
– Oppskriften er halv rødbete, en kvart sitron, masse epler og masse appelsiner.

KULTURSTOFF
Fra TV-skjermen til Kronbar

ARY spiller på Kronbar på fredag. I den anledning slo hun av en prat med Stoff om ny musikk, å finne sin egen sound og juicing.

 

TEKST EIRIK ØKLAND
FOTO AKAM 1k3

 

Hei, ARY! Hva gjør du på?
– Hallo! Jeg er på vei til studio akkurat nå.

Skal du spille inn noe?
– Vi får se. Jeg har mitt eget studio, så jeg står litt fritt til om jeg vil spille inn noe eller ikke.

Spennende! Gleder du deg til Bergen på fredag?
– Ja, veldig. De to konsertene så langt på turneen har gått veldig bra. Og når man har kommet over kneiken med første konsert så blir det jo bare gøyere og gøyere.

Hva kan publikum forvente?
– Det synes jeg er så vanskelig å svare på. Jeg vet jo ikke om publikum som kommer kjenner til meg eller har sett meg før. Noen vil kanskje se meg for første gang, eller til og med høre meg for første gang. Jeg sier alltid at vi skal gjøre så godt vi kan, og det gjør vi jo også. De som har sett meg før vil nok oppleve at vi har endret mye på settet. Det er mye ny musikk. Så det blir jo noe nytt for både dem som ikke har sett meg og dem som har sett meg.

Du slapp jo tre singler i fjor, og vi hører at du slipper enda en 17. Februar. Blir det et album eller en EP til slutt?
– Jeg håper jo på det. Jeg har ikke stresset så mye med det. Jeg er opptatt med å finne min sound. Spesielt som kvinnelig vokalist. Jeg har ofte kommet til studio hvor det er mannlige produsenter som har sin egen sound som jeg må tilpasse meg til, men nå når jeg gir ut egen musikk blir det på mine premisser. Derfor produserer jeg mye selv.

Hva kan vi forvente fra den nye singelen din da?
– Den er litt rar. Men jeg liker den godt. Jo mer vi hørte på den oppdaget vi at den er litt spesiell. Da vi spilte den for plateselskapet, tenkte de nok først at den ikke var så annerledes fra de andre sangene mine, men jo mer man hører på den så oppdager man noe rart ved den. På en god måte.

Nesten all musikken du har gitt ut har vært på skjermen. Blant annet gjennom Supervention II, Nobel og Skam. Ser du selv for deg noe visuelt når du lager sangene?
– Det gjør jeg alltid. Det har både vært litt flaks og uflaks med at all musikken min har blitt plukket opp til TV og film. Flaks i form av at det selvfølgelig er enklere å spre musikken min, nå folk jeg ellers ikke ville ha nådd. Litt uflaks, fordi jeg vil lage egne visuelle bilder og musikkvideoer, ettersom jeg føler det er knyttet til musikken. På samme måte som at jeg finner min sound, så vil jeg finne mitt visuelle uttrykk også. Hvordan musikkvideoene mine skal være, for eksempel.

Hvorfor heter du aryapache på Instagram? Er det en historie bak?
– Jeg prøvde å kjøpe Ary av han som har det, men jeg har aldri fått noe svar. Så jeg prøvde med ary apache, det var en fin svung over det, uten at jeg skal påstå at jeg har tilknytning til indianerstammen. Jeg hørte med de rundt meg om jeg burde endre artistnavnet til Ary Apache, men det gikk ikke helt hjem.

Vi har hørt at du er ganske rå på juicing. Hva er greien med det?
– Haha, hvor har dere hørt det? Visste ikke at jeg hadde en «snitch» i crewet mitt. Greien er at jeg det siste halvannet året har hatt en litt sær greie. Jeg var ganske opptatt av en sang jeg skrev, «Machine», som fikk meg inn i en fascinasjon for å bli det beste mennesket man kan bli. Så jeg begynte med å slutte og drikke og etter hvert også å spise pizza, godteri og kjøtt. Da ble juicing en greie jeg var ganske opptatt av. Men så satt jeg der, hjemme en lørdag og spiste selleri og ble egentlig usikker på hva jeg drev med. Så nå har jeg gått litt sakte, men sikkert, tilbake på det.

Jeg hører du har en god oppskrift på en «prestasjonsfremmende» rødbetjuice.
– Ja, den er god. Vil du ha oppskriften?

Ja, gjerne!
– Oppskriften er halv rødbete, en kvart sitron, masse epler og masse appelsiner.

Neste artikkel
Å elske i planken