TEKST Anna Nordahl Carlsen & Øystein Evenstad
Foto Vegard Sørhus, Gry Dahl & Victoria Gaidukova

Techno er i ferd med å bli allemannseie i byen mellom de syv fjell.

En dyp beat med fokus på kicken. En mørk bass som plukker deg opp og løfter deg avgårde mens brutte akkorder bygger opp mot et lenge påventet drop. Skikkelsene på dansegulvet lar seg fange av rytmen. Det er Bergen. Det er techno. Regnbyen har i det siste bygget seg opp et rykte som en solid partyby, og det er ikke uten grunn.

Ravemiljøet har siden starten vært avhengig av initiativtakere som tar seg bryet med å arrangere fester, ­of­te uten store utsikter til økonomisk vinning. I det siste har det dukket opp flere nye aktører som allerede har rukket å sette sitt preg på den lokale klubbscenen. Felles for de er at de har en dyp lidenskap for techno.

Musikkscene som motkultur
En av de som tidlig ble inspirert av Bergens voksende klubbscene var Thomas Paulsen, bedre kjent som DJ Thomas Urv. Som liten gutt lagde Urv diskotek i køyesengen på gutterommet; i dag driver han technolabelet Ploink sammen med Miss Mostly aka Elisabeth Nesheim, som hadde 20-års-jubileum i fjor. Han holder en teori om at det urolige verdensbildet vekker et større behov for fellesskap og samhold, og folk trekkes til dansegulvet.

– Nedgangstider eller urolige perioder, har historisk gitt oppsving i kulturlivet. Folk har kanskje behov for å feste? Eller de tenker muligens at de ikke har råd til ny bil men skal i hvert fall ha kinobilletten sin, nyte en konsert, eller kanskje gå på et eller annet skogsrave for å danse til techno.

Med andre ord var 2008 et sinnsykt bra år for kulturlivet, med et voksende festpublikum. Mens klubbklientellet på nittitallet først og fremst besto av freaks, punks og hippier, er dagens dansegulv langt mer «normalt». Urv gir Østre mye av æren for utviklingen.

– 18 års aldersgrensen på Østre har hatt en enorm betydning for utviklingen av technoscenen i Bergen de siste årene. Svært bra for rekruttering!

Techno nytes best på et godt anlegg. Østre har byens beste.

Kjærlighet og åpenhet
Sjangeren dukket opp mot slu­tten av åttitallet i det svarte miljøet i Detroit. Som en slags blanding mellom Chicago House, funk og europeisk synth-musikk la technoen seg som et mørkt slør over byens forlatte fabrikker. Tross valg av dystre lokaler, ble technoscenen bygd rundt en idé om kjærlighet og åpenhet, mye grunnet dens historiske forbindelser til homofile miljøer. Ikke mange år senere hadde den nye klubbsjangeren nådd Bergen.

I falleferdige bygninger og squats samlet folk seg for å danse til hva datidens produsenter og DJ’er skapte­ sammen. Technoscenen startet opp slik nye trender ofte gjør: Ut fra initiativer gjort av enkeltpersoner. I Bergen var spesielt Anders Gogstad en viktig personlighet som gjennom sine undergrunnsarrangementer brakte aggressiv musikk inspirert av EBM (Electronic Body Music) og New Beat til dansegulvet.

Urv hyller kreative initiativtakere som Nabovarsel, D.O.T. (Sjekk ut deres techno-fanzine!), Klubb Fro­kost og Sista Låten for å holde liv i byens technoscene, og for å skape nye og spennende prosjekter med fokus på god musikk.

Stueren techno
Sistnevnte initiativtaker var opp-

rinnelig et program hos Stu­dentradioen som fôret lytterne med blant annet techno, tech-house og drum and bass hver fredagskveld. Med et ønske om å hylle danse­gulvet gjennom direkte kontakt med publikum, bestemte gjengen seg i fjor vinter for å arrangere fester. Oppstartsfasen deres, i selveste Annus Horribilis 2016, bidro muligens til at festene fikk ekstra god oppslutning.

Siden den gang har de arrangert en rekke eventer, både i over- og undergrunnen i og omkring Bergen. Jarko Tijssen, en av pådriverne bak både Klubb frokost og Sista Låten, tok med seg inspirasjon fra klubbscenen i Nederland da han kom til Norge i 2012.

– Da vi begynte å organisere fester var det lite tilbud, og vi hadde tro på at vi kunne arrangere flere fester og bygge et miljø rundt det. I dag kan man danse til techno hver helg, men dette er et relativt nytt fenomen.

For kun et par år siden krevde det en god del planlegging om en skulle danse til techno. Den gang var Ploink eneste store aktør innen den type musikk. Nå som sjangeren er blitt mer stueren og flere aktører er i miljøet, er den å finne nesten overalt. Folkene bak Sista Låten mener at det er noe spesielt tiltrekkende ved techno fordi den får folk til å slippe seg ordentlig løs, hvilket er et av hovedmålene med eventene de arrangerer. På dansegulvet deres er ingen «for kule».

– Det som er gøyest ved å være midt opp i denne utviklingen er å se diversiteten av personene som utgjør Bergens house og technomiljø. Her har vi muligheten til å være med på å skape noe, sier Jaarko.

Han og kollega Kristen Steiner snakker engasjert om Bergens undergrunnsliv. Ryktet i hovedstaden sier at det er i byen mellom de syv fjell man finner de heftigste ravene. Forlatte fabrikkbygniger, fjelltopp­er, bunkere og undergrunnskanaler er alle eksempler på arenaer hvor danseglade mennesker samles. Samtidig er de ikke redd for å ta i bruk mindre tradisjonelle venues. I april får man muligheten til å dra på et syv timers flytende rave gjennom deres arrangement «Sista Båten». Viktigst av alt står likevel følelsen av samhold som arrangementene skaper, hvor musikken er samlingsmiddelet.

På dansegulvet til Klubb Frokost finner man mange gøyale skapninger, her illustrert ved El Hombre Pescado.

Energirik morgendetox
Sinnsstemningen som musikken skaper, er noe av det som vekker flest følelser hos DJ og promotør Marieke Mulders når hun slipper seg løs til technoen – både foran og bak mixebordet.

– Å danse til techno er en form for meditasjon. Kombinasjonen mellom det repetitive og tribal-følelsen er som skapt for å danse til.

Sammen med noen venner var hun i fjor høst med på å starte opp Klubb Frokost, et nytt konsept som inviterer til dans mellom halv syv og ni om morgenen. Inspirert av vellykkede prosjekter i storbyer som London og Barcelona, samlet en gjeng med musikkglade mennesker seg og inviterte Bergens borgere til frokostrave på Landmark. Det utradisjonelle tidspunktet gjør også at rusen tas ut av bildet – noe som naturligvis gjør det hele noe mer avslappet.

– Klassisk Ola Nordmann er at han ikke danser før minst seks pils er inna­bords, gjerne litt utover nat­t­en. Når dansing er så energigivende som det er – hvorfor ikke samles for en edruelig dans om morgenen?, spør Marieke.

DJ’ing er kultur
På dansegulvet til Bergen Kunsthall samles en salig blanding av folk som ellers sjeldent er å observere under samme tak. Tenåringer, småbarnsmødre, hipstere, hippier, studenter, barn, arbeidsfolk og arbeidsledige starter dagen med en edruelig dans ved Lille Lungegårdsvann. Parykker, kostymer og glowsticks skal minne crowden på å ta seg selv mindre seriøst, og tilbakemeldingene har vært over alle forventninger. Mulders mener den positive responsen er et tegn på at det har vært behov for tilbudet.

– Frokostrave gir muligheter til de som ikke kan danse i helgene. Vi i Klubb Frokost har tenkt på idéen fra hver våre kanter, og ser at etterspørselen er så stor at vi nett­opp har utvidet fra én til to ganger i måneden.

Mulders er også svært fornøyd med at Bergen Kommune har begynt å innse at DJ’ing bør regnes som kultur. De over 2000 oppmøtte under Bergen Assemblys fest i Sentralbadet, der Thomas Urv spilte techno til langt utpå natten, kommer nok ikke til å glemme hvor kult et statsfinansiert rave kan være.

– Det er noe som skjer i samfunn­et. Folk viser et større behov for å frigjøre seg – og ikke bare på natten, sier Mulders,  som nå leker med tanken på å starte et nytt klubbkonsept som vil foregå på dagtid. Inspirert av steder som Berlin der  en uten problemer kan dra ut på formiddagen. Om hun klarer å snu på festrytmen til natteglade bergensere gjenstår å se. Kanskje alt som trengs er en solid dose techno.