Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
MASTERSTOFF
Master: Vær lønnsom. Vær korrupt!
09.03.2017
TEKST Kasper Vagle og Stian Tvetene
illustrasjon Ola Lysgaard

 

Stoff setter av spalteplass til unge håpefulle som har levert, eller straks skal levere masteroppgave. Kasper og Stians master burde egentlig holdes hemmelig.

 
Landet Norge kan sammenlignes med han keege fyren i klassen som verken har deltidsjobb, forbrukslån eller rike foreldre, men likevel er på tur til Syden oftere enn du er på trening. Fyren selger nemlig litt hvitt pulver på si, noe som f­inansierer en eksklusiv livsstil. Siden han ikke pusher dop i tunnelen ved Straxhuset har han likevel de kuleste vennene, og han er alltid invitert til de feteste festene. Men han bærer altså på en hemmelighet som ikke tåler offentlighetens søkelys. Norges skitne hemmelighet er at vi i praksis tillater korrupsjon.

Homo Economicus
Norge tilpasser nemlig anbudsrunder i offentlig anskaffelsesprosesser slik at selskaper som er mistenkt for korrupsjon likevel kan legge inn bud. Norge reiser til stater som er så gjennomsyret av korrupsjon at det ikke er mulig å operere der uten å selv være involvert i kriminaliteten. Likevel hevder Norge at de har null-

toleranse for korrupsjon. Vi mener at dette ikke er greit, til tross for at vi er mannlige NHH-studenter. Derfor ønsket vi å se på hvilke insentiver selskap har til å begå korrupsjon. Problemet er at vi sliter mer med å se hvilke insentiver selskap har til å ikke begå korrupsjon.

Vi finner ingen negative konsekvenser av å bli tatt for korrupsjon

I vår masteroppgave finner vi at det ikke er noen nedside ved å begå korrupsjon, selv om man blir tatt. For å gjenta oss selv: Vi finner ingen negative konsekvenser av å bli tatt for korrupsjon. Måten vi behandler kriminelle på når det kommer til korrupsjon, er som om vi skulle gitt en bankraner som stjal ti millioner en bot på hundre tusen, og latt ham beholde resten. Når man i tillegg vet at sannsynligheten for å bli tatt er liten, trenger man ikke høyere utdanning for å se lønnsomheten av bankranet.

For sant til å være godt
«Dette er bare tall de finner på» tenker du, og det er helt riktig. Det er, så vidt vi vet, ingen bankraner som har blitt idømt å tilbakebetale én prosent av et ransutbytte. Dessverre er ikke tallene i masteroppgaven vår oppdiktet. Vi sammenlignet 500 børsnoterte selskaper hvor 40 var tatt for korrupsjon i perioden 2000-2015, og vi brukte aksjekursutvikling som et mål på lønnsomhet. Vi fant at det ikke var noen signifikant forskjell i prestasjonene til de selskapene som var tatt for korrupsjon, og selskapene som ikke var tatt for korrupsjon.

Nå skjønner du sikkert at dette er alvor. Gevinsten av å begå korrupsjon er potensielt sett skyhøy, mens bøtene er relativt små. Derfor er det veldig rart at Norge knapt bevilger noe midler til eksempelvis Økokrim, selv om statskassen unektelig ville vokst raskt. Hvis noen lesere har en god forklaring på hvorfor det er slik, ber vi deg om å sende oss en melding. Hvis du på lik linje med oss synes at dette er veldig rart, ber vi deg heller om å ringe din favorittpolitiker.

I mellomtiden kan du slå deg til ro med at korrupsjon i seg selv er lønnsomt, og at om du er så uheldig at du blir tatt, vil du fremdeles gjøre det like bra på aksjemarkedet som konkurrentene dine. Du har dermed alt å vinne. Lykke til!

Vil du få publisert din masteroppgave i tabloidformat? Send en kort pitch til red@stoffmagasin.no.

MASTERSTOFF
Master: Vær lønnsom. Vær korrupt!
TEKST Kasper Vagle og Stian Tvetene
illustrasjon Ola Lysgaard

 

Stoff setter av spalteplass til unge håpefulle som har levert, eller straks skal levere masteroppgave. Kasper og Stians master burde egentlig holdes hemmelig.

 
Landet Norge kan sammenlignes med han keege fyren i klassen som verken har deltidsjobb, forbrukslån eller rike foreldre, men likevel er på tur til Syden oftere enn du er på trening. Fyren selger nemlig litt hvitt pulver på si, noe som f­inansierer en eksklusiv livsstil. Siden han ikke pusher dop i tunnelen ved Straxhuset har han likevel de kuleste vennene, og han er alltid invitert til de feteste festene. Men han bærer altså på en hemmelighet som ikke tåler offentlighetens søkelys. Norges skitne hemmelighet er at vi i praksis tillater korrupsjon.

Homo Economicus
Norge tilpasser nemlig anbudsrunder i offentlig anskaffelsesprosesser slik at selskaper som er mistenkt for korrupsjon likevel kan legge inn bud. Norge reiser til stater som er så gjennomsyret av korrupsjon at det ikke er mulig å operere der uten å selv være involvert i kriminaliteten. Likevel hevder Norge at de har null-

toleranse for korrupsjon. Vi mener at dette ikke er greit, til tross for at vi er mannlige NHH-studenter. Derfor ønsket vi å se på hvilke insentiver selskap har til å begå korrupsjon. Problemet er at vi sliter mer med å se hvilke insentiver selskap har til å ikke begå korrupsjon.

Vi finner ingen negative konsekvenser av å bli tatt for korrupsjon

I vår masteroppgave finner vi at det ikke er noen nedside ved å begå korrupsjon, selv om man blir tatt. For å gjenta oss selv: Vi finner ingen negative konsekvenser av å bli tatt for korrupsjon. Måten vi behandler kriminelle på når det kommer til korrupsjon, er som om vi skulle gitt en bankraner som stjal ti millioner en bot på hundre tusen, og latt ham beholde resten. Når man i tillegg vet at sannsynligheten for å bli tatt er liten, trenger man ikke høyere utdanning for å se lønnsomheten av bankranet.

For sant til å være godt
«Dette er bare tall de finner på» tenker du, og det er helt riktig. Det er, så vidt vi vet, ingen bankraner som har blitt idømt å tilbakebetale én prosent av et ransutbytte. Dessverre er ikke tallene i masteroppgaven vår oppdiktet. Vi sammenlignet 500 børsnoterte selskaper hvor 40 var tatt for korrupsjon i perioden 2000-2015, og vi brukte aksjekursutvikling som et mål på lønnsomhet. Vi fant at det ikke var noen signifikant forskjell i prestasjonene til de selskapene som var tatt for korrupsjon, og selskapene som ikke var tatt for korrupsjon.

Nå skjønner du sikkert at dette er alvor. Gevinsten av å begå korrupsjon er potensielt sett skyhøy, mens bøtene er relativt små. Derfor er det veldig rart at Norge knapt bevilger noe midler til eksempelvis Økokrim, selv om statskassen unektelig ville vokst raskt. Hvis noen lesere har en god forklaring på hvorfor det er slik, ber vi deg om å sende oss en melding. Hvis du på lik linje med oss synes at dette er veldig rart, ber vi deg heller om å ringe din favorittpolitiker.

I mellomtiden kan du slå deg til ro med at korrupsjon i seg selv er lønnsomt, og at om du er så uheldig at du blir tatt, vil du fremdeles gjøre det like bra på aksjemarkedet som konkurrentene dine. Du har dermed alt å vinne. Lykke til!

Vil du få publisert din masteroppgave i tabloidformat? Send en kort pitch til red@stoffmagasin.no.

Neste artikkel
Månedens debutant