TEKST Varg Lukas Folkman
illustrasjon Ida Neverdahl
Hvorfor stoler vi ikke på media lenger?
Skal man tro Trump er ikke journalister mye tess. Faktisk er de blant de mest uærlige menneskene man finner på jorden. Det de skriver stemples for det meste som «fake news», og om sakene faktisk er sanne er det dekningen i seg selv som er «fake».
Det er dog ikke bare våre venner i vest som sliter med en bølge av anklager om falske nyheter. Da Sven Egil Omdal hevdet at Sylvi Listhaug brukte kors rundt halsen strategisk, ble det av Listhaug stemplet som «falske nyheter». I kommentarfeltet til avisen Nordlys stemplet også samferdselsminister Per-Willy Amundsen (FrP) en sak kritisk til FrP som «Fake News».
Faktisk sant
– Faktisk.no kommer først og fremst på grunn av de utfordringene vi aner knyttet til falske nyheter og såkalte alternative sannheter, sier Kristoffer Egeberg.
Faktisk.no kommer først og fremst på grunn av de utfordringene vi aner knyttet til falske nyheter
Faktisk.no kommer først og fremst på grunn av de utfordringene vi aner knyttet til falske nyheter
Han er redaktør i det nylig annonserte samarbeidsprosjektet mellom NRK, VG og Dagbladet, Faktisk.no. Et prosjekt som skal ta for seg intet mindre enn å faktasjekke en samlet norsk mediehverdag. Så selv om de er grunnlagt av blant annet VG, skal de skrike like høyt om faktafeil merkes her, som hos alle andre.
– Vi skal faktasjekke det politiske ordskiftet, mediene – her er det et poeng at vi er uavhengige, og ligger utenfor –, påstander, poster og saker i sosiale medier, debatter og kommentarer som får stor oppmerksomhet og avdekke falske nyheter.
– Er det ikke journalistene og redaksjonenes oppgave å selv faktasjekke det de trykker?
– Jo, klart det. Faktisk.no skal ikke erstatte medienes selvstendige plikt til kildekritikk. Vi kommer i tillegg. Og her er det viktig at vi vil drive faktasjekk på hele det offentlige ordskiftet, ikke bare mediene.
Systematisk skjevhet
Behøver vi Faktisk.no? Har «falske nyheter» svekket tilliten til norske medier? Skal en tro tallene fra en undersøkelse gjort av Reuters Institute i 2016 er svaret ja. Ifølge undersøkelsen stoler kun 32% av nordmenn på journalister. Det står ikke så mye bedre til med media som helhet. Her svarer 46% at de «stort sett» har tillit.
Mazyar Keshvari er stortingsrepresentant for FrP, og en av de som har tatt til orde for at mye i norsk media er «falske nyheter». I et innlegg i Aftenposten hevdet Keshvari at mediene «systematisk – gjennom utforming, vinkling, spekulasjoner, kommentarer og selektiv gjengivelse av hendelser skaper falske inntrykk hos leserne».
– Dette er basert på en rekke saker som jeg har redegjort for i en rekke innlegg, i tillegg til saker andre har redegjort for, forklarer Keshvari og viser til sak der Kulturnytt under sending stilte ham til veggs med én påstand som senere ikke lot seg dokumentere.
– Når mediene utsettes for legitim kritikk, er de da for dårlige til å ta denne?
– Ja. Enhver kritikk blir forsøkt gjort om til kritikk av frie medier og deres samfunnsoppdrag, og det er ikke holdbart i et demokratisk samfunn, sier Keshvari.
Han bedyrer at han ikke synes det er et gode at tilliten til media er dårlig, men understreker at det først og fremst er journalistene og medias skyld at den er så lav.
– Det er et alvorlig problem, og dessverre ser det ikke lyst ut med tanke på at mediene og journalister nekter å ta innover seg hvor alvorlig situasjonen er og hva det skyldes.
Ikke bevisst
Knut Olav Åmås er direktør for Fritt Ord, og er enig med Keshvari i at media er for dårlig til å ta kritikk.
– Definitivt. Dette har jeg selv påpekt i minst halvannet tiår. Noe bedre er det blitt – og medier er også blitt tøffere på kritikk mot hverandre.
Her stopper dog enigheten mellom dem to.
– Tror du mediene bevisst, som Mazyar Keshvari hevder, «systematisk – gjennom utforming, vinkling, spekulasjoner, kommentarer og selektiv gjengivelse av hendelser skaper falske inntrykk hos leserne»?
– Nei, det skjer ikke bevisst annet enn i sjeldne tilfeller. I redaksjonene er tilfeldighetene konge, sier Åmås.
– Tror du dette er forsøk på å undergrave kritiske media, eller, som de hevder, et rop etter et mer rettferdig media?
– Det er trolig begge deler. Det er en oppsiktsvekkende påstand fra Keshvari at etablerte medier i dag er de største produsentene av falske nyheter, som han hevdet i vinter.
– Er «falske nyheter» verdt å forholde seg til, eller er begrepet allerede for ladet?
– De rå populistene er dessverre i ferd med å ødelegge det, ved å påstå at etablerte medier selv skaper falske nyheter.
Han er klar på at den lave tilliten til media i dag også skyldes media selv.
– En faktor kan være slurv, en annen er det som virker som «kampanjer» mot personer, og også ensidig journalistikk.
– Jeg tror også nyhetsjournalistikken må bli mer tydelig og åpen om hvilken type kilder en redaksjon prioriterer og ikke, hvilke typer temaer og saker de prioriterer og ikke, og hvordan de jobber, fortsetter han.
En faktor kan være slurv, en annen er det som virker som «kampanjer» mot personer, og også ensidig journalistikk
En faktor kan være slurv, en annen er det som virker som «kampanjer» mot personer, og også ensidig journalistikk
– Det driter jeg i.
Om det ikke var problematisk nok at tilliten til media faller, har en annen trend vist seg i det siste. Politikere som Sylvi Listhaug har den siste tiden vist tegn til at de fremfor å snakke direkte med journalister, heller tar kommunikasjonen direkte med velgerne på sosiale medier som Facebook.
Som Espen Teigen, kommunikasjonsrådgiver for Sylvi Listhaug forklarte i et intervju med fagbladet Journalisten.
– VG ble sure da vi prioriterte å legge ut et innlegg på Facebook fremfor å snakke med dem først. Men på Facebook nådde vi 700.000 og slapp å bli sensurert av venstrevridde journalister.
Når Journalistens journalist stilte Teigen til vegs med at dette undrar Listhaug fra kritiske spørsmål, og kunne lede til nedbrytning av denne offentlige samtalen, hadde Teigen dette å si.
– Det driter jeg i.
Åmås har selv skrevet innlegg om Teigens uttalelser, og ser klare negative sider ved å overføre for mye av kommunikasjonen fra politikernes side til Facebook.
– Det er trist hvis det betyr at politikere gjør seg utilgjengelige og bare kommuniserer enveis slik at de har full kontroll og unndrar seg kritiske spørsmål. Det ser vi tendenser til.
Keshvari er på sin side langt mindre kritisk til bruken av sosiale medier som kommunikasjonsplattform.
– Ja, selvfølgelig er Facebook, Twitter, Instagram, blogger gode alternativer til å nå frem med budskap på.
– Hva tenker du om at Knut Olav Åmås hevder at du og Espen Teige «skyver sosiale medier foran seg som brekkstang for å svekke den uavhengige, profesjonelle journalistikkens innflytelse»?
– Det er en feil påstand som faller på sin egen urimelighet. Mediene og journalisters troverdighet og anseelse var dalende lenge før sosiale medier og den siste tids debatter. Åmås sine uttalelser viser og demonstrerer hvorfor mediene og journalister sliter, og kommer til å slite.