STOFF17_brex

Den store hjerneflukten

TEKST Ingrid Marie Sandvik
Foto Ida Neverdahl

 

Studenter og akademikere svikter Storbritannia etter Brexit. Dette skaper frykt hos topp-universitetene.

 
For snart ett år siden stemte et snevert flertall av Storbritannias innbyggere for at landet skal ut av EU, en prosess på folkemunne omtalt som Brexit.

Dette er en beslutning universitet­ene frykter vil senke valiteten til utdanningen i landet drastisk.

Storbritannia er i dag hjem for noen av de beste universitetene i verden. I følge Times Higher Education ligger Oxford, Cambridge og Imperial College of London helt i toppsjiktet.

Disse scorer også høyt på antall internasjonale ressurser, både når det kommer til akademikere og studenter. På Imperial College of London er hele 52 prosent av studentene internasjonale. På Oxford er det 32 prosent.

Flykter landet

Engelske aviser begynte allerede i januar å melde om at akademikere fra EU søker seg til andre land enn England. Det er regelrett en flom av kunnskap som strømmer ut av landet. I tillegg frykter de at disse ressursene, som utgjør 17 prosent av britisk universitetsundervisning og forskningsopplegg, ikke vil bli erstattet.

I januar uttalte visekansler ved Oxford Brookes University, Alistair Fitt, at Brexit muligens vil være den største katastrofen universitetssektoren vil oppleve på mange år.

En studie referert til i The Mirror viste at over 76 prosent av euro­peiske akademikere ved britiske universitet sa at de mer sannsynlig ville vurdere å forlate Storbritannia etter folkeavstemningen.

Nå er redselen at også studentene vil søke seg til andre land enn Storbritannia. Internasjonale stu­denter sviktet allerede i 2012, som et resultat av innføringen av strengere regler for muligheten til å bli i landet etter fullført utdanning og mulighet for å jobbe under stu­diet. Etter at Storbritannia forlater EU er frykten at disse reglene vil gjelde for alle studenter.

Det internasjonale er kvalitets­tegnet

President i ANSA, Ole Kristian Bratset, frykter ikke at norske studenter vil kjenne på noen store negative konsekvenser ved Brexit.

– Det som er positivt med nord­­­­menns situasjon i forhold til andre, er at vi allerede betaler fulle internasjonale avgifter. Brexit medfører derfor ingen prisøkning for norske studenter.

Brexit vil muligens være den største katastrofen universitetssektoren vil oppleve på mange år

Ved godkjente universiteter, blir di­sse utgiftene dekket av Lånekassen. Det problematiske for studenter som tidligere betalte «home student»-avgifter, er at de i mange tilfeller kommer fra land som ikke har like gunstige systemer for økonomisk støtte.

Den britiske regjeringen har nå gått ut med en garanti for at studenter som starter utdanning før landet forlater EU fortsatt vil ha tilgang til landets ordninger for lån og stipend. Hvordan dette blir etter Brexit er uavklart.

Likevel kan fulle internasjonale avgifter på opp til 410 000 kroner virke avskrekkende. De høyeste avgiftene universitetene kan kreve fra studenter fra EU er nå på litt over 108 000 kr.

Bratset er kritisk til hvordan eventuelle nye restriksjoner i for­hold til resten av EU vil påvirke utdanningsmiljøet.

– Et av de store kvalitetstegnene ved skolene i Storbritannia er at de er internasjonale. London School of Economics har for eksempel 70 prosent internasjonale studenter. Disse bidrar inn i miljøet og kvaliteten på universitet.

Studenter er innvandrere

Den Britiske regjeringen satte i år et mål om å redusere netto innvand­ring til under hundre tusen i året. I årsskiftet 2014-15 var det ifølge Times Higher Education mer enn hundre og tjue tusen ikke-britiske studenter fra EU i landet.

For å minimere skadeomfanget knyttet til universitetene har nå­ medlemmer av det britiske par­lamentet foreslått at studenter skal klassifiseres separat og dermed ikke regnes som en del av den generelle innvandringskvoten.

Men dette vil ikke statsminister Theresa May gå med på. Om internasjonale studenter blir regnet som en del av de hundre tusen, frykter universitetene at dette vil få negative konsekvenser.

Det er også dette Bratset peker på som problematisk for studenter som ønsker å studere i Storbritannia etter Brexit.

– Vi er veldig redd for hva som vil skje i forhold til bevegelsesfriheten. Nå kan studenter søke seg fritt til Storbritannia uten visum. Om dette vil fortsette er enda ikke avklart.

Hvis visum blir påkrevd, blir søknadsprosessen enda mer kom­plisert. Ellers blir ikke forandringene så store for nordmenn. Nåløyet blir bare trangere.

Den usikre fremtiden

Det er egentlig for tidlig å si noe konkret om konsekvensene av Brexit. Verken for innbyggere av­ Storbritannia, internasjonale stu­denter eller europeiske akademikere.

Så gjenstår det å se om den pågående «hjerneflukten» fra Storbritannia vil få like store konsekvenser som universitetene frykter. Hvis de har rett, bunner muligens ikke norske og andres internasjonale studenters største problem ut i kryssnasjonale bestemmelser og juridiske im­p­li­kasjoner.

Da er heller frykten at verdens beste universiteter ikke lengre vil være lokalisert i Storbritannia.


Ansvarlig redaktør: Anna Eitrem. Nettredaktør: Eirik Berger. Kontakt oss på red@stoffmagasin.no vt-sirkel10-redigert unit-skarpere grønn