TEKST Anna Nordahl Carlsen
Foto Maiken Larsen Solholmvik
Månedens debutant er kunstneren Aski Dahl som er aktuell med kommende utstilling i Sverige og album til høsten.
Gratulerer med fullført grad ved Khib. Hvordan har tiden i Bergen vært?
– Mitt opphold i Bergen startet som et utvekslingssemester, men så trivdes jeg så godt at jeg ble værende et år til. Det finnes mye kultur her, og et rikt sammenhold med mange sjanser for å se kunst, arbeide med kunst og treffe andre kunstnere.
Hva slags type kunst lager du?
– Jeg arbeider med tegning. Mitt siste verk var eksamensoppgaven jeg utstilte på Triage, «A shadow is a lost lover». I dette verket utforsker jeg hvilke ulike typer rom som kan eksistere samtidig i en tegning, som det todimensjonelle og det tredimensjonelle dypet. Navnet kommer fra et kapittel i min skriftlige masteroppgave som handler om hvordan vi kan være visuelt oppmerksomme og gjenkjenne motiv i steder hvor det kanskje ikke bevisst finnes motiv.
Fortell om din kommende utstilling i Sverige.
– Det er en gruppeutstilling i Uppsala med tegning som tema. Jeg skal vise et verk som behandler tegningens funksjon som både bilde og objekt.
Har du alltid visst at det er gjennom kunsten du skal leve?
– Lenge tenkte jeg at å leve av kunsten var umulig. Så møtte jeg en kunstner jeg ble venn med, og hun overtalte meg til å søke kunstskole. Gjennom studiet så oppdaget jeg hvordan kunst kan være en måte å forstå sine omgivelser, og hvordan en selv fungerer: hvordan man relaterer til andre mennesker, til materielle og immaterielle gjenstander. Det er noe av det mest utviklende jeg kan tenke meg å holde på med. Kunst har tatt meg til en plass jeg ikke ville vært hvis jeg hadde valgt en annen retning.
Er kunsten din preget av ditt eget liv?
– Det er kanskje mer jeg som er preget av kunsten. Jeg lærer så mye av å arbeide med kunst, og det forandrer meg som person. Det påvirker mitt øvrige liv også. Det er jo ikke akkurat en «ni til fem jobb».
Kunstbransjen har i det siste blitt kritisert for å ha et kommunikasjonsproblem. Er du enig i kritikken?
– Ærlig talt, så er det litt vanskelig for meg å si. Jeg har studert kunst i syv år nå, og det har endret min relasjon så jeg har litt vanskelig å si det. Men jeg kjenner igjen hos mine venner og familie som ikke driver med kunst, at en kan kjenne seg utestengt fra kunstverdenen.
Er du selv opptatt av å bli forstått av det «vanlige» publikum?
– Jeg ønsker at alle skal kjenne seg velkommen med kunst, om det er på gallerier, internett eller større i muséer. Jeg er ganske nerd i mitt arbeid, men jeg gjør mitt beste i å forklare og gi inngang uansett hvilken bakgrunn man har. Akkurat som andre områder, så må man investere noe for å få noe tilbake. Jeg tror enkelte er redde for å nærme seg kunst fordi de frykter at de ikke skal forstå den.
Hva eller hvem motiverer og gir deg inspirasjon?
– Jeg finner inspirasjon hos andre kunstnere. Jeg følger så oppmerksomt som jeg kan på hva som skjer gjennom tegninger i andre steder av verden. Jeg finner også veldig mye inspirasjon i naturen, og så arbeider jeg mye med forskjellige materialer.
Hva driver du med når du ikke lager kunst?
– Jeg er også musiker, så jeg driver mye med musikk. Sang er hovedinstrumentet mitt, men jeg spiller på det meste av instrumenter. Jeg spiller mer med følelser enn med ferdighet, og arbeider ikke mot noen spesifikk sjanger. I september debuterer jeg med album. Albumet har et atmosfærisk tema. Det er ganske mørkt – ikke et deprimerende mørke, men et alvorlig mørke.
Hva henger på veggene dine?
– Tregrener og instrumenter.