Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
18.08.2017
KULTURSTOFF
Det ultimate sjangerkræsjet
TEKST Ingrid Marie Vikhamm
Foto Promo

 

Singelen startet rave-party på akustisk konsert. Nå skal de starte rave i stuen din.

 
Gratulerer med ny singel! «Burning eyes», er det når øynene faller på noe veldig, veldig hot?

– Den er åpen for tolkning. For oss handler den om å være nært noe som er veldig vakkert og som du samtidig kan brenne deg på.

Hvordan ble sangen unnfanget?

– Det var en lang prosess. Første låta vi lagde sammen fra bunnen. Vi har jammet på den i timesvis og spilt den live i mange forskjellige former. Det eneste vi satt igjen med fra disse timene, var det ene synth-riffet og noe av vokalen. Men den har blitt skapt over lang tid og eksperimentert frem. Det har vært mange kokker på kjøkkenet, for å si det sånn.

I presseskrivet beskrives musikken dere som dansbar, leken og elektronisk med inspirasjon fra 60/70-talls psykedelia, krautrock og house. Det høres litt ut som barndoms-fenomenet med å blande alle brustypene som finnes og tro det blir godt. Hvorfor fungerer det?

– Det har jo utviklet seg over tid hva man vil trekke inn og handler også om hva man tar med seg fra før. Det kan hende folk som liker electronica syntes det blir for rocket og vica versa, men vi ønsker å treffe en plass midt i mellom som fungerer for begge. Housen har vi droppet. Nå beskriver vi sjangeren som indie, psykedelia og krautrock. Housen var nok litt misledende.

Hva er det sykeste dere har opplevd sammen, og har det blitt noen låt av det?

– Vår første konsert som vi spilte på sofarsounds endte opp i et rave-party uten like! Det var også her vi spilte den første versjonen vår av “Burning eyes”, så det var nok der vi tok den litt mer opp i tempo.

Hva betyr Nylenda?

– Det er norrønt som betyr nydyrka mark eller nytt hjem. Så navnet handler om å se fremover og starte på noe nytt. Det representerer også noe vi har lagt bak oss, altså gatenavnet der jeg og broren min vokste opp. Så det handler vel egentlig om å starte et band hvor vi gjorde ting helt annerledes enn vi hadde gjort før. Vi kom alle sammen fra rock, indie og støygitar, så det her er et band hvor vi har opplevd en endring i stil og instrumenter.

Hvor lenge har dere spilt sammen?

– Halvannet år. Så det sier kanskje seg selv at dette er vår første singel.

Dere har varmet opp for Bob Hund. Hvordan gikk dette til?

– For noen år siden auksjonerte de bort alle oppvarmings-giggenge sine og lette etter et band som har utstyr de kunne låne til konserten. Så de lånte utstyret, og vi varmet opp for dem. Det var utrolig kule folk, og vi følte oss godkjent både før og etterpå.

Hvorfor er dere i Stavanger når dere kan være i Bergen? Kom hit!

– Det er et veldig godt spørsmål. Jeg (Sigbjørn) har bodd i Bergen i ett og et halvt år og angret med en gang jeg flyttet. Men jeg har slått røtter i Stavanger, selv om hele bandet har sterke røtter i Bergen. Øyvind spiller i mange bergensband, og jeg har spilt i noen. Og så spiller vi inn i Bergen og gir ut på et bergensk selskap. Men hvorfor vi ikke er i Bergen…

Regnet?

– Det året jeg bodde der var faktisk det året det regnet åtti dager i strekk, og jeg gikk rundt i et par converse-sko. Men nei. Jeg lar spørsmålet om hvorfor vi er i Stavanger stå ubesvart, men det er uansett mye kjærlighet som sendes til Bergen herfra.

KULTURSTOFF
Det ultimate sjangerkræsjet

Singelen startet rave-party på akustisk konsert. Nå skal de starte rave i stuen din.

TEKST Ingrid Marie Vikhamm
Foto Promo

 

Singelen startet rave-party på akustisk konsert. Nå skal de starte rave i stuen din.

 
Gratulerer med ny singel! «Burning eyes», er det når øynene faller på noe veldig, veldig hot?

– Den er åpen for tolkning. For oss handler den om å være nært noe som er veldig vakkert og som du samtidig kan brenne deg på.

Hvordan ble sangen unnfanget?

– Det var en lang prosess. Første låta vi lagde sammen fra bunnen. Vi har jammet på den i timesvis og spilt den live i mange forskjellige former. Det eneste vi satt igjen med fra disse timene, var det ene synth-riffet og noe av vokalen. Men den har blitt skapt over lang tid og eksperimentert frem. Det har vært mange kokker på kjøkkenet, for å si det sånn.

I presseskrivet beskrives musikken dere som dansbar, leken og elektronisk med inspirasjon fra 60/70-talls psykedelia, krautrock og house. Det høres litt ut som barndoms-fenomenet med å blande alle brustypene som finnes og tro det blir godt. Hvorfor fungerer det?

– Det har jo utviklet seg over tid hva man vil trekke inn og handler også om hva man tar med seg fra før. Det kan hende folk som liker electronica syntes det blir for rocket og vica versa, men vi ønsker å treffe en plass midt i mellom som fungerer for begge. Housen har vi droppet. Nå beskriver vi sjangeren som indie, psykedelia og krautrock. Housen var nok litt misledende.

Hva er det sykeste dere har opplevd sammen, og har det blitt noen låt av det?

– Vår første konsert som vi spilte på sofarsounds endte opp i et rave-party uten like! Det var også her vi spilte den første versjonen vår av “Burning eyes”, så det var nok der vi tok den litt mer opp i tempo.

Hva betyr Nylenda?

– Det er norrønt som betyr nydyrka mark eller nytt hjem. Så navnet handler om å se fremover og starte på noe nytt. Det representerer også noe vi har lagt bak oss, altså gatenavnet der jeg og broren min vokste opp. Så det handler vel egentlig om å starte et band hvor vi gjorde ting helt annerledes enn vi hadde gjort før. Vi kom alle sammen fra rock, indie og støygitar, så det her er et band hvor vi har opplevd en endring i stil og instrumenter.

Hvor lenge har dere spilt sammen?

– Halvannet år. Så det sier kanskje seg selv at dette er vår første singel.

Dere har varmet opp for Bob Hund. Hvordan gikk dette til?

– For noen år siden auksjonerte de bort alle oppvarmings-giggenge sine og lette etter et band som har utstyr de kunne låne til konserten. Så de lånte utstyret, og vi varmet opp for dem. Det var utrolig kule folk, og vi følte oss godkjent både før og etterpå.

Hvorfor er dere i Stavanger når dere kan være i Bergen? Kom hit!

– Det er et veldig godt spørsmål. Jeg (Sigbjørn) har bodd i Bergen i ett og et halvt år og angret med en gang jeg flyttet. Men jeg har slått røtter i Stavanger, selv om hele bandet har sterke røtter i Bergen. Øyvind spiller i mange bergensband, og jeg har spilt i noen. Og så spiller vi inn i Bergen og gir ut på et bergensk selskap. Men hvorfor vi ikke er i Bergen…

Regnet?

– Det året jeg bodde der var faktisk det året det regnet åtti dager i strekk, og jeg gikk rundt i et par converse-sko. Men nei. Jeg lar spørsmålet om hvorfor vi er i Stavanger stå ubesvart, men det er uansett mye kjærlighet som sendes til Bergen herfra.

Neste artikkel
Turnérer med barndomsheltene