Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
23.08.2017
SAMFUNNSTOFF
Sack to the future
TEKST Torbjørn Sandmo
Illustrasjon Tove Huldén

 

Fremtidens prevensjonsmidler for menn kan være alt fra mekaniske sædledere til indonesiske planter. Bare fantasien, og en ekstremt rigid og kjønnsdiskriminerende lovgivning, setter grenser når vi nå tar et dypdykk i safe-sexernes våteste drømmer.

 
I dag har vi bare tre former for mannlig prevensjon. Første alternativ er kondom. Ved riktig bruk får man da i både pose og sekk, men ikke noen andre steder. Kondomer er riktignok det eneste av alle verdens preparater som effektivt beskytter mot kjønnssykdommer. Alternativ nummer to, vasektomi, er et kirurgisk inngrep som eliminerer fertiliteten permanent, mens alternativ tre rett og slett er avholdenhet.

Utvalget av prevensjon for menn er med andre ord beskjedent i forhold til tilsvarende tilbud for kvinner.

For par som ønsker å redusere kondombruken, blir alternativet med kirurgisk inngrep fort veldig permanent. Da faller gjerne hele ansvaret for prevensjonen på kvinnen, noe som ikke er spesielt stilig sett i et likestillingsperspektiv. Hvorfor er det sånn?

Urettferdig ansvarsfordeling

Tuva Hereng har doktorgrad i mannlig fertilitet fra Universitetet i Oslo, og mener det er flere grunner til at markedet domineres av produkter rettet mot kvinner.

– Når man lager prevensjon forkvinner, sammenligner man bivirkningene med risikoen ved å være gravid, som for eksempel økt fare for blodpropp. For menn skal man derimot gi legemiddelet til en som er helt «frisk». Derfor krever man at det er fritt for bivirkninger, noe som er veldig vanskelig å få til.

Juridisk sett kan man altså ikke gi noen en medisin som gjør mer skade enn det den skal virke mot. Derfor skal menn skjermes for bivirkninger, samtidig som man tillater at kvinner utsettes for en viss risiko.

– Dette oppleves gjerne som urettferdig. Hvis kvinner velger å avstå fra prevensjon, så er jo ikke det ensbetydende med graviditet hele tiden, sier Hereng.

En annen mulig forklaring er at mannlig prevensjon er dårlig business.

– Det er ekstremt dyrt å utvikle legemidler, og mange av de store farmasøytiske selskapene produserer allerede prevensjonsmidler for kvinner. Med mannlig prevensjon retter de seg dermed mot et marked de allerede kontrollerer, sier Hereng.

Hormonelle bivirkninger

Forskning på mannlig prevensjon skjer derfor hovedsakelig på universiteter og i mindre gründerbedrifter. Det har vært gjort mye forskning på hormonelle preparater, fordi blant annet p-piller har vært veldig vellykket hos kvinner. Det har dessverre vist seg at omtrent ti prosent av menn ikke responderer på denne typen behandling.

– Dessuten gir hormonelle preparater en del bivirkninger, som at man øker kjønnskarakteristikker relatert til testosteron. Man kan legge på seg muskler, få depresjoner, bli mer aggressiv, og få økt sexlyst og kviser, forklarer Hereng.

Kvinner får også økte kjønnskarakteristika av p-piller, men dette regnes da som mindre risikabelt enn et svangerskap.

– I senere år har det blitt mer fokus på ikke-hormonelle prevensjons-midler, avslutter Hereng.

R for reversibel

Fremtiden ligger altså i ikke-hormonelle løsninger, men hva innebærer det? Her finnes det flere produkter under utvikling, men mange i forskermiljøet ser til Vasalgel eller «reversible inhibition of sperm under guidance», forkortet «RISUG», som det mest lovende.

Dette er et inngrep der polymerer sprøytes inn i sædlederen og danner en propp. Denne kan senere fjernes ved innsprøytning av saltløsning, derav R for reversible. Teknologien har blitt vellykket testet på aper, og teamet bak Vasalgel har som målsetning å kunne lansere tilbudet for mennesker allerede i 2018, dersom alt går etter planen.

Flere mindre prosjekter skjuler seg også i den mannlige, ikke-hormonelle prevensjonsfloraen. Det norske selskapet Spermatech har eksperimentert med å frata spermceller svømmeevnen. I Indonesia er det funnet en plante, Gendarussa, som gjør spermier ute av stand til å entre eggcellen. Samtidig jobber forskere ved universitetet i Nord-Carolina med å bedøve musklene rundt sædlederne, sånn at spermiene ikke rekker ejakulasjonstoget.

Vegansk spermsluse

Med andre ord skjer det mye spennende innenfor mannlig, kjemisk prevensjon. Men også det mekaniske prevensjonsmiddelet Bimek SLV, oppkalt etter oppfinneren Clemes Bimek, har fått mye oppmerksomhet. Disse cyborg-liknende slusene opereres inn i sædlederne, og har fått kallenavnet «sperm switch» i media.

– Dette er en engangsinvestering, som gir deg mekanisk prevensjon for resten av livet, forklarer Dirk Baranek, presseansvarlig hos Bimek SLV, over telefon fra Tyskland.

– Slusen hindrer spermiene fra å entre ejakuleringsvæsken, men kan åpnes manuelt. Da må man føle seg frem til slusen i pungen og trykke på en bryter samtidig som man deaktiverer sikringen på baksiden av slusen. Dette er gjerne lettere i et varmt badekar eller liknende.

Videre forteller Baranek at produktet er helt uproblematisk i både sikkerhetskontroll på flyplass og i MR-maskin. Dessuten er prevensjonsmiddelet vegansk.

– Mr. Bimek har vært veldig tydelig på at produktet ikke skal testes på dyr. Dette er et produkt laget av og for menneskeheten, og bør derfor testes på mennesker, sier Baranek.

Clemens Bimek har testet de tre foregående versjonene av slusen på seg selv. Versjon fire er nå klar for «human trials.» Baranek er optimistisk:

– Om vi får midler til å gjennomføre testing, og alt går etter planen, kan produktet komme på markedet allerede om to-tre år, sier han.

Det er ikke lett å si hva som blir først og størst innenfor mannlig prevensjon i årene som kommer, men ting skjer, og det er en gladnyhet for alle. Prevensjonsmarkedet har vært alt annet enn likestilt, men nå kommer det kanskje flere alternativer enn kondom for menn, der bivirkningene attpåtil er nær null for alle parter.

Så buckle up/down boys, og ta ansvar når dere kommer i årene som kommer.

SAMFUNNSTOFF
Sack to the future

Fremtidens prevensjonsmidler for menn kan være alt fra mekaniske sædledere til indonesiske planter. Bare fantasien, og en ekstremt rigid og kjønnsdiskriminerende lovgivning, setter grenser når vi nå tar et dypdykk i safe-sexernes våteste drømmer.

TEKST Torbjørn Sandmo
Illustrasjon Tove Huldén

 

Fremtidens prevensjonsmidler for menn kan være alt fra mekaniske sædledere til indonesiske planter. Bare fantasien, og en ekstremt rigid og kjønnsdiskriminerende lovgivning, setter grenser når vi nå tar et dypdykk i safe-sexernes våteste drømmer.

 
I dag har vi bare tre former for mannlig prevensjon. Første alternativ er kondom. Ved riktig bruk får man da i både pose og sekk, men ikke noen andre steder. Kondomer er riktignok det eneste av alle verdens preparater som effektivt beskytter mot kjønnssykdommer. Alternativ nummer to, vasektomi, er et kirurgisk inngrep som eliminerer fertiliteten permanent, mens alternativ tre rett og slett er avholdenhet.

Utvalget av prevensjon for menn er med andre ord beskjedent i forhold til tilsvarende tilbud for kvinner.

For par som ønsker å redusere kondombruken, blir alternativet med kirurgisk inngrep fort veldig permanent. Da faller gjerne hele ansvaret for prevensjonen på kvinnen, noe som ikke er spesielt stilig sett i et likestillingsperspektiv. Hvorfor er det sånn?

Urettferdig ansvarsfordeling

Tuva Hereng har doktorgrad i mannlig fertilitet fra Universitetet i Oslo, og mener det er flere grunner til at markedet domineres av produkter rettet mot kvinner.

– Når man lager prevensjon forkvinner, sammenligner man bivirkningene med risikoen ved å være gravid, som for eksempel økt fare for blodpropp. For menn skal man derimot gi legemiddelet til en som er helt «frisk». Derfor krever man at det er fritt for bivirkninger, noe som er veldig vanskelig å få til.

Juridisk sett kan man altså ikke gi noen en medisin som gjør mer skade enn det den skal virke mot. Derfor skal menn skjermes for bivirkninger, samtidig som man tillater at kvinner utsettes for en viss risiko.

– Dette oppleves gjerne som urettferdig. Hvis kvinner velger å avstå fra prevensjon, så er jo ikke det ensbetydende med graviditet hele tiden, sier Hereng.

En annen mulig forklaring er at mannlig prevensjon er dårlig business.

– Det er ekstremt dyrt å utvikle legemidler, og mange av de store farmasøytiske selskapene produserer allerede prevensjonsmidler for kvinner. Med mannlig prevensjon retter de seg dermed mot et marked de allerede kontrollerer, sier Hereng.

Hormonelle bivirkninger

Forskning på mannlig prevensjon skjer derfor hovedsakelig på universiteter og i mindre gründerbedrifter. Det har vært gjort mye forskning på hormonelle preparater, fordi blant annet p-piller har vært veldig vellykket hos kvinner. Det har dessverre vist seg at omtrent ti prosent av menn ikke responderer på denne typen behandling.

– Dessuten gir hormonelle preparater en del bivirkninger, som at man øker kjønnskarakteristikker relatert til testosteron. Man kan legge på seg muskler, få depresjoner, bli mer aggressiv, og få økt sexlyst og kviser, forklarer Hereng.

Kvinner får også økte kjønnskarakteristika av p-piller, men dette regnes da som mindre risikabelt enn et svangerskap.

– I senere år har det blitt mer fokus på ikke-hormonelle prevensjons-midler, avslutter Hereng.

R for reversibel

Fremtiden ligger altså i ikke-hormonelle løsninger, men hva innebærer det? Her finnes det flere produkter under utvikling, men mange i forskermiljøet ser til Vasalgel eller «reversible inhibition of sperm under guidance», forkortet «RISUG», som det mest lovende.

Dette er et inngrep der polymerer sprøytes inn i sædlederen og danner en propp. Denne kan senere fjernes ved innsprøytning av saltløsning, derav R for reversible. Teknologien har blitt vellykket testet på aper, og teamet bak Vasalgel har som målsetning å kunne lansere tilbudet for mennesker allerede i 2018, dersom alt går etter planen.

Flere mindre prosjekter skjuler seg også i den mannlige, ikke-hormonelle prevensjonsfloraen. Det norske selskapet Spermatech har eksperimentert med å frata spermceller svømmeevnen. I Indonesia er det funnet en plante, Gendarussa, som gjør spermier ute av stand til å entre eggcellen. Samtidig jobber forskere ved universitetet i Nord-Carolina med å bedøve musklene rundt sædlederne, sånn at spermiene ikke rekker ejakulasjonstoget.

Vegansk spermsluse

Med andre ord skjer det mye spennende innenfor mannlig, kjemisk prevensjon. Men også det mekaniske prevensjonsmiddelet Bimek SLV, oppkalt etter oppfinneren Clemes Bimek, har fått mye oppmerksomhet. Disse cyborg-liknende slusene opereres inn i sædlederne, og har fått kallenavnet «sperm switch» i media.

– Dette er en engangsinvestering, som gir deg mekanisk prevensjon for resten av livet, forklarer Dirk Baranek, presseansvarlig hos Bimek SLV, over telefon fra Tyskland.

– Slusen hindrer spermiene fra å entre ejakuleringsvæsken, men kan åpnes manuelt. Da må man føle seg frem til slusen i pungen og trykke på en bryter samtidig som man deaktiverer sikringen på baksiden av slusen. Dette er gjerne lettere i et varmt badekar eller liknende.

Videre forteller Baranek at produktet er helt uproblematisk i både sikkerhetskontroll på flyplass og i MR-maskin. Dessuten er prevensjonsmiddelet vegansk.

– Mr. Bimek har vært veldig tydelig på at produktet ikke skal testes på dyr. Dette er et produkt laget av og for menneskeheten, og bør derfor testes på mennesker, sier Baranek.

Clemens Bimek har testet de tre foregående versjonene av slusen på seg selv. Versjon fire er nå klar for «human trials.» Baranek er optimistisk:

– Om vi får midler til å gjennomføre testing, og alt går etter planen, kan produktet komme på markedet allerede om to-tre år, sier han.

Det er ikke lett å si hva som blir først og størst innenfor mannlig prevensjon i årene som kommer, men ting skjer, og det er en gladnyhet for alle. Prevensjonsmarkedet har vært alt annet enn likestilt, men nå kommer det kanskje flere alternativer enn kondom for menn, der bivirkningene attpåtil er nær null for alle parter.

Så buckle up/down boys, og ta ansvar når dere kommer i årene som kommer.

Neste artikkel
Det ultimate sjangerkræsjet