TEKST Harald Dahl Våge & Audun Brendbekken
Illustrasjon Ida Neverdahl

Veksten og fallet til fadderukens tredje rike. Løst gjenfortalt.

 
Du roter frem den svette t-skjorten med universitetsuglen på, det samme plagget som du forgudet i fjor, da alle dine faddere brukte det. Disse høytstående vesenene som kunne alt det du ikke kunne, og gjorde alt det du ikke turte. Nå er det du som svinger pisken.

Velferdsprofitør

– Fadderrollen er som mange andre roller i voksenlivet ikke noe man er født til, eller som det finnes en standardisert oppskrift på.

En eller annen kvasidekan messer om fadderukens hemmeligheter dagen før alt skal brake løs. Faddersjefen har proklamert at alle som ikke stiller opp på dette kurset ikke er skikkelige faddere. Folk noterer flittig. Hodet banker etter gårsdagens fuktige gjensyn med kollektivet, og du sniker deg ut på handikapdassen for å snylte litt på velferdsstaten. Den rustoransje urinen treffer porselensskålen mykt, og tankene farer hen til din egen fadderuke. Heiaropene, den offentlige naken­badingen og all den interne rivaliseringen. Hvorfor skal du begi deg ut på dette igjen?

Dagen derpå står du klar med skilt når fadderbarna velter ut av første forelesning, og dere kontrollerer at alle navnene på listen er tilstedeværende. En medfadder proklamerer at disse barna er faen så heldige, for dette er faktisk den beste gruppen! Ingen forklarer hvilke konkurransefortrinn som ligger til grunn for påstanden.

Antiklimakset inntreffer etter at navneleken er gjennomført, og ingen har lagt videre planer. Du hever stemmen for å komme med et forslag. Mangelen på innvendinger overrasker deg positivt. Du kjenner makten bre seg i brystet. Vel hjemme skriver du navnelapper og manifest til faddergruppen din. Når romkameraten spør hva som skjer, mumler du noe om sosiale eksperimenter og haster ut døren til fellesvors.

Kappeløs superhelt

Vel fremme er din nye familie godt i gang med drikkelekene. Du kjenner den velkjente eimen av tilhørighet i det du entrer, men lar manifestet ligge i jakkelommen. Noe sier deg at revolusjonen har et par gir å gå på enda. Du stusser på et mindre frafall fra formiddagens velkomstmøte. Kanskje ikke så rart, da det ettertrykkelig ble informert om høy flaskeføring på kveldens tilstelning.

I et flyktig øyeblikk letter alkoholens slør på seg, og du husker din indre førstekullist og hans ønske om å senke drikkepresset neste år. Dette er jo håpløst, når alkoholen står i fokus blir dere færre. Og det betyr mindre oppslutning om din nye spirituelle bevegelse og manifestet som klør i jakkelomma. Du roper ironisk at nå må alle drikke, og plutselig står et fadderbarn på hodet og chugger øl fra en potteplante. Fadderskjortens superkrefter skremmer deg.

Du skulle egentlig ikke være fadder. Denslags holder du gjerne på en armlengdes avstand. Du er heller fyren som lirer av seg slibrigheter i studentavisen og spiller Careless whisper på saxofon med glimt i øyet. Men de siste dagene har speilbildetoleransen sunket, her på egenverdets komposthaug. På søndagens fadderkurs fikk du beskjed om å være forbilde.

– Dine handlinger påvirker fadderbarnas handlinger. Ikke ta narkotika og ikke røyk.

Politiet hadde vært på fadderkurset i full uniform. Første dag i fadderuken tilbyr et av fadderbarna dine deg sigg. I et desperat forsøk på ikke å moralisere sier du ja. Skjelvende som et aspeløv knoter du med sigaretten og tenner din første røyk siden Hovefestivalen 2013. Tre trekk inne knipser du kreftpinnen utenfor balkongen og hoster lett. Heldigvis røyker fadderbarna videre i all fordragelighet.

En ny verdensorden

Vinden blåser hardt over Ulrikens topp. Tre kvelder på rad rykker brannvesenet ut for å slokke ferdigpizzaer i de sene nattetimer, og politiet rapporterer om blotting på Sjøfartsmonumentet. Ditt alkoholiserte studentsinn er tømt for endorfiner, men håpet om en ny verdensorden regissert av #faddergruppe6verdensbestegruppe pisker deg gjennom bar-til-bar.

På vorset komponeres et grupperop for å dyrke samholdsfølelsen dere har etablert den siste uka. Dere dytter fadderbarna fulle av kokain og får dem til å gjenta ropet 420 ganger så det sitter. Revolusjonen er nær. Et fadderbarn åpner seg og forteller at han savner familien på østlandet. Du slår hardt ned og sier at dette er din nye familie. Du tar telefonen fra det tårevåte fadderbarnet og sletter kontaktlisten. Velkommen til Bergen.

Gruppens suggesjonsmantra ljomer i Vestre Torggate når dere ankommer Inside. Fadderfuten beordrer alskens rariteter under henteleken. «En shot!» Et fadderbarn styrter til baren og svir av en hundrings på en Hot’n’sweet. Ikke bare drives fadderbarna til å bruke norske kroner, men selvrespekt er en sterkere valuta.«En BH!» Du hjelper ditt barmfagre fadderbarn med spennen og ser at hun har stive nipler. Hvorfor skulle det ikke være greit å prøve seg bare litt?

Bølgen

Du er fullt klar over at det ikke er greit å hooke med fadderbarnet ditt. Studentveilederen fra Sammen snakket masse om dette på fadderkurset. Du vil vel ikke miste fadderlappen? Men kjærligheten kjenner ingen grenser hva gjelder t-skjortefarge! Og du er jo ikke så mye eldre enn disse jentene. Hva skjedde med alder delt på 2 pluss 7?! Du nærmer deg sakte det du tror er et sårbart lam, bare for å finne ut at hun har en mastergrad i astrofysikk og er gift. De stive niplene skyldes melkespreng og graviditet i andre trimester. Et ungpikehyl fra andre siden av gaten river deg ut av samtalen. Du ser en NHH-fadder på barnerov, med tre fingre i været og pungen full av jägermeister. Han roper «2 in the stink and 1 in the pink!» til fadderbarnet sitt.

Apropos stinkie, så kjenner du det kiler i kaviarstjernen. Ukens ensidige øl- og kebabdiett tærer på tarmtottene, og behovet er akutt. Fiseringen ekspanderer i det du løper inn i et smug og river av deg buksene. Sandviksbodenes hvite vegger blir lerret for din Jackson Pollock-gjenskapning. Du ser klart etter renselsen, og ofrer manifestet for rent rumpehull. Du kaster de brunklebrede sidene på sjøen, og de skylles straks bort av en bølge. Du går mot grupperopene i det fjerne, treffer gjengen og gir high-fives til alle fadderbarna.

Gjentatte forsøk på å være fønni fadder har falt i fisk. Selv med avrevne ermer på faddertskjorten, forstår ikke fadderbarna at du bare jazzer. De tenker at du ønsker valuta for sommerkroppen17. Som siste krampetrekning spør du et fadderbarn om han liker rimming. Du liker rimming, sier du. Han løper vekk, hylende.

FAEN.

Det er ikke referert til virkelige personer i teksten.