Frank_Aarebrot-(1)

Fenomenet Frank

TEKST Anne Aase Rokkan, Tobias Apeland Salomonsen, Olve Hagen Wold
Foto Jarle Vines/Wikimedia

 

Universitetets store stjerne er borte, men anekdotene om Frank Aarebrot består. Vi har samlet noen av de beste.

 
To dager før årets stortingsvalg, lørdag 9. september, mistet vi Frank Aarebrot. Frank hadde evnen til å snakke om de mest rigide detaljer i valgordningen og det politiske landskapet med en iver og energi på høyde med en sportskommentator etter norsk seier. Utover sin unike evne til å formidle og opplyse, er det likevel selve karakteren Frank Aarebrot mange har bitt seg merke i.

Både blant studenter, kolleger og venner florerer det av historier og anekdoter om Frank. Med en karriere på tross av, heller enn på grunn av, god organisering og oversikt, og en urokkelig tro på egen humoristiske sans, har fenomenet Frank blitt et kjært minne for mange av oss. STOFF har samlet et knippe klassikere – velbekomme.

  • Frank var kjent for å ha et vanvittig rotete kontor. En tidligere masterstudent forteller at han begynte å printe ut kapitlene sine på rødt papir, for å klare å finne dem igjen når han kom til veiledningstime. Det sies også å ha blitt funnet en savnet sykkel der inne en gang noen forsøkte å rydde, noe Frank selv benektet i et intervju med Bergens Tidende.
  • I samme ånd visste Frank ofte ikke hvor han skulle bo, eller hva han var invitert til å snakke om når han dro på konferanser til utlandet. Tidligere assistenter forteller at han en gang fikk rede på temaet i lobbyen på vei til foredraget, for deretter å trollbinde salen i to timer. En annen gang dro han til millionbyen Shanghai. Uten å vite hvor han skulle bo, ba han drosjesjåføren kjøre ham til et tilfeldig hotell. Valget falt på Peace Hotel – og her viste det seg til alt overmål at Frank altså var booket inn.
  • Alle sampol-studenter måtte gjennom den nå legendariske forelesningen hvor Frank gjennom flere hundre Power Point-slides forklarer den arabiske historikeren Ibn Khalduns sirkulære verdensbilde. Dette ved hjelp av beduiner som reiser på kamel mellom sentrum og periferi i ørkenen. Rikelig illustrert med Word Art-effekter og dårlige vitser.
  • Frank holdt i det store og hele de samme kursene og forelesningene i 25 år. En gang glemte han seg, og holdt den samme forelesningen to ganger på rad. Identisk manus, vitser, kunstpauser – alt var likt. Ingen turte å si ifra.
  • Under en forelesning skulle Frank rette noe han hadde skrevet på tavlen, men oppdaget at det ikke var noen svamp i auditoriet. Da snudde han seg like greit og visket ut med ryggen. Flere sampol-studenter spilte forøvrig Frank-bingo for å holde seg våkne i de notoriske 08.15-forelesningene, med poeng for at Frank nevner freden i Westfalen 1648, søylene i den nederlandske politikken, at kona var fra Nederland, periferi/sentrum osv. Den karakteristiske blandingen av latter og harking gav selvsagt også poeng. (Apropos sentral-Europa, så mente Frank at det eneste som holder Belgia samlet er fotballaget, kongen og ølet.)
  • Rundt juletider et år kom det et Lucia-tog inn under forelesning. Frank stoppet helt opp og sa «nå kommer de og henter oss», som om det var engler som kom fordi alle i salen var døde. Sin egen vits syntes han var så morsom at han ikke klarte å snakke videre etterpå, men måtte ta røykepause.
  • En gang Frank var hyret inn for å holde et nitti minutters foredrag for Europeisk Ungdom, snakket han i fire timer sammenhengende uten at noen fikk seg til å avbryte. De to bakerste radene var sovnet. Da avbrøt Frank seg selv og krevde en røykepause, før han fortsatte.

Takk for alt, Franken – tilværelsen blir litt blassere uten deg.


Ansvarlig redaktør: Ingrid Marie Vikhammer Sandvik. Nettredaktør: Marcus Lauritsen. Kontakt oss på red@stoffmagasin.no vt-sirkel10-redigert unit-skarpere grønn