Gratis rettshjelp fra jusstudenter er et tilbud som er tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk status og bosted. På denne måten sørger de for at mennesker med lav inntekt kan sikre rettighetene sine gjennom bistand og juridisk rådgivning. Dette er et unikt tilbud til de svakeste og mest utsatte gruppene i samfunnet, de som har rettigheter på papir, men ikke mulighet til å beskytte seg selv i praksis. Inn under denne gruppen faller mennesker som går på sosialstønad, innvandrere, aleneforsørgere, – og i noen tilfeller, studenter.

Hvor går du hvis huseier bryter kontrakten? Hvor går du hvis du ikke er fagorganisert men sjefen på deltidsjobben bryter loven? Har du noen tusen ekstra å bruke på rettshjelp hvis du noen gang skulle havne i en juridisk krise?

Vil kutte støtten

Det foreslåtte Statsbudsjettet 2018 skulle vise seg å være like kaldt som fargen på regjeringen. Her foreslås det å kutte støtten til frivillig rettshjelp med 15 millioner kroner. Dette har store konsekvenser for studentrettshjelpstiltakene som Jusshjelpa i Nord-Norge, Jussbuss, Juridisk rådgivning for kvinner, Jushjelpa i Midt-Norge og Jussformidlingen i Bergen.

Man kan få fri rettshjelp dekket av staten, men bare i visse tilfeller som for eksempel gratis bistandsadvokat etter et overgrep. Hos organisasjonene som står i fare for å miste økonomisk støtte kan alle spørsmål stilles, og terskelen for å gå den muligens tunge veien for å be om hjelp, kan virke mer overkommelig.

I tillegg til å være et tilbud for oss studenter, møter menneskene i disse organisasjonene mange i utsatte posisjoner som behøver noen som kan snakke for seg. Et menneske med midlertidig opphold i Norge som havner på sykehus vet for eksempel ikke automatisk hvilke rettigheter hun eller han har. Nå vil de i maktens korridorer fjerne noen av de få plassene slike utsatte grupper i samfunnet kan få hjelp.

Klart verdivalg

Regjeringen velger på den andre siden å videreføre sin årlige millionstøtte til Human Rights Service (HRS) som tidligere denne måneden oppfordret lesere til å fotografere og sende inn bilder av muslimer i bybildet for å, slik Hege Storhaug selv forklarer det, «dokumentere vår samtid». Dette er et «prosjekt» som har møtt sterk kritikk fra flere hold, også innad i regjeringen. Aftenposten skrev i forrige uke at Venstre, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går inn for å kutte statsstøtten til HRS. Når de likevel får penger er det på grunnlaget av at de er et «nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet».

Det foreslåtte statsbudsjettet viser klart hvilke verdier de blå-blå stiller seg bak når de vil kutte i gratis rettshjelp, men støtte skremselspropganda som kan føre til et giftig syn på en mangfoldig gruppe som ikke burde, eller kan, trekkes under en kam.

President i Norges Juristforbund, Curt A. Lier, sier på nettsiden til forbundet at ettersom rettshjelptiltakene er basert på frivillig og gratis arbeid, så sparer det samfunnet for store utgifter. Han mener også det er paradoksalt at regjeringen velger å kutte i bevilgningene til tiltak som kommer utsatte og sårbare grupper til gode.

Det gir ingen mening at det skal kuttes i et lavterskeltilbud som beskytter de svakeste i samfunnet og i et sosioøkonomisk perspektiv lønner seg, mens et integreringstiltak som potensielt skaper fremmedfrykt fremfor forståelse får 1,8 millioner kroner. Hva Solberg & Co håper å utrette med denne prioriteringen har enda ikke blitt forklart, men det skal godt gjøres å legitimere et kutt som tar fra de svakeste mens de gir til propaganda.

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik,
Ansvarlig redaktør
red@stoffmagasin.no