171014_HFE_CharlieMandelid_WEB_01

Månedens debutant: Charlie Mandelid

TEKST Anne Aase Rokkan
Foto Henrik Follesø Egeland

 

Charlie Mandelid debuterte i oktober med fotoutstillingen «Charlie Worldwide». Her presenterte han bilder fra sin seks måneder lange reise gjennom Latin-Amerika.

 
Gratulerer med utstilling! Du er ikke tilknyttet noen skole eller galleri, så hvordan ble denne til?

– Disse bildene tok jeg for å dokumentere reisen for min egen del, og det var egentlig aldri ment å bli noen utstilling. En venn jeg besøkte da jeg avsluttet reisen i Chicago fikk se noen bilder, digget det og mente jeg burde stille de ut. Jeg hadde over 500 bilder, mye landskapsbilder, så med de 17 som til slutt ble stilt ut forsøkte jeg å vise litt andre ting også. Slik som mennesker jeg har møtt og ting som skjedde. Da jeg kom tilbake til Bergen viste jeg noen av bildene til et par kompiser i plateselskapet Vibbefanger, og de hjalp meg å komme i gang med utstillingen. Det viste seg at Bergen Kjøtt hadde én ledig helg, to uker etter at vi spurte, så vi måtte hive oss rundt og få ting på stell.

Hvordan ble du tilknyttet Vibbefanger?

– Mange av de er barndomsvenner av meg, så resten har fulgt naturlig. Det er veldig givende å omgås en slik gruppe unge kreative utøvere. Det legger ting mye mer til rette for å starte selv også, som nå med denne utstillingen. Jeg bodde en periode i Shanghai, og der var jeg også en del av et kreativt kollektiv. Vi var alt fra fotografer, musikere, kokker, webdesignere også videre. I tillegg til å arrengere fester drev vi kafé, diskusjonskvelder, filmvisninger og egentlig alt vi ville. Et slikt kollektiv gir grunnlag for å drive med det meste, og det er alltid greit å ha noen i ryggen.

Har du tatt bilder lenge?

– Ikke i det hele tatt. Det kameraet jeg tok med på tur kjøpte jeg på et loppemarked i Wien for 8 euro i 2012. Det er et Ricoh KR-5, og jeg visste ikke engang om det virket. Jeg begynte etter hvert å leke litt med det, før jeg brukte det aktivt gjennom hele reisen. Men jeg har ingen utdanning eller spesiell kunnskap om foto, og kan knapt bruke et speilreflekskamera.

Hvor har du reist egentlig?

– Jeg tok først en bachelorgrad i Kina, før jeg studerte i Buenos Aires et semester. Jeg likte ikke opplegget der i det hele tatt og bestemte meg heller for å reise. Jeg dro over til Uruguay, opp til Brasil, tvers gjennom Bolivia og Peru, opp til Amazonas og til Colombia, før jeg fløy til Chicago. Så jeg fikk dekket en del på seks måneder, kan du si.

Høres ut som litt av en tur! Noen spesielle opplevelser du vil dele?

– Vel, et høydepunkt på turen var å ta mescalin på Machu Picchu. Det er en tørket kaktus som er et naturlig hallusinogen, og helt lovlig i Peru. Vi kom dit tidlig om morgenen, og fikk med oss soloppgangen og skyene som sakte avslørte de fantastiske fjellene. Ellers var det også fett å sykle Death Row-veien i Bolivia, Dekmantel-festivalen i Sao Paulo var sinnsykt gøy, karneval i Rio… Mye gode minner altså.

Det ble ikke noe ayahuasca? Den sagnomsuste sjaman-teen som er sterkt hallusinerende?

– Hehe, jo, og det var veldig interessant. Vi kom i snakk med en lokal fyr som tok oss med til familien sin, langt inn i Amazonas. Faren viste seg å være sjaman, fra en stamme mellom Peru og Ecuador, hvor det ikke er vanlig å følge med på hvor gamle folk er. De mente han var mellom 70 og 90, men så ut som han var minst hundre og skåret ut av tre. Jeg og to kompiser satt sammen med ham under trippen, inne i hytten hans med åpne vinduer. Selve rusen var veldig drømmeaktig, og uten å være religiøs, er dette helt klart det mest spirituelle jeg har vært med på. På forhånd avstod vi fra kjøtt, alkohol, sex også videre i to uker for å rense kroppen, og etter opplevelsen sluttet jeg faktiskt å røyke sigaretter.

Hva er planen nå som du er hjemme igjen etter flere år i utlandet?

– Nei si det! Jeg var ganske økonomisk skrapt da jeg kom hjem, så har først og fremst fokusert på å komme meg litt på fote igjen. Ellers har jeg en del Dj-ing fremover, på Landmark og på Østre, og faktisk en modell-shoot etterpå. Når man bor lenge i utlandet kan det føles litt som et nederlag å omsider flytte hjem, men etter tre måneder i Bergen merker jeg at jeg har det veldig bra. Gode venner og familien er fint å ha rundt seg, og det er jo mange ting å gjøre her også.

Blir det flere utstillinger?

– Jeg tar ikke like mye bilder nå som jeg er hjemme merker jeg, så ikke med det første. Men jeg er blitt veldig glad i å ta bilder, så noen må nesten foreslå en ny tur! Jeg er ikke vond å be.
 

Fotostoff: Charlie Worldwide


Ansvarlig redaktør: Ingrid Marie Vikhammer Sandvik. Nettredaktør: Marcus Lauritsen. Kontakt oss på red@stoffmagasin.no vt-sirkel10-redigert unit-skarpere grønn