171110_HFE_Kamelen_WEB_06

Ka me Kamelen?

TEKST Anne Aase Rokkan
Foto Henrik Follesø Egeland

 

Mange har en mening om rapperen fra Laksevåg. Men kan man egentlig skue Kamelen på pelsen?

 
Ding!

Svaret fra Bergens kanskje mest sagnomsuste rapper lyser mot meg.

– Blir dette forsidesak? Jeg er ganske ettertraktet som intervjuobjekt nemlig.

Frekk og freidig som forventet. Jeg svarer at det kommer an på hva han gir oss, og Kamelen tar utfordringen. Det kan strengt talt ikke bli så vanskelig å få noen trykkbare sitater fra fyren. På Instagram ser jeg at han nylig har tatovert et større portrett av seg selv på magen.

Tiltalt, dømt, ferdig sonet
Jeg treffer 24 år gamle Kamelen, eller Marcus Mosele som han egentlig heter, på utestedet Legal i Bergen. Jeg er for sen til avtalen, men ikke mer enn Kamelen selv, og rekker fint et snitt før døren går opp. Kamelen traver inn, ser seg hektisk rundt i rommet, og hilser på en ekskjæreste i baren. Vi konkluderer med at andre etasje nok egner seg best for et intervju. Jeg er allerede kommet lenger enn da Stoff prøvde å få Kamelen i tale for to år siden. Det hele endte med en artikkel som handlet mer om jakten enn om Kamelen selv.

Den gang satte rapperen både sinner i kok og hjerter i brann, da han først slapp singelen «Si Ingenting», og rett etterpå rømte fra politiets luftegård da han skulle settes i varetekt. Etter godt over en måned på rømmen, ispedd flere klubbopptredener og tung mediedekning, ble han til slutt pågrepet under en konsert.

To år senere har Kamelen sonet 20 måneder, først på lukket avdeling og deretter åpen avdeling på Osterøy, en straff han fikk for en rekke lovbrudd. Listen over dommer var lang. Biltyveri, heleri, trusler og syv tilfeller av vold. Etter hvert stod flere av ofrene frem i media og fortalte om sine opplevelser. Når jeg spør om dommene blir Kamelen ordknapp.

– Jeg vil helst ikke snakke noe særlig om dette. Jeg har sonet dommen og ser på det hele som et avsluttet kapittel, nå vil jeg bruke tiden på å lage musikk og tenke fremover.

Ordknapp var han derimot ikke i et intervju han gjorde med Natt&Dag mens han var på rømmen. Der fremstår han som langt fra noen angrende synder, og forteller om et hektisk liv og høy flaskeføring.

Artikkelen vekket mye harme, og i ettertid har Kamelen uttalt at han angrer på intervjuet. I en kommentar under nettutgaven av artikkelen påpeker imidlertid en leser at folk er raske til å dømme. «Som oftest er det en grunn til at folk havner borti kriminelle miljøer. Muligens har han ikke hatt et veldig enkelt liv?». Fra Kamelen selv får jeg en kort kommentar.

– Det er alltid to sider av en sak, og hvordan media fremstiller noe for å skape blest, reflekterer ikke alltid sannheten.

Problembarnet
Dersom man holder et øye med Kamelen i sosiale medier, registrerer man kjapt et solid energioverskudd. Høyt tempo, høyt volum og høy tetthet av practical jokes, gjorde at undertegnede måtte gjøre research i etapper for å ikke bli stresset.

– Jeg var syv år da jeg begynte på medisiner mot ADHD. Jeg fungerte veldig dårlig på skolebenken, det var vanskelig når du er så energisk som meg. Jeg var den klassiske klovnen i klassen, men sjefen på plassen.

Rett etter å ha startet på ungdomsskolen ble han flyttet over til det han velger å karakterisere som en «problembarnskole». Når jeg spør hva dette egentlig betyr, trekker han lett på skuldrene.

– Strengt talt het det vel ikke det, men ærlig talt så føler man seg jo litt som et problembarn når man blir flyttet dit, selv om jeg egentlig bare var en gutt som ikke klarte å sitte i ro. Men det var ganske greit å være der. Vi gjorde lite skole og gikk heller mye turer, fisket og gjorde alternative ting. Men det var jo en enkel løsning å bare sette oss på vent på den måten, i stedet for å tilpasse skolegangen slik at jeg kunne fullført med gode karakterer.  Han sier at han i ettertid har tenkt at det ikke var det lureste å plassere alle barna med problemer på ett sted.

– Vi gikk jo ut derfra med et langt over gjennomsnittet godt kjennskap til felleskatalogen kan du si. Det var mye kriminalitet og faenskap blant de folkene. Halvparten er narkomane i dag, noen er døde, og de aller fleste er ikke brukanes, for å si det sånn.

Sinnemestring
Kamelen kom seg gjennom ungdomsskolen, men droppet raskt ut av videregående. Etter å ha jobbet en stund som motorsykkelmekaniker, gikk han over til å bli det han kaller hustler på heltid. Herfra tok det kjapt av.

– Jeg og noen kompiser stjal noen biler fra et verksted. Vi hadde planer om å selge de videre, men dette viste seg å ikke være så enkelt, så vi endte med å kjøre en del rundt med de. En dag vi var ute på Laksevåg, kjørte en politibil opp bak oss og satte på blålysene.

– Halvparten er narkomane i dag, noen er døde, og de aller fleste er ikke brukanes, for å si det sånn

Det viste seg i ettertid at politibilen var på vei til en brann og hadde dårlig tid, men Kamelen og kompisen råkjørte fra stedet. Det hele endte med at politiet sendte en ny patrulje, og de havnet i en biljakt gjennom Kanada-skogen.

Biljakten endte, sammen med en rekke andre dommer, med en biltur til Bergen Fengsel. Tiden her har Kamelen lite å si på.

– Soningen var helt grei, den legger du opp til selv. Du får goder ved å oppføre deg bra, og jeg har brukt tiden godt. Fullført videregående, trent og laget musikk, sier han.

Angrer du på det som gjorde at du måtte sone?

– Jeg har nok tatt igjen litt mer enn nødvendig når jeg har følt meg provosert, men man lærer av sine feil, og dommen jeg fikk var rettferdig. Jeg har tatt kurs i sinne-mestring mens jeg satt inne, og lært meg å tenke annerledes. I tillegg har jeg funnet andre verdier.

Kamelen mener det er mange som ikke har noe å sysselsette seg med når de kommer ut, og at musikken har vært veldig viktig for ham.

Ambivalent
Musikkarrieren har tilsynelatende ikke lidd nevneverdig av fraværet under soningen. I løpet av de neste to månedene spiller han sine første  headliner-konserter på Verftet og Sentrum scene i Oslo. I bagasjen har han tre singler og albumet Ambivalent, som slippes i løpet av november.

– Jeg fikk spilt inn veldig mye da jeg hadde permisjon fra soningen, og skrev tekstene til hele albumet mens jeg satt inne.

Rapperen ble signet til NMG/G-HUSET midt i den hektiske perioden i 2015, og har fått mye støtte og hjelp derfra.

– Det er dritkult å jobbe med de, dette er jo det jeg har vokst opp med å høre på, så det kunne ikke passet bedre å jobbe tett med disse artistene. I tillegg har støtten derfra vært viktig, spesielt har min manager og mentor Leo Ajkic gjort veldig mye for å hjelpe meg. Han har på mange måter blitt farsfiguren jeg aldri har hatt.

Fraværende fedre
Kamelen vokste opp med mor og en storesøster på Laksevåg. Faren flyttet ut da Kamelen var to år, og etter det kan han telle på én hånd hvor mange ganger de har snakket sammen. Han sier at han aldri har sett på det som sitt ansvar å reparere forholdet og at det ligger på faren.

Da jeg noen dager etter den første intervjurunden ringer Kamelen for noen oppfølgingsspørsmål, er han bakfull og sliten etter en hyttetur med svigerfamilien. Han innrømmer at han alltid har savnet en farsfigur.

– En del av kriminalstatisikken sier jo også at det kan være sunt å ha.

Han forteller at faren tidligere bodde i Oslo, men at han nå driver en musikkskole for barn i Sør-Afrika. Kamelen har vært på ferie og besøkt han der, og sier det var hyggelig å bli kjent med faren i hjemlandet. Men så gikk det lang tid til neste gang han ringte.

– Selvsagt blir man skuffet, men man blir også vant til det med tiden. Nå er jeg voksen og har blitt veldig selvstendig. Jeg har et godt forhold til familien min her i Norge, og mamma har alltid støttet meg.

– Kriminalstatistikken sier jo også at det kan være sunt å ha en farsfigur

Han fremstår som ydmyk og reflektert når vi snakker om dette. Jeg ringer Kamelens hypeman, medlåtskriver og gode venn, Adrian Christopher Rendell, for å få litt flere synspunkter.  Rendell forteller at han selv har vokst opp med alenemor, og sier det definitivt preger en å ikke ha en far å se opp til.

– Da ender det fort med at du heller ser opp til eldre gutter på gaten.

Rendell har ikke lyst å uttale seg om hendelsene Kamelen har sonet for. Han vil heller snakke om andre sider ved Kamelen, og sier han har evnen til å være ekstremt sjarmerende, og sprer mye latter rundt seg.

– Han er perfekt å ha med hvis du for eksempel skal henge med foreldrene dine. Det blir alltid god stemning.

Han forteller at han først ble kjent med Kamelen på en fest når de var 14-15 år, og at de ikke kom spesielt godt overens i starten.

– Vi hadde vel mye av den samme urolige energien i oss. Det var først når vi begynte å legge denne i å lage musikk, at vi ble samkjørte.

Om kjæresten og rus
Det er imidlertid ikke bare musikken som sysselsetter Kamelen. Han bruker store deler av dagen på ulike håndverksjobber, og skal investere i egen bolig så snart anledningen byr seg.

– Det er musikken som er viktigst, men selv om man kan tjene gode penger på spillejobber et par år, er ikke dette nok til at banken tar deg seriøst som låntager. Derfor er det optimalt med en deltidsjobb.

På Facebook står Kamelen oppført som singel, men under intervjuet kommer det frem at han bruker mye tid med kjæresten sin.

– Vi har vært sammen i snart et år nå. Jeg kan nok være en utfordring, men hun tåler mye. Hun hadde hest på en gård hvor vi var mye med ungdomsskolen, så vi har egentlig kjent hverandre i åresvis. Faren hennes synes jeg var tidig som gikk rundt og breiet meg sånn, skrøt på meg baller av stål og fant på mye tull.

Etter å ha rappet om en viss hang til sentralstimulerende stoffer, skulle en nesten tro at energinivået har fått annen drahjelp enn bare ADHD. Men når vi spør Kamelen om hans forhold til rus, bare ler han.

– Jeg tar jevnlige urinprøver for å kunne få sertifikatet tilbake, så det holder med en øl i ny og ne. Å røyke cannabis hjelper jo egentlig godt mot ADHD-en min, men sånn er systemet.

Ikke et klassisk forbilde
Kommentaren under Natt&Dag-artikkelen om at det ikke er tilfeldig hvem som ender opp i kriminelle miljøer, virker plausibel etter å ha fått Kamelen til å si mer enn ingenting. En utfordrende oppvekst er han derimot ikke alene om å ha, og det er langt ifra de fleste som ender opp med syv voldsdommer og diamant på sin ringefing likevel.

– Har du reflektert noe over din rolle som forbilde?

– Til en viss grad, ja. Jeg er kanskje ikke noe klassisk forbilde, men det er mange som er som meg, og gjør seg disse erfaringene. At jeg viser at det ikke nødvendigvis går så bra, tror jeg kan være en god ting. Jeg prøver jo å hente meg inn igjen. Ved å lage sanger om fortiden deler jeg erfaringene mine med andre. Jeg prøver å vise at det er mye ambivalens i dette livet, og det er derfor albumet mitt heter nettopp dét. Der er det noen låter som handler om livet på klubben, mens andre handler om å skuffe sin mor.

Les også


Ansvarlig redaktør: Ingrid Marie Vikhammer Sandvik. Nettredaktør: Marcus Lauritsen. Kontakt oss på red@stoffmagasin.no vt-sirkel10-redigert unit-skarpere grønn