TEKST Ingrid Marie Vikhammer Sandvik
Illustrasjon Ida Neverdahl

På velkomstparty i et ungdomsparti. Løst gjenfortalt.

 
– Alt klart for vors, party, og ikke minst nach i kveld, a’, folkens?

Stemningen på partikontoret til ungdomspartiet er lystig. Torsdag er gått over til fredag, og denne uken føler du at dere har ekstra god grunn til å feire. Heftig verving på byens mange ungdoms- og videregående skoler har lønnet seg, i form av femten ferske, unge, idealistiske tenåringer som står klar til å sloss for demokratiet, velferdsstaten og skattekutt for de rikeste. De skal selvfølgelig mottas med en real fest hos ungdomspartiets leder som velvillig stiller leiligheten til disposisjon for morgendagens fylleangst.

Jägermeister, tequila og Absolut Vodka er allerede kjøpt inn. Man må tross alt opprettholde ryktet om at festene innad ungdomspolitikken er de eneste plassene hvor noe sterkere enn Breezers er tilgjengelig, sier lederen og går tidlig for å blåse opp dekorasjonen i form av penisformede ballonger.

Du kjenner en hard klump vokse seg langsomt større i mellomgulvet. Du vet hva neste arbeidsoppgave er – og den er langt vanskeligere enn å verve småjenter.

Barnevakten
Én time før festen møter du den harde mellomledergjengen i smug på kontoret. På bordet  mellom dere står en skål som inneholder fem navn. Du kjenner kaldsvetten flekke til den nystrøkne Armani-skjorten, og slipset kjennes ubehagelig stramt rundt adamseplet.

– Dere vet hva personen hvis navn blir trukket opp må gjøre, sier nestlederen og stikker hånden ned i skålen.

Stemningen er gravalvorlig. Dette handler om partiets ære, dets fremtid, ja, eksistens! Du ber en stille bønn med lukkede øyne om at du skal slippe unna denne gangen. Bare én kveld der du kan bånne tequila-shots til du blacker ut og bare husker omrisset av festlighetene dagen derpå. Der du med hånden på hjertet kan si «jeg husker ikke» om Verdens Gang ringer og spør om detaljer, eller moderpartiet vil ha referat om hvordan integreringen av nye medlemmer har gått.

Når du åpner øynene, står alle og ser på deg. Du innser at du har endt opp enda en kveld som barnevakt for lederen i Norges nest største ungdomsparti. Oppgaven er klar – ingen seksuell trakassering skal skje på din vakt, og han skal ikke være alene med det kvinnelige kjønn. Denne kvelden kommer til å bli lang.

Jakten
Klokken 23.00 er leiligheten stappet til randen av seksten år gamle jenter i leppekorte kjoler, tenåringsgutter i dress og Kygo som blæster ut av anlegget. Du takker pent nei til tequilaflasken som duvende finner veien gjennom lokalet, og holder blikket fast på kveldens risikofaktor.

Lederen har for øyeblikket plassert seg godt mellom to ferske medlemmer i sofaen, men du konstaterer at begge hendene ligger godt plassert på nakkelenet til sofaen. Du kan puste ut i noen minutter til.

Nestlederen sniker seg med ett opp ved siden av deg for å spørre om du har noen ideer til neste måneds generalforsamling – med blasse øyne og tequilaånde. Hvordan kan dere gjøre det lukrativt for unge mennesker å komme? Hva skal det sosiale opplegget være? Har du noen idéer? Som trofast medlem av verdens beste ungdomsparti har du selvsagt en lang liste, og før du vet ordet av det har tjue minutter gått.

Og lederen sitter ikke i sofaen.

Du ser deg febrilsk rundt i leiligheten, men innser at det er håpløst. Dette er hans territorium, jaktmarker, og han kjenner stedet ut og inn. For å finne han, må du tenke som han. Hva er det unge jenter liker? Hva annet enn 32%-sprit er det ungdomspolitikken kan tilby?

Blikket ditt streifer verandadøra. Selvfølgelig, nikotin! Du brøyter deg gjennom push-up-kløfter, perleøredobber og svette skjorter og kjenner pulsen stige. Du håper av hele ditt hjerte at det er en liten gjeng der ute som også patter på mentolinfuserte kreftpinner. Skrekkscenarioer spretter opp i tankene dine rad på rad. Forveksling av spytt som ikke skal forveksles og hender som springer vilt over et forsvarsløst, nyfelt bytte. Man skulle tro at det å passe på en 21 år gammel fyr skulle være lettere enn å legge opp avanserte politiske strategier. Problemet oppstår når fyren er som en lydløs Mercedes hvis bensin er Absolute Vodka med en sitronskive, og batteriet er jomfruer midt i blomstringsfasen av kjønnsmodning.

Nederlaget
Du vrir om håndtaket på verandadøren med hjertet i halsen. Der står han og holder et av de ferskeste medlemmene i hånden mens hele tanngarden blinker hvitt i mørket. Du avbryter med et kjapt tilrop om et eller annet som inneholder ordet drikkelek og skviser deg mellom dem. Ti minutter etterpå stopper du fem jenter fra å ramle inn på toalettet, hvor det er satt opp lapp med «Private Lounge» signert lederen. Knappe kvarteret etterpå forsøker du en ny strategi – samle alle de nye medlemmene på et av leilighetens soverom for å bure dem inne mens ulven langsomt sirkler inn kveldens neste bytte. Du kan høre rovdyret puste og pese hardt i gangen, sulten på å få seg et blås, og håper gipsvegger er nok til å holde han ute.

– Putekriiiiig! hviner plutselig en babyrosa stroppløs kjole.

Før du vet ordet av det fyker puter, dyner, spritflasker og bh-er gjennom luften. Du løfter hendene beskyttende og graver deg gjennom de flygende objektene, men det er håpløst. Du fanges av en roterende dyne, og alt blir svart. Du er Napoléon Bonaparte på slagmarken mot russerne. Du er en klimaforkjemper mot det kapitalistiske system. Du er Trude Drevland mot danseskoene. Du har tapt. 

Når du endelig har gravd deg ut av det dunfylte prosjektilet, er lederen som sunket i jorden. Du leter over de fåfengte kvadratmetrene, og begynner i desperasjon å lete etter skjulte rom bak bokhyllen, kjellerlemmer i gulvet, et eller annet. Du finner nestlederen og spør om hun har sett ham, men får kun usammenhengende vokaler tilbake. Pulsen stiger, og du tenker på avisforsidene i morgen. Med ett får du en idé. Fortere enn Usain Bolt løper du ned kjellertrappene og inn til bodene.

Og der sitter lederen med smekken åpen, tequilaflasken i hånden og har nettopp sendt et rykende ferskt penisbilde på privat melding til en større brøkdel av de nye medlemmene. Du tar et karatespark som sender mobilen mot det flislagte gulvet, men innser med ett det smertelige nederlaget. Du hadde ikke tatt forbehold om de høyteknologiske formene for seksuell trakassering. Du har feilet i ditt oppdrag. Du synker ned på gulvet ved siden av lederen og tar velvillig imot spritflasken og en real slurk.

Du husker vagt en kommentar en erfaren politiker i nabopartiet delte over en flaske Cava en kveld med sosialisering; kan du ikke håndtere, så kan du glemme.

En ny æra
Det er flere år siden du forlot ungdomspolitikken for å klatre høyere i systemet. Byttet parti har du også gjort, etter en plutselig åpenbaring om at arbeiderklassen kanskje ikke har så godt av skattekutt til de rikeste. Du har gått fra blå til rød logo, og går stolt med brystnålen utenpå hjertet, klar for å gjøre ditt beste.

Nå skal dere feire. Partiet gjør det endelig bedre på meningsmåling-ene etter et knusende valgnederlag. Gnisten skal tennes igjen, både hos ungdommen og de gamle traverne. En fersk leder skal føre partiet tilbake til sin glansalder, og du har endelig fått innpass i den harde kjernen.

Før kvelden skal starte blir du innkalt til ekstraordinært møte uten lederen. Du kjenner din gamle venn angsten bygge seg opp i mellomgulvet. Nei, det kan ikke stemme. Du trøster deg med at det sikkert handler om timeplanen rundt blomsteroverrekkelse og sablering av champagne.

Inne på partikontoret møter du en håndfull av dine partifeller sittende rundt et bord. På midten står en skål.

– Vi hørte at du hadde erfaring med denne typen oppdrag. Velkommen.

FAEN.

FLERE LØST GJENFORTALT: