TEKST Audun Brendbekken
Foto Gry Dahl

Politikere klandrer alkoholen for #metoo. Det kan gjøre vondt verre.

 
– Alkohol er den store elefanten i rommet, sa Jonas Gahr Støre til Vårt Land nylig.

I kjølvannet av varslene mot Trond Giske, må Arbeiderpartiet vise velgerne sine at de tar grep internt mot seksuell trakassering. Å diskutere alkoholens plass i saker der alkohol har vært involvert, har fort blitt en viktig del av dette. Jeg er redd for at den har blitt for viktig.

Rom og elefanter

Det samme skjer i Unge Høyre. Etter varslene om Kristian Tonning Riise, kommer flere historier frem om overdreven alkoholservering, og ungdomspartiet har nå forbudt all alkohol på egne arrangementer.

Arbeidernes Ungdomsfylking har hatt alkoholforbud på sine arrangementer i godt og vel ti år nå. I Sosialistisk Ungdom, Kristelig Folkepartis Ungdom, Grønn Ungdom og Rød Ungdom er det også forbud mot alkohol på egne arrangementer. Hvis trettenåringer skal få delta i organisasjonen, bør man ikke tilrettelegge for alkoholkonsum selv om det kun er forbeholdt de over 18. Det er greit nok. Det som ikke er like greit, er faren for at alkoholforbud nå blir løsningen på #metoo i politikken. Mange overgrep skjer i alkoholpåvirket tilstand, hos både offer og overgriper. Signaltrafikk fra hjernens frontallapp, der dømmekraft og kognitiv funksjon sitter, svekkes i rusen. Offeret blir mer sårbart, overgriper tar dårligere valg. Det er lett for mange å tenke at hvis man fjerner alkoholen, opphører også overgrepene. Dermed blir alkoholforbud en billig løsning som skyter på feil blink.

Å velge fylla

Gjennom jobben min i Medisinernes Seksualopplysning, snakker jeg ofte med ungdom om grensesetting. Vi kommer alltid inn på alkohol, og klassen må spørre seg om dette endrer reglene for hva som er greit og ikke.

En femtenåring er kanskje ikke klar over nøyaktig hvordan alkoholen virker. De forstår at man kan ta dårlige valg i fylla, og at mange angrer på ting de har gjort i ettertid. Noen ymter i blant frampå at «han hadde jo drukket», eller «hun visste ikke hva hun gjorde».

Da snakker vi om valg, og seksuelle rettigheter og plikter. De er litt som menneskerettigheter. Du har alltid rett på din egen kropp, og alltid plikt til å respektere andres rett på egen kropp. Deretter snakker vi om valget fylla innebærer. Du velger å drikke alkoholen i utgangspunktet, og må da så klart stå inne for det du gjør mot andre mennesker i beruset tilstand. Det er ikke vanskelig for en tenåring å forstå at en overgriper er ansvarlig for sine handlinger, også i fylla.

Problemet stikker dypere

Da er det verre når deres politiske forbilder og ledere gjemmer seg bak alkoholen, uten å snakke om det virkelige problemet. Å forby alkoholen blir som en ibux mot influensaen. Feberen går ned, men du er fortsatt syk.

Og det er en syk partikultur som har sett gjennom fingrene på trakassering, overgrep og maktmisbruk. Som ikke har respektert sine ansatte, sine frivillige og sine ungdommers seksuelle rettigheter.

Det er beleilig for disse partiene å legge skylden på alkoholen akkurat nå. Dessverre vitner rusagendaen om en ukultur som stikker så dypt at ledelsen ikke ser den selv – eventuelt ikke vil se den. Å legge skylden på alkohol fjerner raskt ansvar fra enkeltpersoner, eller organisasjonen. Det er farlig, for det er alltid overgriper sin skyld, men også alle de som ser på, eller vet om det, uten å gripe inn.

Målet til seksualundervisningen er at ungdommene skal føle seg trygge på egen kropp og hverandre. Vi kan ikke forhindre at de drikker øl på fest, men vi kan lære dem hvorfor de må se og respektere hverandre som mennesker.

Således må det også være i politikken, som alle andre steder. Målet må være at folk skal føle seg trygge, ikke at de skal eliminere flest mulig risikofaktorer for ikke å bli voldtatt eller forgrepet av sine kollegaer.

Vi kan ikke la oss blinde av alkoholdebatten eller bruke denne som en unnskyldning. Det er på tide å diskutere den virkelige elefanten i rommet, ukulturen i Unge Høyre og Arbeiderpartiet.