5. februar skrev Caroline Grundekjøn lederen «NHH lukker øynene for seksuell trakassering» i K7 Bulletin. Den handler om hennes egne erfaringer med seksuell trakassering fra en medstudent, og om hvordan hun ble møtt da hun varslet om trakasseringen til NHH.

Rektor Thøgersen og prorektor Nøstbakken svarte allerede samme dag. De påstår at Grundekjøn overdramatiserer for å få flere lesere, og avslutter motsvaret med å si at: «en leder som hevder at NHHs rektorat glatter over varsler om seksuell trakassering (…) bringer ikke problemet nærmere en løsning». Påstanden om overglatting skal forfatteren få gleden av å svare for selv. Vi er derimot flere som mener at Grundekjøn på mandag bidro mer til å finne en løsning enn NHH som institusjon har bidratt siden #MeToo-bevegelsen startet i oktober. I alle fall ser det sånn ut utad, noe som er et problem i seg selv.

Tittelen fra Grundekjøn insinuerer at administrasjonen aktivt unnlater å gjøre noe med seksuell trakassering. Dette er en alvorlig anklage, og det er da heller ikke rart at Thøgersen og Nøstbakken føler et behov for å gå hardt ut og forsvare seg. Dessverre blir den underliggende problemstillingen da også helt forbigått: Rektoratet påstår de ikke har lukket øynene for seksuell trakassering. Hvis det er tilfellet, hvorfor i alle dager åpnet de ikke munnen før nå?

Savner forebygging
Med unntak av en mail som ble sendt ut til samtlige studenter den 13. desember har jeg som mannlig NHH-student nemlig ikke sett noe som minner om forebygging eller bevisstgjøring fra administrasjonens side. Du finner for eksempel ikke ett eneste innlegg med ordene metoo, overgrep eller trakassering på Facebook-siden til NHH i perioden fra oktober til i dag. Videre kunne man nylig lese i BT at NHH angivelig ikke har fått inn klager eller varsler i kjølvannet av metoo-kampanjen. Det er disse tingene som nå problematiseres, snarere enn om NHH-ledelsen på papiret er for eller mot trakassering.

Hykleriet er til å ta og føle på

Hykleriet er til å ta og føle på

Man skulle tro debatten ville få kommentarfeltene til å koke, men studentmassen på NHH glimrer med sitt fravær. Bak anonymiteten på Jodel har de derimot jobbet flittig med å identifisere den ikke-navngitte medstudenten som ble omtalt av Grundekjøn. Da det ikke lenger var noen tvil om hvem det her var snakk om, var det flere som ropte høyt og anonymt at Grundekjøn hadde ødelagt livet til vedkommende. Hykleriet er til å ta og føle på. Til de NHH-studentene som velger Jodel som arena for å ytre seg i denne saken: Det er patetisk, og dere har en lang vei å gå før dere er egnet til å lede noe som helst.

Grovt overgrep
Det mest sjokkerende oppi alt er likevel leserinnlegget vi våknet til tirsdag. En anonym førstekullist forteller hvordan hun ble utsatt for grovt overgrep av en medstudent i Klubben. Det burde ikke komme som noen overraskelse på NHH-ledelsen at flere mannlige studenter ved institusjonen tilbringer fredagskveldene ruset på alkohol, guttastemning og utdatert kvinnesyn, og heller ikke at de to sistnevnte rusmidlene også florerer i ganger og saler på dagtid. NHH må være frampå og ta et oppgjør med den pill råtne kulturen på skolen. Det holder ikke å vente til noen varsler, for så å gå på defensiven og si at man allerede gjør masse for å hjelpe ofrene. Et minimumskrav bør i alle fall være å underrette oss studenter, og gjerne også BT når de spør, om at problemet seksuell trakassering finnes også på NHH.

Det krever mot å gå ut slik Grundekjøn og den anonyme førstekullisten har gjort de siste dagene. Det gjør det desto mer provoserende at rektoratet varter opp med denne setningen i sitt svar til Grundekjøn: «Det er på tide at en kvinnelig student ved NHH nå tør å si ifra».

Skammelig
Det er mange ting i denne saken som er på tide og vel så det, men at en kvinnelig student må gå ut på eget initiativ og etterlyse at NHH kommer på banen er ikke en av dem. Nettopp det at hun må si ifra igjen, offentlig og med fullt navn, to måneder etter at hun kom til dere er skammelig. Ja, sjikanen stoppet i dette tilfellet, men hvor er forebyggingen? Hvor er bevisstgjøringen? Hvorfor får jeg høre om seksuell trakassering på NHH først nå og fra ofrene selv, istedenfor å høre om det fra dere for flere måneder siden? Tenkte dere at disse tingene skulle forbigå i stillhet, eller visste dere rett og slett ikke om dem? Og hvilket av de to alternativene er egentlig verst?

På fredag anbefalte jeg NHH til en venninne. Den anbefalingen har jeg nå trukket tilbake og satt på vent til jeg ser hvordan ledelsen står i stormen som nå bør komme. Om du som leser dette har en historie å fortelle, så lytter vi nå. De to jentene som har gått ut er steintøffe. Ikke la dem stå alene.

Torbjørn Sandmo er NHH-student og journalist i Stoff.