TEKST Natalie Preminger
Foto Pressefoto

Shakai er aktuelle med sitt debutalbum Skittles som ble sluppet 1. februar. Stikkord er lekenhet, edge og acaibær.

 
– Hvordan ble Shakai startet?

– Bandet ble startet høsten 2015, men Shakai startet som en duo med Eline og Gabriela i 2014.

Da skrev vi den første låta, «Skittles» som er med på det nye albumet. Vi møttes alle på Griegakademiet og har akkurat samme utdannelse, men med ulike instrumenter. «Utøvende jazz», det er en bachelor på 4 år. Et fantastisk studie.

– Det høres sarkastisk ut. Hva mener du med det?

– Man blir absolutt ingenting! Det er en formell måte å si at «jeg er faktisk musiker», ute at det betyr noe som helst. Man lærer jo mye da, og møter mye folk. Det var et morsomt studie.

– Hvordan føles det å slippe album?

– Det føles digg å ha noe konkret. Det er også veldig spennende når man har gjort alt selv, så vi er veldig spente på å se om vi har gjort alt riktig når albumet slippes. Vinylen vår sitter jo fortsatt fast i tollen.

– Hvordan vil dere beskrive sjangeren deres? «Jazz med en twist»?

– Vi prøver å unngå å sjangerdefinere oss så langt det er mulig. Det er opp til hver enkelt lytter å definere etter sin egen smak!

– Hvor kommer tittelen «Skittles» fra?

– Det var den første låta vi skrev. Navnet startet som en spøk med at vi allerede hadde laget låten og satte oss ned for å skrive teksten. Da tok vi bare alle navnene som sto på miksepulten, sånne klangnavn –  ‘reverb’ og sånn. I etterkant fortsatte vi å jobbe på teksten, og så har det blitt en sang om avhengighet og jaget etter å aldri være bra nok. Da refererer «Skittles» til et gatenavn på dop, en blanding av forskjellige piller, ikke sant.  Men i albumet, som har litt gladere stemning, har vi overført betydningen til godteriet Skittles. Forskjellige farger og smaker. En smak til alle, liksom. Siden vi er ganske rare sjangermessig og har mye forskjellig å tilby.

– Ja, spillestilen deres er jo veldig unik. Hvordan kom dere fram til det?

– Det har vært en sammenslåing av ulike ting – og når vi arrangerer så blander vi sammen ulike ting og alle kommer med ideer underveis. Alt skal prøves! Vi blir aldri helt ferdige, og noen ganger prøver vi nye ting på selve konserten også, haha. Ikke hver gang, da. Produsenten vår Jørgen Træen har hjulpet oss med å overføre sounden vår til albumet – vi hadde den fra før, men han hjalp oss å spisse det inn litt.  

– Er det noen rød tråd gjennom sangene i albumet?

– Vi har bare kost oss, egentlig. Likevel er det en rød tråd, men den handler ikke om tema. Den handler mer om lydlandskapet. Det ble til i studio – vi tenkte lenge gjennom hvilken rekkefølge sangene skulle ha på albumet slik at det skulle bli en helhet. Det er mye lek og tull, samtidig som mange av tekstene handler om mer alvorlige ting. Politiske ting, sårbarhet og så videre.

– Hvor lenge har dere arbeidet med Skittles?

– Vi startet i 2016 og det tok nesten ett år å ferdigstille albumet. Det tok tid å lære seg hva man skal gjøre og hvordan. Vi spilte inn mens den amerikanske valgkampen pågikk, faktisk.

– Påvirket det albumet på noen som helst måte?

– Det har nok gitt det litt mer «edge», ja. Det var noen tøffe dager i studio, spesielt rett etter valget. Det gjorde noe med humøret.

– Fire av dere bor i Bergen og én i Oslo. Hvordan fungerer det når dere ikke alle bor samme sted?

– Det går fint, vi bodde jo i samme by såpass lenge. Vi møtes en eller to ganger før en gig og spiller gjennom det. Ellers har vi forskjellige  prosjekter hver for oss også.

– Hva skjer fremover?

– Vi skal varme opp for Broen på Kvarteret. Fremover håper vi å spille litt utenfor Bergen også.

– Helt til sist. Hvorfor heter dere egentlig Shakai?

– Vi skulle søke på en støtteordning, og så gikk fristen ut samme kveld. Det eneste vi hadde igjen for å fylle ut søknaden, var navn på bandet. Vi hadde bare kalt oss «fint band» i sånn ett år… Eline ringte rundt til alle og spurte «hva skal vi hete?» og alle bare «vet’kje». Så da gikk hun desperat gjennom alle kjøkken-skuffene i kollektivet, og så lå det en sånn økologisk super-te eller noe der som het «Shacai» – Den hadde sånne acaibær fra Brasil, ikke sant. Eline leste feil, som «Shakai», så da bare bytta vi C-en med K etterpå. Og så fant vi ut senere at det faktisk betyr samfunn på japansk!

– Det var jo heldig! Men den ekte backstoryen er kjøkkenskuff, te, leste litt feil – og så betydde det noe veldig dypt i etterkant?

– Ja, du kan si at navnet fant oss mer enn vi fant det.