Studentparlamentsvalget nærmer seg i Bergen, og er det èn ting man kan slå fast på forhånd, så er det at valgdeltakelsen kommer til å være lav.

Og jeg har forståelse for alle de som ikke stemmer, for hvem bryr seg? Det er jo studentpolitikk.

Du har tross alt verre ting å tenke på. Som at studielånet ditt ikke strekker til. Etter at du har betalt for husleie, strøm, internett, pensum og det du trenger av mat er det ikke mye igjen. Så du har trolig en jobb ved siden av.

Men så var det studiet da. Du skal tross alt ikke bare overleve studietiden. Du har gjerne håp og forventninger til livet etter uteksaminering, men til det trenger du gode karakterer. Karakterer du må må bruke tid på å oppnå. Tid som du gjerne ikke har fordi alt annet, som kjent, stjeler den.

Som jobben du tvinges til å ta, eller de små tingene. Som at det står femti andre før deg i køen på helsestasjonen, de to timene du må sitte i et seminar styrt en seminarleder som åpenbart ikke har fått pedagogisk opplæring eller de minuttene du mister av forelesningen fordi foreleseren ikke har teknisk kompetanse nok til å åpne en Powerpoint.

Nå forventer du sikkert en tvist av typen, “Fortvil ikke! Dette er problemer studentpolitikerne kan løse for deg!” Men sannheten er at studentpolitikerne i seg selv, har liten makt.

Heldigvis er vi studenter en gruppe, og som alle andre grupper har vi noenlunde like interesser. I tillegg er vi sterke i kraft av å være mange.

Selvsagt. Du har hvitsnippene i Høyres Studentlag som skriker “hold kjeft og skaffe deg en jobb”, litt som en sur onkel, men jeg er ganske sikker på at de aller fleste kan være enige i at det hadde vært fint å kunne benytte tiden sin fullt på studier ved å få litt mer i studiestøtte.

Men bedre økonomiske kår får vi bare om vi tar dem. Politikerne kommer ikke til å gi det til oss frivillig, så vi må mobilisere og vi må hevde vår rett.

For å faktisk få til noe må vi gå sammen om å si at situasjonen i dag ikke er god nok. Ja, som enkelte aldri blir lei av å påpeke, vi er priviligerte, men vi tror det gagner både oss, så vel som resten av befolkningen, om vi blir gitt midlene vi trenger til å kunne fokusere på studier.

Vi må være en torne i politikernes side. Det må være ubehagelig for dem å ikke imøtegå studentenes ønsker. Dette er egentlig Norsk Studentorganisasjons jobb i dag, men hvem aner hvem de folka er?

Studentkampen er ikke synlig nasjonalt. Ingen snakker i riksdekkende media om studentenes manglende kjøpekraft. Det må det bli slutt på.

Venstrealliansen går til valg på mye, men først og fremst ønsker vi å være studentenes stemme. For selv om mye er bra, kan så veldig, veldig mye bli bedre.

Så stem på oss. Så skal vi i hvert fall love deg at vi skal lage litt lyd på dine vegne!