I 2012 presenterte et forskningsteam ved Berkeley Universitet en revolusjonerende måte å redigere gener på. Teknologien med det beskjedne navnet Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats (CRISPR), stammer fra bakteriers eget immunforsvar mot virus. CRISPR representerer et kvantesprang innen genredigering, og gjør det mulig å endre arvematerialet i mennesker, dyr og mat på et detaljnivå aldri sett maken til før.

CRISPR er også billigere, enklere, og mer presis enn tidligere genteknologi. I 2015 ble metoden kåret til årets vitenskapelige gjennombrudd i USA og av magasinet Science. Det ventes at fremskrittet vil belønnes med en Nobelpris.
Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie, mener du bør gjøre deg kjent med konseptet CRISPR først som sist, ettersom det sannsynligvis vil berøre deg i fremtiden – enten du vil eller ei.

– De siste årene har verktøyet blitt utviklet betraktelig. CRISPR er nå tatt i bruk utenfor laboratoriet og brukes i utvikling av matproduksjon. Selve teknologien endrer gener hos dyr og planter, og kan gi disse nye egenskaper eller gjøre de mer motstandsdyktige mot sykdommer, forklarer Bratlie.

Om mais og menn
Metoden er allerede prøvd ut i matproduksjon internasjonalt, og er blant annet brukt til å utvikle sopp som ikke blir brun like fort som nå, tomater som blomstrer raskere, mais som tåler tørke bedre og hvete som er resistent mot plantesykdommen meldugg. Det er også store forhåpninger til bruk av teknikken på mennesker, men det er ikke like lett å redigere mennesker som mais.

– Dette er veldig komplekst, og i første omgang er metoden lengst utviklet ved behandling av kreft. Ved siden av dette forskes det mye på bruken av CRISPR til å behandle blodsykdommer. På lang sikt håper vi også at metoden kan brukes til å kurere alvorlige, arvelige sykdommer som Huntingtons, sier Bratlie.

Det er allerede gjort en rekke forsøk på gris, med positive resultater som gir håp for fremtiden. Men Bratlie forklarer at selv om teknologien er banebrytende, er det fortsatt et stykke igjen før den blir tatt i bruk som behandling for folk flest.

I 2015 rystet Kina en hel forskningsverden da de tok steget fra å forske på gris, til å teste CRISPR-teknologien på menneskeembryo. Formålet med forsøket var å bruke CRISPR til å manipulere genet som forårsaker blodsykdommen ?-talassemi, og selv om embryoene ikke var levedyktige, var dette svært kontroversielt. De anerkjente vitenskapsmagasinene Nature og Science nektet å publisere forskningen på grunn av de etiske aspektene. Ole Frithjof Norheim, professor ved institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB, forklarer hvorfor genredigering av embryo er kontroversielt.

– Ved manipulering av embryo vil man få endring i arvematerialet, altså med konsekvenser for kommende generasjoner. Det er alltid viktig med en risikovurdering, og særlig må muligheten for irreversible endringer overveies nøye.

Altså vil en endring i ditt barns genom, kunne få uante konsekvenser for ditt eventuelle barnebarn. Skrekkscenarioet er at å fjerne et sykdomsgen kan føre til ny sykdom, eller at man uvitende påvirker andre egenskaper. Norheim anbefaler å være føre var.

– Hvis teknikken kan brukes til genterapi kan det få enorme konsekvenser for pasientgrupper som vi tidligere ikke har hatt behandlingsmuligheter for. Men all teknologi kan misbrukes, og det er viktig med årvåkenhet rundt bruken.

Bedre føre var

CRISPR-utvikler Jennifer Doudna ved Berkeley Universitet har advart mot forhastet progresjon i verktøyutviklingen. Hun vil ha en internasjonal samtale om CRISPR og anbefaler å fryse bruken på embryo inntil man vet konsekvensene fullt ut. Innen mange sektorer skjer det i dag drastiske skift i teknologien, blant annet i kunstig intelligens og droner. Nøkternheten og selvkritikken Doudna anmoder til, er ikke like tilstede i disse sektorene.

– Når en forsker som har bidratt til å utvikle metoden advarer mot forhastet bruk, er dette absolutt verdt å lytte til. Det gjelder særlig genredigering av embryo, sier Norheim.

Det har gått tre år siden Kinas embryoforsøk, og siden den gang har også amerikanske og britiske forskningsteam tatt i bruk CRISPR på mennesker. Etter en lang patentfeide mellom Berkeley og det rivaliserende Broad Institute, har nå bruksrettighetene blitt fordelt disse i mellom. Begge vil med tiden gi billige lisenser til forskerteam og klinikere.

– I utgangspunktet er dette en spennende teknologi som blir tatt i bruk mange steder og på mange områder, så dette bør anvendes hvis bruken blir tilstrekkelig regulert, sier Norheim.

Startup-selskaper med tung støtte fra venturekapitalister har iverksatt forskningsprosjekter med fokus på ß-thalassemi, i tillegg til en form for arvelig blindhet. Blodsystemet er lett tilgjengelig for CRISPR, og øyet har ikke et eget immunforsvar. Akkurat dette er viktig, fordi det nylig ble oppdaget at de fleste mennesker har egne antistoffer mot det funksjonelle proteinet i CRISPR-verktøyet, kalt cas9. Mennesker som frastøter seg cas9 får i beste fall ingen effekt av CRISPR, og derfor jobber forskerne nå med å omgå det menneskelige immunsystemet.

– De store forskningsgruppene internasjonalt er særlig aktive med CRISPR nå. For Norges del er spørsmålet hvor mye vi kan bidra på denne teknologien, som er i rivende utvikling i andre land for øyeblikket, sier Norheim.  

Tause embryo

Sigrid Bratlie er enig i at dette er en debatt som reiser store, etiske spørsmål.

– Kan man gjøre endringer man ikke vet konsekvensene av på et embryo som ikke har muligheten til å samtykke? I Norge er det ikke lov å gjøre arvelige endringer på et befruktet egg, og Bioteknologirådet mener dette forbudet bør opprettholdes. Det er likevel en del store, vitenskapelige organisasjoner som mener slike forsøk bør tillates eksperimentelt, og at det er lav risiko ved slike, sier hun.

Her til lands er ikke CRISPR-teknologien i seg selv regulert, men bruken av den er. Dersom teknologien brukes på planter og dyr er det regulert som GMO, men ved bruk på mennesker klassifiseres det som genterapi, som reguleres under bioteknologiloven. Nye endringer i Bioteknologiloven diskuteres på Stortinget nå, og Bratlie tror det vil skje endringer.

– Det var lite kunnskap om genterapi før, derfor ble dette strengt regulert. Nå vet vi mer, og det er viktig å ikke være for restriktive, slik at vi får brukt teknologien for det den er verdt. Det er et omfattende tema, og det er veldig viktig at bruken blir regulert riktig.

Utfordringene med å gjøre endringer i genmaterialet skaper flere etiske dilemma rundt CRISPR. Teknologien åpner ikke bare for å endre sykdommer og alvorlige genfeil, men også å redigere ufarlige, men uønskede egenskaper. Frykten er at vi tar et stort steg mot sorteringssamfunnet.

– Mange er redd for at om man kan ta bort sykdom så enkelt, kan det lede til å forbedre andre egenskaper som ikke er alvorlig, sier Bratli.

Født slik eller redigert slik?

En annen som har engasjert seg i dette aspektet, er moralfilosofen og samfunnsdebattanten Aksel Braanen Sterri. Han har tidligere skrevet at vi bør “omfavne CRISPR for å redusere lidelse”.

– Jeg synes utviklingen er lovende og kjempespennende. Går vi bare noen år tilbake hadde vi ingen aning om hvor langt vi ville ha kommet allerede.

Sterri anerkjenner at det er viktig å få på plass et rammeverk som sikrer trygg bruk av teknologien, men at de menneskelige behovene er viktigere.

– Det er en hel rekke etiske spørsmål knyttet til hvem som skal få lov til å bruke teknologien, til hvilket formål, og til hvilken pris. Jeg vil likevel si at vi har svært sterke grunner for å ta i bruk CRISPR så tidlig som mulig. Jo lenger vi venter med å ta i bruk en slik potent teknologi, jo flere mennesker vil måtte leve med sykdommer som gjør livene deres betydelig vanskeligere og kortere.

Sterri påpeker at det ikke bare er sorteringsspørsmålet som gir grobunn for etiske avveininger, men også bruken av CRISPR for medisinske formål.

– Skal foreldre med arvelige sykdommer få sette barn til verden uten genterapi? Og skal foreldre få full frihet til å genmodifisere barna sine? Skal folk få full frihet til å bruke Crispr til å eksperimentere med seg selv?

Sterri berømmer Sigrid Bratlie fra Bioteknologirådet for måten hun sprer kunnskap om mulighetene som ligger i CRISPR på.

– Tidligere synes jeg debatten i Norge i for liten grad handlet om hva vi ønsker å bruke denne teknologien til, altså det positive aspektet, og for mye om mer eller mindre spekulative skadevirkninger.

Bratlie på sin side ser mulighetene for et helt nytt nivå av redigering og tukling med evolusjonen, men viser til at folk flest ikke ønsker seg dette.

– En undersøkelse på dette gjort i USA, viste at blant vanlige folk syntes 2 av 3 at genterapi er greit så lenge det er snakk om sykdom, men ikke ved forbedring av andre egenskaper. Dette er holdninger vi tror gjelder i Norge også, sier hun.

Biologisk terror

I dag følger alle nasjoner sin egen lovgivning, uten noen internasjonal regulering av CRISPR. Dette kan virke skremmende med tanke på at noen nasjoner virker å være hakket mer liberale enn andre når det gjelder utprøving av ny teknologi, men Bratlie mener det ikke er grunn til panikk riktig enda.

– Det finnes visse typer retningslinjer. Det er for eksempel lov med kloning i noen land, men samfunnet aksepterer likevel ikke at det gjøres. Dette viser hvor viktig det er med gode, åpne diskusjoner om hvordan teknologi skal brukes.

Bratlie tror CRISPR vil kunne få enorm betydning, også for Norge.

– Jeg tror vi vil få en helt ny måte å behandle sykdom på. Globalt vil vi også se at CRISPR får stor betydning for produksjonen av mat, og om norske aktører vil være med på dette er et stort, politisk spørsmål. Det ligger et enormt potensiale i teknologien.

Bratlie påpeker samtidig at vi ikke kan være naive.

– Norsk lovgiving kan heller ikke basere seg på andre, men må gjenspeile våre egne etiske verdier. Det kommer til å bli utfordrende.

At CRISPR er i ferd med å bli et velkjent fenomen er det ingen tvil om. I arbeidet med denne artikkelen oppdaget vi at ingen ringere enn Jennifer Lopez i skrivende stund produserer en tv-serie i sjangeren “bio-terror” – ved navn “C.R.I.S.P.R.”. Vi gleder oss.