NSO: Hvem skal representere deg?
Vi har snakket med de to bergensstudentene som stiller som leder av Norsk studentorganisasjon.
10. april 2018

 

IDA AUSTGULEN (27)
Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO, utdannet grunnskolelærer fra HVL.

Ida Austgulen

Hvorfor stiller du som leder?

– Jeg stiller til valg fordi jeg vil være studentenes stemme i kampen for en trygg studiehverdag, og sørge for gjennomslag. Jeg motiveres av å jobbe i en dynamisk sektor, og jeg ønsker å lede studentbevegelsen retning av å bli premissleverandøren og sette dagsorden i studentsaker. Vi skal bli enda mer fremadrettet og synlig, og jeg vet hvordan jeg kan bidra til dette det neste året.

Hva er dine viktigste saker?

– At studentene blir hørt i kampen for en trygg studiehverdag. Trygge rammer rundt studietiden og et styrket lovverk rundt læringsmiljøet må på plass. At vi har fått lovfestet tilgang på studentombud skal ikke bli en hvilepute for politikerne. I år kommer Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, og jeg forventer politisk handlekraft for studenthelsen.

Hva skiller deg fra de andre kandidatene?

– Det er en egenverdi å få inn nye personer med nye tanker og ideer. Jeg som leder vil imidlertid bidra med perspektiver fra flere ledd i organiasjonen. Dette gjør at jeg ser hvor vi trenger å sette inn nye grep for videre utvikling og forbedring.

Hva vil du gjøre for å representere alle studenter?

– Mitt engasjement har ligget i utdanningssaker, med mål om å gjøre studentenes hverdag bedre gjennom arbeid lokalt og nasjonalt. Dette har gitt meg nyttig erfaring og god innsikt i utdanningspolitiske spørsmål på tvers av politiske og faglige felt, som gir meg et godt grunnlag for å representere en bred studentmasse.

Hvordan vil du øke NSOs gjennomslagskraft?

– Vi må forankre saker fra medlemmene våre gjennom organisasjonen og ut til politikerne – jo flere som føler eierskap til sakene, jo lettere er veien mot gjennomslag. Saken om lovfestet tilgang på studentombud for alle studenter er et godt eksempel på lokale tiltak som fester seg i nasjonalpolitiske vedtak. NSO får gjennomslag både i større og mindre saker. Dette kommer gjennom å være en tydelig stemme i møte med politikere og andre aktører, og ikke minst gjennom å være en aktiv deltaker i det offentlige ordskiftet med retorikk som treffer.

I dag bruker NSO nesten 10 millioner kroner i året på personalkostnader. Er det noe du vil endre?

– NSO lønner i dag politisk valgt ledelse og et sekretariat som sikrer kontinuitet og kompetanse i en organisasjon med store årlige utskiftninger i alle ledd. Jeg stiller ikke til valg for å gjøre noe med personalkostnadene i NSO.

Hva er de viktigste utfordringene for NSO fremover?

– I tiden fremover er det prekært å sørge for å ivareta prinsipielle verdier som lik rett til utdanning og at studentenes stemmer blir hørt. Jeg vil se en studentbevegelse som er mer proaktiv og nytenkende. I forrige stortingsperiode stod høyere utdanning i fokus. Nå skal vi jobbe videre for å sette dagsorden med tydelige bestillinger for en god og trygg studietid.

 

HÅKON RANDGAARD MIKAELSEN (26)
Leder i VT Vest, studerer Midtøsten-historie og sammenlignende politikk ved UiB.

Håkon Randgaard Mikaelsen

Hvorfor stiller du som leder?

– Vår generasjon er den første som får dårligere forutsetninger enn de før oss. Arbeidsmarkedet, boligmarkedet, og ikke minst klimaet er totalt forandret. Jeg tror kunnskap og utdanning er det viktigste vi kan utruste oss med for å møte en slik fremtid. Det er helt nødvendig at politikere sørger for et løft vår generasjon Den økonomiske utviklingen for norske studenter de siste 25 årene har ikke vært det. Her blir NSO vår viktigste stemme for å tale vår sak. Det vil jeg være med på.

Hva er dine viktigste saker?

– Først og fremst studentøkonomien. I dag er studiestøtten på omlag 106 000 kr. Sammenligner vi det med hva våre foreldre fikk i studiestøtte kommer vi svært dårlig ut. Studiestøtten har ikke er blitt kjøpekraftsjustert, vi får rundt 35 000 kr mindre i året å leve for enn de som studerte mellom 1976 og 1996. For å sette det i perspektiv tilsvarer det et halvt års husleie for mange studenter. Eventuelt tre vannsenger i året! Videre trenger vi en læringsmiljølov. Er det noe Giske, Tonning-Riise og Leirstein-saken har lært oss, er det at studenter trenger lovfestet rett til varsling. Studenters rettigheter er en vits i forhold til ansatte. Et steg i riktig retning blir derfor en læringsmiljølov for studenter.

Hva skiller deg fra de andre kandidatene?

– Jeg stiller mot tre andre utrolig dyktige folk. Men jeg kan i alle fall krysse puddefjordsbroen uten å vrenge paraplyen. Hehe.

Hva vil du gjøre for å representere alle studenter?

– Jeg sluttet med ungdomspolitikk for 12 år siden. Da gikk jeg vel på ungdomsskolen. Min bakgrunn er fra tverrpolitiske og ideelle organisasjoner. Den bakgrunnen tror jeg er en styrke i dette valget.

Hvordan vil du øke NSOs gjennomslagskraft?

– I dax18 på fredag var NSO i studio. Fredrik Solvang presenterte dagens leder av NSO som «representant for 200 000 studenter …  i alle fall på papiret». Han gjorde en glimrende debatt, men introduksjonen bringer oss rett til kjernen av organisasjonens utfordring. NSO må bli synligere for de organisasjonen representerer. Det vil øke organisasjonens legitimitet, noe jeg tror vil gi mer tyngde i forhandlinger.

I dag bruker NSO nesten 10 millioner kroner i året på personalkostnader. Er det noe du vil endre?

– Haha, er det én ting jeg har lært av å jobbe politisk med NHH-studenter er det at alt kan effektiviseres. Vi får se, kanskje det er noe landsmøte vil diskutere.

Hva er de viktigste utfordringene for NSO fremover?

– I hvilken grad nedskalering av oljeindustrien vil påvirke norsk økonomi. Konsekvensene av at studiestøtten har blitt såpass mye mindre verdt er at studentene må jobber for å studere. Vi må heve studiestøtten uavhengig av hvordan det går med norsk økonomi. Det er en utfordring. Det handler om forutsetningene til alle som vil studere til å forme egen fremtid.