Da De Underjordiske sist var i Bergen gikk de under jorden med konsert på Hulen 1. April 2016. Stoff hadde da et lettbent møte med danskene som da spilte i Bergen for andre gang på få måneder. Skulle Norge bli et andre hjem for de danske drenger? Eller skulle det bli starten på en ny æra med dansk herredømme i fjellapelandet med det leskende drikkevann?

I tiden da vårt rendezvous fant sted var koblingen til Norge, og da særlig Bergen, sterk. Tiden har flydd siden den bergenske samarbeidspartneren Klangkollektivet, R.I.P, så vakkert avleverte sin svanesang og vandret hen i den evige evighet. Noe må forgå, men samtidig består denne psych rock-kvintetten i et slags skjæringspunkt mellom en ­nordisk urbankultur med internasjonalt søke­lys og bleke farger i berg, sand, fjell og snø. Det klinger av ­nettopp dette hos De Underjordiske. Albumtittelen skaper også et godt bilde av dette: «Flænger i luften». Selvsagt kan man høre et tydelig nikk tilbake til den gyldne tid for kunstrocken på slutten av 60-­tallet, men De Underjordiske er ikke ­senti­mentale i sin retrospeksjon. De skriver og komponerer for nåtiden.

De inviterer deg aldri inn som ­lytter slik som med popens hooks eller lignende virkemidler. Denne ­musikken bare eksisterer. Om du ikke ønsker å bli med ut i det store åpne klanguniverset deres er det ikke noe problem. Det ­opphører ikke å eksist­ere for det. De Underjordiske gjør seg aldri kost­bare. Det er ukomp­lisert musikk, men den er ekstremt effektiv. Man får rett og slett jævlig lyst å se dem live. Flænger i luften skaper en veldig god forventning og forestilling om hvordan det må være å se dem live. Det har jeg ikke gjort enda, og jeg kjenner nå på en trang for nettopp å oppleve det.

Om man drar på Spot festival i Århus i begynnelsen av mai, eller Roskildefestivalen er det foreløpig de beste mulighetene for å gjøre slutt på en trang som du kanskje vil dele med meg etter å ha hørt «Flænger i Luften». Om ikke håper vi på en invitasjon til en av byens scener.