Filosofisk ikke-quiz
Enkelte ikke-problemer har dominert filosofisk diskurs siden Platon. Har du det som trengs for å legge debatten død?
26. september 2018
  1. Hva er meningen med livet?

Det kommer an på hvem du spør på vegne av og hva du legger i «mening». Hvis du sikter til elementer som planer, hensikter eller opplevelser av meningsfullhet, er det noe mennesker har, og universet som helhet ikke har. Hvis du spør om hva som er hensikten med liv for universet, er spørsmålet meningsløst; hvis du derimot spør om hva som gir mennesker en følelse av meningsfullhet, er spørsmålet trivielt (men viktig).

  1. Finnes det en gud?

Nei. Jeg kunne ha kvalifisert svaret, men vi pleier ikke kreve kvalifiserte grunner for ikke å tro på hypoteser det ikke finnes evidens for.

  1. Er det mulig for ikke-troende å begrunne moral uten Gud?

Usikkert, men det er i hvert fall ikke mulig å begrunne moral med Gud. Hvis Gud bestemmer hva som er godt, er moral arbitrært og uavhengig av hvordan verden er; hvis Han bare forteller oss hva som er godt i kraft av hvordan verden er, kunne vi oppdaget moralske fakta på egenhånd, og de har dermed ikke autoritet i kraft av at Gud forteller oss dem.

  1. Hvorfor skjer dårlige ting med gode mennesker?

Fordi verden er styrt av tilfeldigheter.

  1. Det har vært et vulkanutbrudd utenfor Lillevik. Jon-Kåre føler urettmessig skam for at han ikke stanset utbruddet, og har derfor plukket opp og fjernet alle lavarestene for hånd. To hundre år senere dukker spøkefuglen Johnny-Petter opp. Uten kjennskap til det opprinnelige utbruddet bestemmer han seg for å legge ut kunstige lavasteiner av isopor for å lure Lilleviks innbyggere. En av disse, Peder Ås, ser «steinene» og konkluderer, helt riktig, med at det har vært et vulkanutbrudd for rundt to hundre år siden. Er dette kunnskap?

For en sinnssyk problemstilling. Kunnskap er kontekstuelt, ikke-binært og fuzzy.

  1. Hva hvis vi alle sammen er koblet sammen i en stor datasimulering som vi tror er virkelig, mens vi egentlig er lemløse blobber som ligger i tanker koblet til dioder i et annet solsystem?

Ja, hva?

  1. Nei, jeg vet ikke helt, men det hadde jo vært spennende …

  1. Men hvordan kan vi vite at noe sånt ikke er sant?

Det kan vi ikke være sikre på, men det er jo ikke en spesielt god forklaring på noe som helst.

  1. Finnes det sjeler?

Nei.

  1. Hva skjer når vi dør?

Hjernen vår slutter å fungere, vi har ikke lenger bevisste opplevelser, og kroppen spises opp av sopp.

  1. Anders lever før molekylærstrukturen til vann ble oppdaget. En dag våkner han ikke i sin egen seng på jorden, men i en identisk seng på planeten Schmorden, mange lysår unna. Schmorden er identisk med jorden på nesten alle måter. Det samme gjelder schmenneskene som befolker den; faktisk kaller de selv planeten sin for jorden, de kaller seg selv mennesker, Karl Johan er konge av Norge og Sverige, og så videre. Men det er én forskjell: Schmorden har ikke vann, men schmann, en på jorden hittil uoppdaget kjemisk forbindelse som har nøyaktig de samme egenskapene som vann, men en helt annen sammensetning. Anders blir vekket av sin dobbeltgjengersamboer Petrine (eller Schmetrine, i vår lingo) som spør om han har lyst på et glass vann. Han svarer ja. Hun rekker ham et glass schmann. Har Anders snakket om vann eller schmann?

Han tror det er det samme. Ingen av personene i tankeeksperimentet tror noe annet.

  1. Men eksperimentet beviser at meningen i ord ikke bare kan være i folks hoder!

Nei, det gjør det ikke. Det viser bare at vi noen ganger må revidere definisjoner i lys av nye oppdagelser.

  1. Kunne det eksistert filosofiske zombier, altså vesener som ser ut som og oppfører seg akkurat som mennesker, men ikke har bevisste opplevelser?

Nei. Hvis filosofiske zombier kunne finnes i naturen ville vi ha vært det, siden det helt klart er mer energieffektivt.

  1. Har vi fri vilje?

Det kommer igjen helt an på hvordan du definerer begrepene. Hvis du for eksempel mener at atferden må være determinert av fysiske prosesser i kroppen (eller hjernen), er vi åpenbart frie; hvis du for eksempel mener at atferden ikke kan være determinert av fysiske prosesser overhodet, er vi åpenbart ufrie. Hvis du legger vekk ytterpunktene og i stedet konsentrerer deg om for eksempel i hvor stor grad vi er determinert av intensjonelle prosesser i vår egen kropp, og ser dette som et landskap der både instinkter, naturhendelser og andre mennesker påvirker hvor stor frihet vi har, nærmer du deg et genuint interessant spørsmål.

  1. Wææh, komplisert, bare svar raskt på om vi har fri vilje eller ikke.

Nei.