Lev mer bærekraftig på studentbudsjett
Det er på tide at vi bryter den imaginære terskelen som sier at det å leve miljøvennlig er uoppnåelig.
25. oktober 2018

Den siste rapporten fra FNs klima­panel informerte oss om at individuell innsats faktisk kan gjøre en forskjell i kampen mot klima­endringene. Ser du litt lyst på det, betyr det at du er mer enn bare én dråpe i havet! Føler du deg trigget til å ta del i moder jords viktigste dugnad, men vet ikke helt hvor du bør begynne? Begynn her, med våre tips til å leve miljøvennlig uten at studentbudsjettet sprenger. Nå kan du trygt la klima-klokken slutte å slumre, for det å spare både penger og miljø samtidig er mulig!

1. Fra holdning til handling med gjenbruk
Noe av det første som må til er å innse at hver og en av oss kan gjøre en forskjell i hverdagen – i de daglige valgene – hver gang vi handler. Start med enkle bytter som gjenbruksposer fremfor engangsposer, bambus-tannbørste fremfor plast-tannbørste og gjenbruksflaske fremfor flaskevann fra butikken. Prokrastiner ikke lenger, bare gjør det – og se hvor givende det kan være!

2. Kjøp etter behov og kjøp brukt
Dagens kjølige konsummønster holder kjøperne distansert fra kilden til produktene. Litt mer fundering og litt mindre shopping gir større rom for opplevelser, tid, penger og ­energi. Spør deg selv: trenger jeg dette? Nordmenn handler mer enn 15 kg klær i året, og ressursbruken i industrien er enorm. Til produksjonen av én bomullsgenser går det ca 10 000 liter (!) med vann. På loppemarked, appen Tise, finn.no og gjenbruksbutikker som Second Love og Slit ‘an, kan du finne mye fint til en brøkdel av butikkprisen. Et nytt handlemønster kan virkelig gjøre en forskjell!

3. Kvalitet fremfor kvantitet
Ansvarlig konsum og produksjon er bærekraftsmålet vi scorer lavest på i Norge, og en nordmann produserer i gjennomsnitt 430 kg søppel i året. Å kjøpe det første og billigste er sjeldent lønnsomt i lengden. Ved å investere i ting som varer, kan du spare både penger og miljø. Bytt ut halogener med LED-pærer, den forsettlige bruk-og-kast- barberhøvelen med en evigvarende barberhøvel i stål og engangs kaffefilter med flerbruks kaffefilter. Til dere blødende damer, bruk tøybind eller mens­kopp. Koppen er miljøvennlig og kan brukes i tolv timer uten problemer. Digg.

4. Unngå å kaste ved å kjøpe akkurat det du trenger
En tredjedel av maten vår havner i søpla, og vi kjøper ofte dobbelt opp. Hva med å ta et bilde av det du har i kjøleskapet før du handler så du vet hva du har? Videre er det omtrent én million enslige her i Norge, og mye av maten kommer i familiefor­pakninger. Ved å kjøpe i løsvekt/akkurat det du trenger kan du unngå råtne og utgåtte varer i 
kjøleskapet . I tillegg kutter du emballering og bidrar til å redusere etterspørsel og bruk av engangsplast og -papp. I Bergen kan du kjøpe varer i løsvekt hos zero waste-kolonialene Råvarene og Reindyrka.

5. Spis med hodet
18% av klimautslippene ­kommer fra jordbruk der en stor del av arealet går til kjøttproduksjon. Kalkuleringer viser at en 300 grams biff i uka har et større karbonavtrykk enn en flytur mellom Oslo og Trondheim. Ved å velge mer lokalt, vegetarisk eller vegansk får du ikke bare god samvittighet, men også tilgang til fantastisk god og næringsrik mat som gjør kroppen godt. Husk at hovedpoenget ikke nødvendigvis er å bli hundre prosent veganer, men å holde et bevisst og balansert kosthold som gagner både sinn og samfunn.

6. Inspirer, og la deg bli inspirert
Selv om du alene ikke har makt til å fikse klimaendringene, så har du ­muligheten til å påvirke menneskene i livet ditt. Du kan for eksempel ­dulte folk til å ta mer miljøvennlig valg ved å gi dem en utfordring. Har du funnet et miljøvennlig produkt du tror venner kan like? Del dine funn! Skulle du selv trenge litt ­inspirasjon så er zerowastenorge.no, gronare­kvardag.no og spisoppmatendin.no eksempler på bloggere som viser at det kan være enkelt å gjøre en forskjell. Og husk at i lag med andre miljøforkjempende krefter så kan din individuelle innsats sende beslutningstagere i riktig retning, og sammen er dere plutselig dråper i havet med ytterst betydningsfulle ringvirkninger.