I solsteiken tidlig juli, den ­sommeren høyere makter velsignet oss med godt vær, blir Stoff bedt om å sjekke ut Freakforum. Dette er en chatte-arena om alt fra politikk, rusmidler, programmering, pyro-prat og urban exploring. Vi er ute etter sistnevnte. En kjede av klikk fører oss til fanen UrbEX Bergen. Vi skumleser gjennom ­engasjert gutteprat om ­pornoblader ­funnet i en gammel bolig, ­forfalne ­industribygg og tunneler som går tvers ­gjennom bykjernen. Brukernavnet Preben_den_Kule tipser resten av undertråden om at naboen til ­sentralbadet i lengre tid har hatt åpne dører. Fra verftets vannkant kan vi nærmest se høyblokken vinke. Vi rasker sammen solbriller, pølsebrød og setter kurs sør-øst, mot sentrum.

Tomme lokaler
Design og Arkitektur Norge (DOGA), har de siste to årene vært aktuell med prosjektet Levende­ ­lokaler. Flere norske byer viser ­tendenser til at handel trekkes inn i kjøpesentre, offentlig virksomhet flyttes ut av byen og kontorer klynges sammen. Dette resulterer i tomme lokaler og sentrumsdød.

Thomas Cook, bylivskoordinator og rådgiver hos byarkitekten, setter egne ord til situasjonen i ­debattinnlegget «Fyll de tomme lokalene med liv!» i Bergens Tidende 6. september 2018. Han tydeliggjør ansvaret som ­ligger på bygningers første etasjer. Fotgjengeren burde føle seg som en deltaker i byrommet, ikke vandre blant tildekkede fasader. Cook har sammen med arkitekt Knut Andreas Knutsen og Christine Hvidsten fra Plan- og bygningsetaten kartlagt og dokumentert tomme næringslokaler i Bergen sentrum.

I dokumentasjon ­­pekes Komediebakken 11 ut som et av de tomme næringslokalene. Det svære bygget runder hjørnet ved Komediebakken og Baneveien. Drøye syv etasjer av betong og glass speiler seg i glansen av en av byens mer sentrale beliggenheter. Tross dette har bygget stått tomt de siste ti årene. Eieren, Ole Jan Strønen, forsøkte for fem-seks år ­tilbake å renovere om til hotell-bruk. Planene gikk i grus, og lokalet har de siste årene fungert til diverse ­korttidsutleie, ­ellers tomme vinduer.

Tvilen følger meg opp til ­inngangspartiet og vi blir ­overrasket når døren gir etter. Vi smetter inn. Alt inventar er røsket ut, og ­elektronikken tyter ut av betongen. Ryktene tilsier at kjelleren er blitt brukt til rave i tide og utide. Den ser for mørk ut til å virke forlokkende. Vi trasker videre oppover.

Øyeblikksbilde 2018
DOGAs prosjekt tar for seg tre ­pilotkommuner, Arendal, Lærdal og Tromsø, med inngrep for å skape liv i tomme lokaler og revitalisere sentrumsområder

– Bergen har ikke en døende bykjerne, slik pilotkommunene i prosjektet Levende lokaler viser tendenser til. Likevel ville vi ta ­problemstillingen på alvor og sjekke om den er aktuell i egen by, sier Cook.

Dokumentasjonen viser et ­øyeblikksbilde fra sommeren 2018, av situasjonen i byens mest ­sentrale strøk. Avgrensingen går fra Strømgaten i sør, Nygårdsgaten i vest, Strandkaien i øst og Teatergaten i nord. Det ble da dokumentert 40 tomme lokaler.

– Når man finner 40 tomme lokaler midt i smørøyet, så kan man anta at det er mellom 150 og 200 i resten av sentrum. Det neste steget ville vært å kartlegge større deler av Bergen sentrum, Sandviken, Nordnes, Møhlenpris og Danmarksplass. Vi har bare pirket i overflaten, sier Cook.

DOGA og By- og region-­forskningsinstituttet NIBR har etter to år lykkes med å fylle alle tomme l­okaler i de tre kommunene. Ved å tilføye nye impulser, fra grendehus, til ­verksteder, arbeidsplasser, ­butikker og drivhus, igangsettes ­aktiviteter og nytt liv i gatene.

Finn.no/kulelokaler
DOGA sin vandreutstilling Levende Lokaler! Fra sentrumsdød til sentrumsglød har, sammen med dokumentasjonen av Bergen s tomme næringslokaler, stått utstilt i byarkitektens ­kontor flere uker. Etter et par åpne møter og ­debattinnlegget i Bergens Tidende forteller Cook om et svært engasjement.

– Vi har samlet en liste med mange, mange mennesker som er interessert i å bidra videre på et eller annet vis, sier Cook.

I etterkant av utstillingen har ­byantikvaren, byarkitekten og flere arkitektkontor arbeidet sammen med problemstillingen. Bergen næringsråd har også sett ­prosjektet som svært aktuelt for sitt nettverk. Det samme gjelder en rekke ­kunstnere og ulike ­kulturelle ­aktører. – Resultatet av ­kartleggingen vil mest av alt fungere pedagogisk. Hovedbudskapet skal være å ­belyse hvor mye som står tomt og kartlegge de ubrukte ressursene, sier Thomas Cook.

Det er fortsatt uklart hvilken vei prosjektet tar herfra. Om det er byarkitekten som skal være et ­mellomledd, eller om ansvaret ­flyttes over til en interessegruppe, er uavgjort. Det å formidle kontakt mellom de som ønsker å gjøre noe og de som eier lokalene er likevel noe Cook tydeliggjør at bør settes i system.

– Det er ikke vår oppgave å være finn.no for kule lokaler. Vi driver med offentlig forvaltning, og kan ikke samtidig være en aktør for næringsutleie.

Stoff forteller Cook om Komediebakken 11, naboen til Sentralbadet.

– Det bygget har stått tomt i omtrent ti år. Da jeg var 18 år jobbet jeg der i femte etasje som telefonselger. Siden den gang har det ikke vært noe fast bruk av bygget, sier Cook.

41 til 40 på 4 år
Tilbake i 2014 uttrykket ­sentrumsleder Steinar Kristoffersen seg om mangelen på levende ­lokaler i Bergens sentrale gater. Det ble telt 41 tomme butikklokaler i de typiske handelsområdene i Bergen sentrum. Tellingen ble utført av Eiendomsmagasinet.
I Bergens Tidende peker Kristoffersen på utfordringen av å drive butikk andre steder enn Torgallmenningen.

– Jo lenger bort fra Torgallmenningen man kommer, jo vanskeligere er det. Vågsbunnen trekkes av mange frem som et eksempel på et område hvor man har lykkes å drive butikk. Det er ikke tilfellet, for det står tomme lokaler der overalt. Det samme gjelder Nøstet, sier Kristoffersen til Bergens Tidende i deres artikkel «41 butikklokaler står helt tomme», fra september 2014.

Dette er tanker med like sterk ­relevans den dag i dag. Kristoffersen nevner også problematikken ­relatert til kjøpesentre plassert utenfor byen. Dette tvinger butikker, og derfor mennesker, ut av bysentrum, og ­resultert i en utfordring for de ­mindre butikkene i sentrum. Dette er samme tendenser DOGA har jobbet med de siste to årene for å motvirke sentrumsdød.

Alternativ bruk
At lokaler står tomme er ikke bare tap av byliv i egen bygningskropp, men smitter ofte over på naboer og omkringliggende forhold. Et tomt lokale blir fort to, som blir til fire.

Cook legger vekt på at aktivitet i byggene skaper tilhørighet og ikke minst inspirasjon til å gå i byen. Aktivitet i første etasjer er også kriminalitetsforebyggende, ved at man har flere øyne som passer på hva som skjer ute på gaten.

Det å åpne opp for korttidsutleie kan være en løsning for å holde liv i lokaler som står tomt i bestemt eller ubestemt tid. Matmarkedet Papirøen i København er et godt eksempel på hvordan man kan ­utnytte ventetiden i en byggeprosess. Området er ­regulert til utbygging av bolig og næring, en prosess som ofte tar opp mot ti år å få lov å starte. Ved å plusse på fem år ekstra, har ­arealet blitt disponert til matmarked, der millioner har kommet for å spise streetfood. Dette tjener ikke bare initiativtakerne, men også utbyggerne. Det skapes gode assosiasjoner og en relasjon til plassen allerede før byggestart.

Sofar Sounds og Bit Teatergarasjen Prøverommet er begge ­eksempler på nomadiske konsepter. Begge benytter seg av ulike ­lokaler, der man gjerne innfører en annerledes bruk. Sofar Sounds tar i bruk utradisjonelle ­steder som konsertlokale, gjerne hjemme i noens stue. Bit Teatergarasjen Prøverommet presenterer musikk, performance, teater, film og lignende i ulike visningsrom.

Husokkupanter
Eiendomsinvestor Ole Jan Strønen eier Komediebakken 11 og Baneveien 16 samt hele Jonsvollskvartalet. Sistnevnte stod tomt i lengre tid og ble gjentatte ganger okkupert av ­boligaktivister i perioden 2003-2005. Aktivistene beskrev husokkupasjon som en sikkerhetsventil og nødrett for ­boligløse, som på den tiden talte over to tusen mennesker. De mente de tomme byggene symboliserte neglisjeringen av bydelen Nøstet, og å bosette husene var en måte å ta vare på nærmiljøet.
Juni 2005 ble et av husene i Jonsvoll Kvarterer okkupert av 10-15 ­ungdommer fra Boligaksjonen. En liten uke senere ble de fjernet av politiet, før de natten etter okkuperte huset nok en gang. Politiet kom igjen for å kaste ut ­aksjonistene, siden fem av dem måtte heises ned fra ­taket ved hjelp av brannbil. Plakater med teksten «Det skal bo folk i husene» dekorerte fasaden til bygget. Strønen endte opp med å rive bygningene i Jonsvollskvartalet, og solgte arealet til Sparebanken Vest i mai 2007.

Strønen eier Hotell Oleana på Øvre Ole bulls plass, som ble åpnet i 2015. Knappe to år tidligere åpnet han Hotell No. 13 på Torgallmenningen. Komediebakken 11 og Baneveien 16 skal nå bygges om til hotell.

– Jeg har fått rammetillatelse. Foreløpig er det uklart hvem som skal drive hotellet. Planen er 130 hotellrom, sier Strønen til Bergens Tidende i deres artikkel «– Vi kjører på! Her er planene for 1000 nye ­hotellrom i Bergen 2019/20», fra mars 2018.

Komediebakken 11
Det er tydelig at Komediebakken 11 med sin åpne inngangsdør har forlokket flere. Tomme ølbokser, grafitti og spraybokser ligger henslengt i de ulike etasjene. Resten av dørene er også åpne. Det samme gjelder flere takluker. Så der sitter vi, på taket av bygget som konkurrerer om å rekke høyest på tå i sentrumskjernen. Vi kjenner igjen utsikten fra en av musikkvideoene til Hester V75. Sentralbadet i sidesynet, fjorden i front. Alle de små trehusene ligner legoklosser fra syvende etasje. Det samme gjelder strekmenn som passerer oss tjue og noen meter ned.