Debatt Tre kule Quiz Løst gjenfortalt Under beltestedet
SAMFUNNSTOFF
Eksklusivitetens fall
20.11.2018

Et tidligere eksklusivt plagg har blitt tilgjengelig for mannen i gaten. Har genseren med kleshenger blitt et offer for bruk-og-kast-samfunnet?

Ved et kjapt søk på gjenbruks-applikasjoner som Tise eller Finn, vil man få opp utallige klesplagg, i varierende fasonger og ­størrelser. De siste årene ser man også at ­spesifikke plagg dukker hyppigere opp enn andre. Dette er gjerne plagg som kommer fra kjente merker, og som har fått mye publisitet i ­sosiale medier. Et kroneksempel er det norske merket Holzweiler. Merket startet produksjonen i 2012, med ­luksuriøse skjerf, både i kasjmir, ull og silke. Skjerfene hadde ulike mønstre, men var lett ­gjenkjennelige for det motebevisste øyet. På mange måter overtok Holzweiler det ­svenske Acne-skjerfets posisjon, og ble snart allemannseie til tross for den stive prislappen. Holzweiler utviklet seg videre fra suksessen, og lanserte i 2014 en egen kles­kolleksjon. Klærne har enkle snitt, er elegante, og gjøres interessante ved bruk av fargerike prints.

Kjøp og videresalg
Mange har nok lagt merke til logoen som er formet som en ­minimalistisk kleshenger. Da denne først kom virket den revolusjonerende. Den var liten, ikke for fremtredende, men så utrolig kul. Den dukket opp på gensere, t-skjorter, på Gigi Hadid, og på Instagram. Genserne ble ­sluppet i små ­opplag. En svart, en gul, en lilla. Ulike ­farger ­basert på de ulike ­sesongene. Stadig nye. Freshe. Eksklusive. De var fortsatt ikke tilgjengelig for ­mainstream-kulturen. Så ble ­logoene forstørret, og ­genserne enklere å få tak i. Etterhvert som genserne flyttet inn i stadig flere hjem dukket disse, etter engangsbruk, opp på Tise. Prisen: en tusing. Ordinær pris: 1500 kroner. «Pent brukt. Ingen skader. Fremstår som ny.»

Men hva får folk til å betale i underkant av 2000 kroner, for så å selge plagget etter én gangs bruk? Har vi kanskje blitt så påvirket av sosiale medier, at det holder å poste ett bilde av en genser før man blir lei, og streber etter noe nytt? Dette gjør at Tise i stor grad bidrar til kjøp-og-kast-samfunnet vårt. Virker ikke applikasjonen da mot sin originale hensikt, som er å gjøre verden litt mer bærekraftig og grønn? Ikke bare blir det lettere å gjøre et «feilkjøp», men denne usunne trenden ødelegger også for merkevaren. Når en vare blir altfor tilgjengelig så forsvinner eksklusiviteten. Etterspørselen faller, og plagget blir basic. Mainstream. Også det danske merket Ganni har blitt offer for engangsbruket, og man finner en rekke av omslags­kjolene deres på applikasjonen.

Stort underskudd
Dere husker Michael Kors? ­­Og­ ­veskene som alle ville ha. De som hang over skuldrene til enhver jente på videregående skole. Avisoppslagene om luksusvesker kontra skolesekker. Allerede i 2015 ble det fastslått at varemerket hadde mistet statusen som et av verdens kuleste merker. Grunnen? Overeksponering hos ­allmennheten. Man ønsker ikke å møte på ti ­andre med akkurat samme veske eller genser. Et annet problem var ­knyttet til pris: Michael Kors ­hadde en ­rekke underkategorier, som solgte rimeligere produkter. Dette gjorde merket enda mer tilgjengelig, og er også prisklassen Holzweilers produkter ligger i. Som et ­resultat av sin strategi møter Michael Kors i dag på en rekke utfordringer. De norske butikkene går med stort ­underskudd, og generelt i Europa er salgstallene lave.

En annen taktikk
Britiske Burberry står i kontrast til merkene over, og bruker en helt spesiell taktikk for å beskytte merkevaren. Overskuddsprodukter, klær og parfyme, brennes i stedet for å bli solgt til redusert pris. På denne måten opprettholder merket en viss eksklusivitet ved at varene ikke havner på salg, samtidig som det blir vanskeligere å få tak i, da produktene kun er tilgjengelig i en gitt periode.

Men selv om Tise gjør det lettere å selge klesplagg videre, og dette kan oppmuntre til å kjøpe mer, er de miljømessige konsekvensene langt verre med Burberrys praksis. En ­løsning for å redusere forbruket vårt, vil være å fokusere mer på å skape sin egen «capsule wardrobe». Dette er en slags basisgarderobe, som baserer seg på ens personlige stil. Dette gjør at man i mindre grad kaster seg på trender, men heller bygger opp en garderobe med plagg man kan bruke sesong etter sesong. Og om du virkelig ønsker deg en genser fra Holzweiler, så tenk deg godt om. Vil du fortsatt bruke denne om ett år? Hvis ikke, la være å kjøpe den.

SAMFUNNSTOFF
Eksklusivitetens fall

Et tidligere eksklusivt plagg har blitt tilgjengelig for mannen i gaten. Har genseren med kleshenger blitt et offer for bruk-og-kast-samfunnet?

Ved et kjapt søk på gjenbruks-applikasjoner som Tise eller Finn, vil man få opp utallige klesplagg, i varierende fasonger og ­størrelser. De siste årene ser man også at ­spesifikke plagg dukker hyppigere opp enn andre. Dette er gjerne plagg som kommer fra kjente merker, og som har fått mye publisitet i ­sosiale medier. Et kroneksempel er det norske merket Holzweiler. Merket startet produksjonen i 2012, med ­luksuriøse skjerf, både i kasjmir, ull og silke. Skjerfene hadde ulike mønstre, men var lett ­gjenkjennelige for det motebevisste øyet. På mange måter overtok Holzweiler det ­svenske Acne-skjerfets posisjon, og ble snart allemannseie til tross for den stive prislappen. Holzweiler utviklet seg videre fra suksessen, og lanserte i 2014 en egen kles­kolleksjon. Klærne har enkle snitt, er elegante, og gjøres interessante ved bruk av fargerike prints.

Kjøp og videresalg
Mange har nok lagt merke til logoen som er formet som en ­minimalistisk kleshenger. Da denne først kom virket den revolusjonerende. Den var liten, ikke for fremtredende, men så utrolig kul. Den dukket opp på gensere, t-skjorter, på Gigi Hadid, og på Instagram. Genserne ble ­sluppet i små ­opplag. En svart, en gul, en lilla. Ulike ­farger ­basert på de ulike ­sesongene. Stadig nye. Freshe. Eksklusive. De var fortsatt ikke tilgjengelig for ­mainstream-kulturen. Så ble ­logoene forstørret, og ­genserne enklere å få tak i. Etterhvert som genserne flyttet inn i stadig flere hjem dukket disse, etter engangsbruk, opp på Tise. Prisen: en tusing. Ordinær pris: 1500 kroner. «Pent brukt. Ingen skader. Fremstår som ny.»

Men hva får folk til å betale i underkant av 2000 kroner, for så å selge plagget etter én gangs bruk? Har vi kanskje blitt så påvirket av sosiale medier, at det holder å poste ett bilde av en genser før man blir lei, og streber etter noe nytt? Dette gjør at Tise i stor grad bidrar til kjøp-og-kast-samfunnet vårt. Virker ikke applikasjonen da mot sin originale hensikt, som er å gjøre verden litt mer bærekraftig og grønn? Ikke bare blir det lettere å gjøre et «feilkjøp», men denne usunne trenden ødelegger også for merkevaren. Når en vare blir altfor tilgjengelig så forsvinner eksklusiviteten. Etterspørselen faller, og plagget blir basic. Mainstream. Også det danske merket Ganni har blitt offer for engangsbruket, og man finner en rekke av omslags­kjolene deres på applikasjonen.

Stort underskudd
Dere husker Michael Kors? ­­Og­ ­veskene som alle ville ha. De som hang over skuldrene til enhver jente på videregående skole. Avisoppslagene om luksusvesker kontra skolesekker. Allerede i 2015 ble det fastslått at varemerket hadde mistet statusen som et av verdens kuleste merker. Grunnen? Overeksponering hos ­allmennheten. Man ønsker ikke å møte på ti ­andre med akkurat samme veske eller genser. Et annet problem var ­knyttet til pris: Michael Kors ­hadde en ­rekke underkategorier, som solgte rimeligere produkter. Dette gjorde merket enda mer tilgjengelig, og er også prisklassen Holzweilers produkter ligger i. Som et ­resultat av sin strategi møter Michael Kors i dag på en rekke utfordringer. De norske butikkene går med stort ­underskudd, og generelt i Europa er salgstallene lave.

En annen taktikk
Britiske Burberry står i kontrast til merkene over, og bruker en helt spesiell taktikk for å beskytte merkevaren. Overskuddsprodukter, klær og parfyme, brennes i stedet for å bli solgt til redusert pris. På denne måten opprettholder merket en viss eksklusivitet ved at varene ikke havner på salg, samtidig som det blir vanskeligere å få tak i, da produktene kun er tilgjengelig i en gitt periode.

Men selv om Tise gjør det lettere å selge klesplagg videre, og dette kan oppmuntre til å kjøpe mer, er de miljømessige konsekvensene langt verre med Burberrys praksis. En ­løsning for å redusere forbruket vårt, vil være å fokusere mer på å skape sin egen «capsule wardrobe». Dette er en slags basisgarderobe, som baserer seg på ens personlige stil. Dette gjør at man i mindre grad kaster seg på trender, men heller bygger opp en garderobe med plagg man kan bruke sesong etter sesong. Og om du virkelig ønsker deg en genser fra Holzweiler, så tenk deg godt om. Vil du fortsatt bruke denne om ett år? Hvis ikke, la være å kjøpe den.

Neste artikkel
Lokøy